Kort oppsummert
-
Fire unge menn diskuterer maskulinitet og forbilder etter å ha sett filmen «Et portrett av en forvirret far».
-
Filmen utforsker en fars kompliserte forhold til sin sønn, som trekkes inn i Andrew Tates verden og «hustle»-kultur.
-
«Hustle»-kulturen oppmuntrer unge menn til selvforbedring, men kan også føre til radikalisering på nett.
-
Paneldeltakerne reflekterte over hvordan ulik bakgrunn påvirker maskulinitetsidealer og valget av forbilder.
-
Produsenten er overrasket over at filmen, laget for foreldre, også treffer ungdom så sterkt.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av våre journalister
Hvem er forbildene til unge menn? Og hva vil det si å være maskulin?
Dette er spørsmål mange lurer på, men som det kan være vanskelig for andre enn unge menn å svare på.
Fire gutter med ulik bakgrunn, men også mye til felles, fikk i dag diskutere dette.
Fra venstre: Sigurd Strand (17), Daryan Talb Asaad (18) Andreas Sætre Meling (18) og Ion Ludvig Brockmann Brandtsegg (18) diskuterte
En rastløs gutt og forvirret far
Fredag morgen fikk fire videregående klasser en annerledes start på dagen.
I samarbeid med Kosmorama, Upolert ved Trondheim Folkebibliotek og Adresseavisens Debattklubben fikk de se en film som har gjort inntrykk hos mange, særlig unge menn.
Etterfulgt av en panelsamtale mellom nettopp fire unge menn.
Filmen «Et portrett av en forvirret far» vant juryprisen fra både ungdomsskole- og videregåendejuryen som beste film under årets filmfestival og har blitt vist til over to hundre elever denne uken.
Filmen skildrer forholdet mellom faren, filmskaper Gunnar Hall Jensen, og sønnen Jonathan Jensen. Jonathan er rastløs og eventyrlysten, men sliter også med å finne sin plass. Når far og sønn skiller lag og Jonathan forsvinner inn i en ukjent verden med forbilder som Andrew Tate og fortellinger om maskulinitet, får både filmen og livet en brå og uventet slutt.
Les Adresseavisen anmeldelse av filmen «Portrett av en forvirret far» her.
De vil oppnå noe med livet
– Hvem har hørt om «Looksmaxing», Andrew Tate, «Cavicular» og «hustle culture»?
Andreas Sætre Meling, som er elev på Thora Storm leder samtalen mellom de fire guttene, men starter med dette spørsmålet rettet mot publikum. De fleste rekker opp hånden på opp til flere av fenomenene.
Samtalen går raskt i retningen av hvilke idealer og forbilder unge menn møter, spesielt på sosiale medier. Selv om filmen viser en gutt som tar maskulinitetsspørsmålet langt, i både livet og internett, er guttene i panelet enige om en ting: Alle har enten hørt om det eller kjent på det selv, eller sett at kompiser har hatt lignende tanker.
Andreas Sætre Meling ledet samtalen, men kom også med flere egne tanker og refleksjoner.
I filmen blir filmskaperens sønn dratt inn i Andrew Tates univers under coronapandemien. Der deles mennesker inn i tapere og vinnere. Han oppfordrer menn til å ta kontroll over sitt eget liv og bli vinnere. Jobbe hardt, ta kontroll, bli suksessfull og rik. Guttene i panelet forklarer at selv om Tate ikke lenger er det største forbildet for menn i deres generasjon lever «hustle»-kulturen videre.
– Det var også noe bra med Andrew Tate i begynnelsen. Han fikk gutter til å vokne opp, jobbe hardere og ta ansvar for din egen fremtid. Hustle. Det sier Sigurd Strand (17) fra Steinkjer videregående.
– Men etter hvert ble det dratt veldig langt og ble usunt, legger han til.
Andrew Tate Vis mer ↓
Andrew Tate (39) er en amerikansk-britisk influenser i sosiale medier, entreprenør og tidligere profesjonell kickbokser.
Han ble særlig kjent for svært kontroversielle uttalelser om kjønnsroller og forhold, ofte omtalt som kvinnefiendtlige, som han har spredt på plattformer som Tiktok og Youtube.
Tate er også kjent for å drive/ha drevet nettbaserte kurs og medlemskap om «wealth creation» og inntektsbygging (blant annet Hustler’s University, senere relansert som The Real World). Samtidig har han vært involvert i alvorlige pågående rettssaker/etterforskninger, blant annet i Romania og Storbritannia, der det har vært opplyst om anklager/tiltaler knyttet til blant annet voldtekt og menneskehandel. Tate har avvist anklagene.
Kilde: Wikipedia
Andrew Tate er en 39 år gammel influenser som har blitt kjent for mange for sine uttalelser om hvordan menn burde være.
Foto: NTB / Adresseavisen
Guttene forteller at «hustle»-kulturen kan ha mange former. Men de er enige om at det å være den beste utgaven av seg selv er en positiv ting. En motivasjon og drive til å oppnå noe i livet.
– For noen handler det om å gjøre det bra på skolen eller trening. Andre gir blaffen i skolen men satser på å bli rik på andre måter, forteller Daryan Asaad fra Heimdal videregående.
– Et plutselig hopp
Guttene forteller at det som kan begynne som et ønske om selvrealisering, fort kan dra en ned i internetthull der humor glir over i ekstreme politiske meninger – og i verste fall nynazisme.
– Jeg gjorde et eksperiment hvor jeg lagde meg en helt ny tiktokbruker for å se hvor lang tid det tok før rasisme og nazisme kom opp. Det tok kun et par timer før jeg fikk opp en video som hyllet Anders Behring Breivik, forteller Asaad.
Han sier at i guttegjengene er rasisme og lignende ting man flirer av. Det gjemmes bort som vitser og harmløs humor. Det får lite kritikk.
– Man får en oppfatning av at selv om folk sier ting på «kødd» så er det mange som underliggende er enig med slike holdninger. Jeg har selv hatt kompiser som har blitt ganske radikalisert og hatt oppriktige rasistiske utsagn, legger han til.
Asaad har blitt overrasket av hvilke holdninger kompiser har uttrykt.
Humoren og holdningene glir inn i hverandre og det er vanskelig å vite om kompisen din bare tuller eller faktisk er i ferd med å bli radikalisert.
– Det er ikke sånn at alle som snakker og holder på med dette ender opp sånn som han i filmen (red.anm.), men det er et plutselig hopp. Du vet ikke at du er sugd inn i det før du er hele veien inn, sier Asaad.
– Dette er noe vi har snakket mye om i Unge Høyre, det er et problem om du kun hører på det du selv tror på og på nett blir ekkokammeret enda større.
Dette er Ludvig Brockmann Brandtsegg (18) fra Thora Storm enig i, og legger til at på nett, gjerne anonymt, får mange et større behov for å være enda mer maskulin enn man burde vært.
Sigurd Strand forteller at han tror mange kan synes det er utfordrende å snakke med kompiser uten at ting blir tullet bort.
Foto: Marius Kalleberg MydlandMaskulinitet men på forskjellige måter
Selv om guttene er enige i mye, forteller de også at maskulinitet og holdninger er forskjellig på Thora, sørsida og i Steinkjer.
– Der jeg kommer fra i Osen er det maskulint å ha fin bil, men i byen er det mer fokus på utseende og russetid. Det er for eksempel flere og flere gutter som tar kosmetiske inngrep eller bruker peptider, også kaldt «barbie-dop», forteller Strand.
Og de er enig om at utseende er en stor del av å «hustle» og selvrealisering. Man skal være muskuløs og aller helst ha definert kjeve. Også dette handler om disiplin og ansvar over egne handlinger.
Asaad som kommer fra Heimdal står i en krysning mellom flere kulturer og grupper. Han har både venner som «lever» for russetiden og festing men også muslimske kompiser som aldri har nærmet seg en fest som plutselig snakker om «looksmaxing».
På Thora Storm forteller både Brandtsegg og Meling at idealet om å jobbe hardt er det guttene samler seg rundt.
Foto: Marius Kalleberg MydlandHvem er forbildene?
I filmen er det mye snakk om maskuline forbilder. Filmskaperens forbilde fra barndommen er polfarer Roald Amundsen. Han prøver iherdig å vekke den samme dragningen mot ekspedisjoner hos sønnen, men sønnen biter ikke på.
I stedet blir det Andrew Tate.
Guttene i salen sier at de ikke ser på Tate som et stort forbilde. Men de har andre.
– Jeg har en fotballspiller jeg ser opp til, han er en som skiller seg veldig ut. Jeg savner at idrettsstjerner er store forbilder for flere og ikke Tate. Han vil ha alle til å se like ut, jeg vil at folk skal skille seg ut, sier Asaad. Strand er enig. Selv er han aktiv friidrettsutøver og ser opp til en amerikansk kulestøter som sitt forbilde.
– Som sikkert ingen her vet hvem er, legger han til med en liten latter.
– Under covid ble jeg veldig dratt inn også så opp til den amerikanske psykologen Jordan Peterson. Han har og vært knyttet til et nytt mannsideal for mange. Han har mye interessant å si, men når det ble veldig politisk tok jeg distanse fra det, forteller Brantsegg.
Nå har han heller forbilder som er nær seg. Han trekker frem morfar.
– Jeg tror mitt må være Fredrik Solvang, sier Meling i det han som ordstyrer avslutter debatten.
– De ser det vi andre ikke ser
Produsent for filmen, Torstein Parelius, forteller at de primært trodde det kom til å være en film for foreldre, men er veldig glad for hvor godt den har blitt tatt imot av ungdommene.
– Dette må være den beste panelsamtalen jeg noensinne har vært på, fordi disse guttene ser det Jonathan i filmen ser, ikke det alle vi andre ser.
Torstein Parelius, produsent i Up north.