I dag koster det maksimalt 170 kroner å kjøre fergen Halhjem-Sandvikvåg fra Os til Stord. Minimalt 59,5 kroner, om du har elbil og forhåndsavtale.

I fremtiden kan det bli langt dyrere, dersom Hordfast skal erstatte dagens veier og ferge.

Det viser gjennomgangen til Vista Analyse, som har analysert samfunnsnytten av det enorme prosjektet for Naturvernforbundet og Norges Miljøvernforbund.

Slik skal Hordfast strekke seg, hvis den blir noe av.

Slik skal Hordfast strekke seg, hvis det blir noe av.
Foto: Statens vegvesen

Premissene er en byggepris på 52 milliarder kroner (i 2022-kroner). Av dette skal bilistene dekke inn 15 milliarder kroner. Staten de resterende 37 milliardene. Men …

– Dette er ikke realistisk, fastslår Vista Analyse i en rapport BA har fått adgang til deler av.

Selv med takster på hele 450 kroner i snitt for en personbil og 20 års innkrevningstid, vil det mangle 1,5 milliarder kroner til prosjektet, regner de seg frem til.

– Erfaring tilsier at det kan være politisk mulig å få aksept for bomtakster på dette nivået, men også at det utløser protester fra brukere og politiske initiativ for å redusere takstene og øke de statlige bidragene, skriver de i rapporten.

«Myter og fakta»

De mener det optimale bompengenivået ligger på 120 kroner per passering, opp mot trafikantnytte og samfunnsnytte. Men da vil innkrevningen kun dekke 4 til 6 milliarder kroner, og statens regning øker til 46–48 milliarder kroner.

Poenget er at dess høyere bompengene blir, dess færre vil kjøre Hordfast. Med 120 kroner per passering, vil få velge å unngå reisen – men desto høyere blir prisen for skattebetalerne.

Vista Analyse går i rette med en rekke påstander som fremmes under overskriften «Myter og fakta om Hordfast» på nettstedet til lobbyselskapet Stavanger2Bergen. Her er én:

Vista Analyse skriver at de kjenner ikke til at Statens vegvesen eller Hordaland fylkeskommune har gjort slike beregninger.

I den eneste analysen (fra 2015) ga selv det mest ekstreme alternativet – 540 kroner per passering for lette kjøretøy og 1650 kroner for tunge, over 20 år – bare grunnlag for 14,6 milliarder kroner (2024-verdi), altså fortsatt under 15 mrd.

Hordfast

Prosjektet på 55 kilometer er per i dag estimert til å koste 53 milliarder kroner.

Strekningen omfatter bro over Langenuen mellom Stord og Tysnes, og bro over Bjørnafjorden mellom Reksteren på Tysnes og Søre Øyane i Os.

Den nye veien blir planlagt som en ferjefri, firefelts motorvei med en fartsgrense på 110 km/t. Men det vurderes å gå ned på veistandard for 90 og 100 km/t.

Målet med hele prosjektet «Fergefri E39» er å kutte reisetiden mellom Stavanger og Bergen fra 4,5 til litt over to timer, og dessuten skape større bo- og arbeidsregioner langs strekningen.

På samme nettsted opererer også Stavanger2Bergen med en fergepris på 1500 kroner for vogntog over Bjørnafjorden. Det er feil. Grunnprisen er nå 912 kroner.

– De forsøker å gi inntrykk av at en betydelig del av utbyggingskostnadene kan dekkes av brukerne gjennom svært moderate bompenger i en periode på 15 år, skriver konsulentene.

– Fakta er at det meste av utbyggingskostnadene må dekkes av staten, og at bompenger – selv med høye bompengenivå – ikke vil kunne dekke mer enn 10 milliarder kroner, tilsvarende 20 prosent av utbyggingskostnadene.

– Reisetiden er ikke riktig

Også flere av Statens vegvesen sine egne tall går ikke Vista Analyse med på. Nytten av prosjektet handler mye om redusert reisetid.

Veivesenet baserer nytten på en redusert reisetid på 59 minutter fra Bergen til Leirvik, fra 1 time og 48 minutter til 49 minutter.

Vista Analyse mener den reelle reduksjonen er på 43 minutter, fra i dag. Fra 1 time og 39 minutter til 56 minutter.

De mener køproblemer og flaskehalser mot Bergen vil spise store deler av gevinsten, også ettersom Hordfast vil generere mer trafikk.

– Reisetiden på 49 minutter fra Bergen til Leirvik forutsetter vesentlig bedre fremkommelighet fra Bjørnafjorden til Bergen enn det som kan registreres i dag. Med sterk trafikkvekst på E39 inn mot Bergen fra sør er det mer nærliggende å anta at køproblemene på veinettet i Bergen vil forsterkes, skriver de.

Kort oppsummert mener Vista Analyse at det er en rekke feile opplysninger ute og går i Hordfast-diskusjonen.

  • Det regnes med et for høyt antall nye bilreiser (fra 3969 biler per dag i dag, til 10.400 biler per dag med bro uten bompenger). Følgen av det er at bompengeinntektene estimeres for høyt, og at samfunnsnytten til prosjektet estimeres for høyt.
  • Verken veivesenet eller Stavanger2Bergen tar høyde for at mange vil velge kollektivtransport på grunn av pris, samt et nytt, langt bedre tilbud – noe som fører til færre biler enn beregnet.
  • Gevinsten av reisetid estimeres for høyt. Den er uansett for lang, med 56 minutter uten kø, til at Stord og Bømlo blir nye store pendlerregioner for Bergen. Dermed forsvinner mye av ringvirkningene de også ser for seg av Hordfast.

En kan også trekke frem at i dag er bare 8 prosent arbeidsreiser. 65 prosent av alle reisene er fritidsreiser, resten er nyttetransport.

Stiller krav til Statens vegvesen

Hordfast-motstanderne Tom Skauge i Naturvernforbundet, og Roald Kvamme i Norges Miljøvernforbund, står som oppdragsgivere av rapporten som blir presentert i sin helhet tirsdag.

– Funnene i denne rapporten gjør det rimelig å kreve at Statens vegvesen faktisk beregner hvor høye bompenger som skal til for å finansiere de 15 milliardene de sier de skal finansiere.

De minner om at Helge André Njåstad (Frp) sa at de kunne godta 85 kroner per passering.

– Alle skjønner at det umulig kan være nok, sier Kvamme.

De to er mest opptatt av naturinngrepene som den fergefrie kyststamveien vil medføre. Samtidig viser de til at det faktisk går veldig bra på våre kanter.

– Fremtiden for arbeid- og næringslivet på Vestlandet ikke er i en horribel situasjon slik Monica Mæland forteller til BA. Målt med eksportverdi per sysselsatt gjør fergefylkene det svært bra sammenlignet med motorveifylkene i Innlandet og også Agder-fylkene.

– Ved å si nei til Hordfast kan Norge og Vestlandet være stolte over at vi har respektert og tatt viktige skritt for å oppfylle våre forpliktelser i den globale naturavtalen, og at vi har sikret vår verdifulle natur for fremtiden.