NAHARIYA / ROSH HANIKRA (Dagbladet): Da Yuval (25) våknet av sirener forrige lørdag, var det én
ting han fryktet.
At soldater fra Hizbollah skulle komme ned fjellsiden og
angripe kibbutzen hans.
– Jeg var sikker på at de skulle komme. Enten samme dag,
eller dagen etter, sier han til Dagbladet.
Yuval bor i Ha-Vatikim, nord i Israel, men Dagbladet møter ham i
Nahariya, den nærmeste byen fra bostedet hans. Her er vi cirka ti kilometer fra
grensen mellom Israel og Libanon.
– Ta det med deg i grava
Befolkningen i Nahariya har nå i ei uke opplevd regelmessige
alarmer om missilangrep etter at Israel og USA innledet krigen med å angripe
Iran forrige lørdag.
– Men vi visste at missilene ikke ville komme hit. De sendes
lenger sør, mot Haifa og Tel Aviv.
Men mandag 2. mars åpnet det seg en ny front i krigen, da
Hizbollah igjen begynte å skyte raketter inn mot disse områdene nord i Israel. Igjen
bodde Yuval i en krigssone.
PÅ GRENSA: Brannmannen Yuval er mer redd for Hizbollahkrigere enn raketter. Bak ham er grensa til Libanon. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
– Stoler på skjebnen
Yuval, og resten av befolkningen i regionen, har likevel god
erfaring med situasjonen, forklarer han, etter krigen mellom Israel og
Hizbollah i 2024.
Gjenopptar flyvninger
Yuval jobber som frivilligarbeider for brannvesenet, og
måtte i 2024 stadig rykke ut til skogsbranner forårsaket av rakettnedslag. Han
forteller om flere nære-på-hendelser. Eksempelvis en gang da han hørte en hvinende
lyd av at noe falt gjennom luften. Da han gikk ut av huset sitt, lå det en
udetonert rakett på bakken foran ham.
– Jeg har ikke noe bomberom i huset. Men jeg stoler på
skjebnen og statistikken. Stedet jeg bor er så lite, og det er større sannsynlighet
for at de skyter rakettene sine hit mot Nahariya.
ANGREP: Dagbladets reporter i Tel Aviv filmer torsdag 5. mars et betydelig angrep mot den israelske storbyen. Video: Morten Risberg
Derfor er et bakkeangrep fra libanesisk side det verste scenarioet,
mener han. Han og de andre i kibbutzen mottar nå trening for å kunne bekjempe
dette.
– Jeg kan ikke dele så mange detaljer om dette. Men vi har
tilgang på rifler, og vi kunne hamlet opp med spesialsoldatene til Hizbollah.
De aller fleste Dagbladet møter sier likevel at Hizbollah
har blitt kraftig svekket etter krigen i 2024 som stoppet med en våpenhvile.
Israel gjennomførte da omfattende angrep mot Hizbollahs våpenlagre og
infrastruktur. Men for Yuval har ikke dette fjernet trusselen.
– Du kan drepe soldatene, men du kan ikke drepe en ideologi.
Denne planen kommer de alltid til å ha – de vil gjøre det samme som Hamas
gjorde 7. oktober 2023.
Men i Nahariya ser man tydelig at resten av befolkningen har
blitt påvirket av de nylige rakettangrepene.
I RO: De få folkene i gatene i Nahariya tar situasjonen tilsynelatende med ro, selv om det her nettopp var en eksplosjon rett over byen. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
Plutselig høres eksplosjonen
Det er en smått anspent stemning i gatene. Folk går
målrettet bortover fortauene. Biler er på vei hit og dit, men de kjører fort.
Bare fem minutter etter at Dagbladet ankommer byen, hører vi
uten forsvarsel en høy eksplosjon på himmelen. En røyksky vitner om at
israelsk luftvern har avskjært en rakett.
– Det var litt rart, vi pleier å høre en alarm først, sier
Madelen Strugo (23).
Vi møter henne og venninna Coral på en hamburgerrestaurant
i hovedgaten. De er de eneste kundene.
I Tel Aviv har man rundt ett og et halvt minutt forvarsel om
det kommer angrep fra Libanon. Her i Nahariya har man rundt 15 sekunder,
forteller venninnene.
– Cuba kommer til å falle
Et par timer tidligere skjøt Hizbollah ti raketter mot Nahariya som alle ble skutt ned av israelsk luftvern.
– Om alarmen starter må du bare spurte umiddelbart.
– Hvor ville dere løpt nå da?
Begge to ser seg rundt.
– Jeg er litt usikker.
SYNES SYND PÅ NABOENE: Coral og Madelen sier de synes synd på uskyldige libanesere som blir utsatt for israelske angrep. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
Tre angrep om dagen
Madelen og Coral anslår at de har hatt rundt tre angrep om
dagen siden Hizbollah sluttet seg til krigen, og påpeker at dette er mange færre enn det de opplevde i 2024.
Israel har svart med å gjennomføre omfattende bombing både
sør i Libanon og i Beirut. I skrivende stund har de israelske angrepene drept
123 mennesker og skadet 683, ifølge libanesiske helsemyndigheter.
– Jeg synes veldig synd på dem, sier Madelen da vi spør hva
hun tenker om dødsfallene på andre siden av grensen.
– De er uskyldige sivile. Det er bare Hizbollah vi vil
fjerne, og det ender opp med at libanesere lider.
TAR ALDRI SLUTT: Shahar og Barbiro tror krigen mot Hizbollah aldri vil stanse. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
Det samme hører vi fra kompisene Shahar (23) og Barbiro (23)
som er de eneste kundene på en annen restaurant.
– Vi vil leve sammen med libanesere, men ikke med Hizbollah,
sier Barbiro.
– Det samme gjelder vanlige iranere. Jeg kjenner mange iranere, og de er flotte folk. Jeg
jobber også sammen med en iransk fotograf som redigerer bilder for meg. Jeg
betaler henne med kryptovaluta, legger han til.
Trump viser interesse for bakkestyrker
Barbiro driver nemlig en frisørsalong med 15 ansatte.
Grunnet angrepene fra Hizbollah har han likevel måttet stenge ned.
– Folk er redde for å dra ut. Barn er livredde. Nå er klokka 14.00 her, og det burde være stappfullt i gatene og på restaurantene, men du ser
hvor tomt det er.
PATRULJERER: Krigsskip patruljerer kysten utenfor Nahariya. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
Dyster spådom: – Kommer aldri til å stanse
Selv om angrepene oftest blir stoppet av israelsk luftvern,
er de likevel effektive i å avbryte samfunnet, påpeker Barbiro.
– Forretninger – sånn som salongen min – må stenge ned, og vi
taper masse penger. På den måten klarer de å skade oss selv om rakettene ikke
treffer.
Barneskole angrepet: Peker på USA
– Tror dere Israel klarer å stanse dette ved å angripe
Hizbollah nå?
Begge trekker på skuldrene.
– Israel prøver alltid å bekjempe dem, men så kommer de
tilbake igjen og igjen. Dette kommer aldri til å stanse – aldri.
I tillegg til omfattende bombing på libanesisk side, er det
nå sterke indikasjoner på at israelske forsvarsstyrker (IDF) er inne på
libanesisk territorium. Det bekrefter Barbiro.
– Jeg har en kompis som er der akkurat nå – inne i Libanon.
Jeg er veldig redd for ham, og jeg får ikke høre noe, siden han ikke får ha med
seg mobiltelefon.
TUNGT BEVÆPNET: Det er stor tilstedeværelse av sikkerhetsstyrker i Nahariya. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
Fulle av bevæpnede soldater
IDF meldte nylig at de har kalt inn 100 000 reservister
til tjeneste på grunn av sikkerhetssituasjonen.
Også i Nahariya er sikkerhetsstyrker en del av bybildet.
Både politi og militære patruljerer med tung bevæpning. Flere militære skip er
synlig langs kysten.
Når Dagbladet kjører nordover, blir det færre og færre biler
jo nærmere den libanesiske grensen vi kommer. På den siste strekningen mot
grensemuren ser vi bare en pansret bil tilhørende IDF kjøre i samme retning.
Vi stanser omtrent øverst på bakketoppen, ved det som en
gang var en grenseovergang.
Rett over knausen ser vi en brun grensemur i betong, med et
stålgjerde ovenfor. Her er vi bare noen titalls meter fra den libanesiske grensen.
KORT AVSTAND: Bakketoppen over Rosh Hanikra markerer grensen mellom Libanon og Israel. Kibbutzen ligger bare noen hundre meter fra Libanon. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
Soldater: – Vi er sterkere
En håndfull soldater i en varebil er de eneste andre vi ser
her på parkeringsplassen. Vi får slå av en prat, men de ønsker ikke å bli
avbildet.
– Jeg har vært her i to måneder, sier soldaten som kaller
seg Omri.
Han bekrefter at han har vært inne i Libanon tidligere, men
vil ikke gi detaljer om hva som foregår på bakken nå.
– Vi er stolte over å beskytte landet vårt, roper en av
medsoldatene hans fra baki varebilen.
– Hvordan er det å kjempe mot Hizbollah inne i Libanon?
– Man skal ikke undervurdere ferdighetene deres, men vi er
likevel sterkere, svarer Omri.
– Men det er farlig å avskrive dem helt.
KRIGEN I MIDTØSTEN: Det israelske militæret har skutt ned et iransk kampfly og deler video av det de beskriver som et «historisk angrep». Video: IDF
Flyktet hit: – Kanskje vi er dumme
Dagbladet kjører så ned til nærmeste tettsted – kibbutzen Rosh
Hanikra. Også inngangen her voktes av tungt bevæpnede soldater. Idet vi kjører
gjennom de tomme gatene til kibbutzen, ser vi rett opp på grensemuren et par
hundre meter unna.
De første vi møter er en familie på fire, pluss to hunder;
Ori, Eli, og døtrene Ada og Eve.
– Vi er ikke lokale, vi kom hit for å slippe unna Tel Aviv,
sier Ori, da Dagbladet stopper familien på fortauet.
REISTE TIL GRENSA: Familien fra Tel Aviv mener det er tryggere langs grensen til Libnaon enn i storbyen Tel Aviv. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
Ektemannen Eli vokste opp her i Rosh Hanikra, og de føler at det er tryggere her på grensen enn i Tel Aviv hvor det er daglige
missilangrep.
Akkurat da Ori forteller dette, lyder alarmen igjen fra Dagbladet telefon. Denne gangen for Tel Aviv.
– Der ser du. Det høres kanskje rart ut. Men kanskje det er vi som er de dumme,
sier Eli, og peker ut på de tomme gatene.
– Du ser alle her sitter inne i husene for å være nærme tilfluktsrommene
sine. Kibbutzen er helt sjeleløs.
FØLER SEG TRYGGE: Ila føler seg trygg på å være ute med barnebarna, selv om de her ikke får noe varsling før angrep. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
Alarm og angrep samtidig
Vi hører likevel barnelatter et stykke lenger inn i
kibbutzen. Når vi kommer oss dit, møter vi Ila, som har med barnebarna Negev,
Gefen og Noam på en lekeplass.
– Vanligvis ville det vært fullt av folk her, men nå er
barnehagene og skolene stengte, og da er nok de fleste hjemme, sier Ila. Hun
står der med en påfallende ro, selv om det er fare for raketter fra grensen rett
bak henne.
DAGBLADET I ISRAEL: Dagbladets reporter i Israel, Morten Risberg, sier at innbyggerne nord i Israel frykter en bakkeinvasjon fra Hizbollah i nord. Reporter: Morten Risberg. Klipp: Edward Stenlund
Her i Rosh Hanikra er vi så nærme grensa at alarmen starter
samme øyeblikk som angrepet kommer, forteller Ila.
– Noen ganger kommer sirenen etter eksplosjonen.
Likevel er hun ikke redd, sier hun. I likhet med de fleste
andre vi snakker med, påpeker hun at det var verre i 2024. Da ble de aller fleste landsbyer og kibbutzer i området evakuert til Tel Aviv og andre tryggere områder i sør.
Nå er det ikke et trygt Tel Aviv å dra til, påpeker hun.
– Her er vi også så nærme grensen, at rakettene som regel
flyr over oss. Her er det heller droner som er en trussel.
REISTE HJEM: Roni fortet seg hjem til Israel da krigen startet. Hun mener Rosh Hanikra er det tryggeste stedet for henne. Her med fetteren Negev. Foto: Morten Risberg / Dagbladet
Enda et av barnebarna hennes har nå kommet ut til
lekeplassen – 19 år gamle Roni, som akkurat kom hjem igjen fra en ferie i Athen.
Hun var i Hellas da krigen startet, men likevel ville hun hjem hit til Rosh
Hanikra så raskt hun kunne.
– Det eneste jeg ville var å komme meg hjem til Israel, og jeg
er mye tryggere her enn i Tel Aviv.
DAGBLADET I ISRAEL
Dagbladets Morten Risberg dekker krigen fra Tel Aviv.
Vis mer
Vis mindre