Ut fra toalettet, inn på kontoret, ut igjen. I trippende gange langs en korridor tar Hans Olav Lahlum (52) nesten feil av veien.

Norges lovgivende forsamling har innkalt sjakkeksperten og krimforfatteren på kort varsel. 

– Dette er en vanskelig bygning for oss med dårlig retningssans, konstaterer han.

– Ærefrykt

I en annens fravær er SV-vararepresentant Lahlum blitt stortingspolitiker. Nå er han på vei mot sin ilddåp på talerstolen. 

Der venter utenriksministeren, debatt om verdenssituasjonen og alvor.

Med dress og åpen skjorte, blå sneakers og en bunke ark under armen tar Lahlum seg fram i stortingsjungelen.

Han har skrevet biografier om flere av skikkelsene som henger i glass og ramme langs veggene. Lahlum er full av høytid og nerver.

– Hva skal man kalle det? Ærefrykt er det jo.

HEKTISK: – Å være vara innkalt på få dager kan absolutt være krevende, forteller Hans Olav Lahlum. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

En norsk lærepenge

Politikere fra venstre til høyre slår nå alarm om forakten de møter og tillitskrisa etter Epstein-skandalen. Det kommer på toppen av de siste åras rot med pendlerleiligheter, reiseregninger og habilitet i toppolitikken.

– Jeg tror nordmenn har fått en lærepenge når det gjelder naivitet, og at det går over partigrenser, sier historikeren.

– Er du overrasket over korrupsjonssakene rundt norske diplomater?

Lahlum trekker på det.

– Det var jo ikke det siste miljøet man ville ventet at det kunne komme noe slikt fra. Det er dramatiske nyheter, og mye er ennå ikke offentliggjort. 

Vararepresentanten snøfter og kan forsikre at alt under kontroll, på spørsmål om han selv har rukket å rote det til ennå.

– Jeg er meget påpasselig med at det ikke er rot i økonomien. Jeg har ikke politikerhybel og disponerer egen leilighet i Oslo, sier Lahlum.

Med andektighet forteller han om komitéreiser og sametingsbesøk, husregler og etikette. 

 – Selv for meg som kjenner bedre til politisk historie enn vanlig, er dette utfordrende.

LAHLUM OG FORGJENGERNE: – Ærefrykt er det jo, sier historikeren. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

De glemte tragediene

Lahlum forsvinner med hevet hode inn i stortingssalen. Han tar en uforutsigelig rute på kryss og tvers mellom radene, før han finner setet på Opplandsbenken.

Etter to timers venting blir det hans tur.

 – Neste taler er Hans Olav Lahlum.

Utenriksminister Espen Barth Eide lener seg fram i setet og kikker opp.

Med et enda raskere tempo enn normalt, bruker Lahlum sine tildelte tre minutter effektivt.

Historikeren formidler optimisme og framtidstro.

– PRESIDENT!: Her står Hans Olav Lahlum på Stortingets talerstol for første gang. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– Kanskje har jeg lest for mye om USAs historie når jeg fastholder en optimistisk tro på at landet vil overleve som demokrati og rettsstat, og at holdningen til internasjonale spørsmål i løpet av få år kan endre seg mye.

Lahlum bruker tida på konfliktene som overses av verdenssamfunnet og nevner Myanmar og Vest-Sahara. Han peker på at det er først nå Iran og Venezuela havnet på verdens dagsorden.

– President, det bør være en plikt for deg, for meg og for alle oss i denne salen, både som politikere og som medmennesker, at vi i de kommende åra forsøker å rekke ut en hjelpende hånd til ofrene for de glemte tragediene ute i verden, sier Lahlum

Han runder av med et nikk til Arbeiderpartiets utenriksminister på 30-tallet, Halvdan Koht.

– For avslutningsvis å sitere en tidligere utenriksminister: Det er min mening, og den må jeg respektere, sier Lahlum.

På første rad er dagens utenriksminister dypt nede i papirene, men Espen Barth Eides latter høres godt.

– KJEMPEINNLEGG: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er imponert over Hans Olav Lahlums første tale og roser ham for å dra de lange linjene i utenriksdebatten. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– Det er mulig

En synlig lettet Lahlum sier han syns talen gikk greit ut fra forutsetningene, men at han er vant til større forsamlinger.

Han forteller at han har fått gratulasjoner fra hele tre partiledere, på tvers av det politiske spekteret.

– Det er jo litt illustrerende for Stortinget.

Han er enig i at Stortinget bør ta grep som å innføre et lobbyregister, som det nå er flertall for.

– Men det er viktig å si at det jo ikke er mange norske politikere i disse Epstein-papirene. Det gjelder et avgrenset antall personer.

Norge kjennetegnes av stort sett hardtarbeidende og redelige politikere – og en tillit som det er håp for, mener historikeren.

– Det er mulig å rette det opp.