Jeg tenker ikke på den dramatiske krigen nede i hutaheiti, eller på rettssaken mot Lille Marius som ruller videre med uforminsket styrke. Nei, jeg tenker på det oppsiktsvekkende faktum at en guttunge fra Fyllingsdalen vant Grand prix. Mer om det om litt!
Vi skal altså tilbake til forrige lørdag da schläger-konkurransen gikk av stabelen. Samme dag som «fredens apostel», Donald Trump, gikk til angrep på hele halve Midtøsten.
I slike stunder, akkurat som under Annen verdenskrig, søker mennesker sammen for å finne kollektiv vederkvegelse. Det gjorde i alle fall vi, medlemmene av FFFF®. Allerede om eftermiddagen formelig strømmet det oppskakede Fruer til min ringe residens.
Jeg hadde, naturligvis, besørget fyndige angstfordrivere i form av aperitiffer, efterfulgt av velgjørende champagne og min legendariske von due à la Bibbi. Noget som roet nervene til alle og enhver, med unntak av lille trinne Fru Victoria Martens Smith-Sivertsen, stakkar.
Hun hadde vært totalt befippet helt siden hun fikk høre om krigsutbruddet tidlig om morgenen. «Jeg frykter at dette vil ramme oss alle, i alle fall indirekte. Det kommer til å bli økonomisk kaos, børsene vil stupe og våre oppsparte formuer vil smuldre bort!» sukket hun lettere hysterisk.
«Så, så, Victoria!» sa Fru Agathe Eide Friele-Døsvig trøstende. «I tider som vi nu opplever, gjelder det å puste med maven, og i så måte har jo du meget å puste med!»
Denne forsøksvise morsomheten medførte at Victoria ble gruelig forurettet. Hun trakk seg inn i seg selv og ytret knapt et ord de påfølgende timene, helt til tiden var inne for å servere deilige cognacer.
Derefter aktiverte jeg mitt Bang & Olufsen fjernsynsapparat av typen ‘widescreen’, og vi lot all verdens bekymringer fare for å titte på Grand Prix!
Oppmerksomme lesere av Bulletinen vil erindre at dette er et årlig høydepunkt for undertegnede og mine venninner. På godt og vondt. Mest vondt, forresten, efter at Tor Endresen ble uglesett og plutselig ikke lenger var blant Rikskringkastingens utvalgte deltagere.
Vi har følgelig lett med lys og lykte efter et nytt norsk stjerneskudd, dog uten å lykkes. Vi har endatil anmodet Fanas fremste pop-stjerner, Kygo og Alan Walker, om å delta, men de takket begge høflig nei.
Han er da uhyre sexy!
Fru Liss Kavlie (med ‘e’) Wendelboe-Bruun
Idet sendingen startet, kunne imidlertid Fru Nina Louise Meyer-Beyer Grieg fortelle om en potensiell ny lokal helt. Hun er nemlig en nær venn av vår fremste MGP-ekspert, den en gang så unge og lovende Henning Warloe.
«Jeg var i telefonisk kontakt med Henning i formiddag, og han påsto at aftenens soleklare favoritt kaller seg Jonas Lovv (Sic!) og er fra Fyllingen. Tenk det! Bydelen med ett kjøpesenter og tolv hundre høyblokker!?»
Opplysningen ble mottatt med hoderystelse, men efter hvert som de ulike deltagerne viste seg frem, skjønte vi at det ikke skulle så meget til for å gå til topps. Ja, vi observerte blant annet en ungpike som opptrådte kun iført truse og en minimalistisk bysteholder!
Men nok om det, for endelig kom Herr Lovv på scenen som aller siste artist, og Fru Liss Kavlie (med ‘e’) Wendelboe-Bruun ble prompte oppflammet! Både av den fengende sangen «Ya Ya Ya», men muligens ennu mer av vedkommendes apparisjon.
«Han er da uhyre sexy!» hylte hun med hvinende stemme. «Så å si i ‘baris’, som ungdommen sier, og med en chic snekkerbukse og fjong mustasje!»
Liss ble bryskt avbrutt av Agathe som påpekte det flere av oss tenkte: «Sexy, liksom?! Se hvordan han klør seg i skrittet, som om han har en venerisk sykdom. Han ligner en overtatovert rørlegger som oppholder seg ulovlig i Kongeriket og livnærer seg ved å jobbe svart!»
«Ja det vet jo du alt om!» responderte Nina Louise mens hun snøftet infamt.
Der og da var det like før det brøt ut en klassisk Frue-krangel, men heldigvis var jeg, Bibbi, forutseende og tok affære ved å bidra med ennu mer fluidum, hvorpå jeg oppfordret alle i peisestuen til å følge med på fjernsynsskjermen i stedet for å trette.
Som sagt så gjort. Vi fulgte avstemningen minutt for minutt og registrerte at Henning hadde hatt helt rett. Snekkergutten gjorde nærmest rent bord og kan planlegge en tur til finalen i Wien!
«Hipp hurra!» skrek Liss og Nina Louise i kor da vinnersangen ble fremført for annen gang. De hoppet opp i sofaen og gaulet «Ya Ya Ya!», mens vi som var mer skeptiske nøyde oss med å slynge muffer og diademer i vilden sky,
PS: Send respons til finerefruer@gmail.com – besvarelser kan påregnes!
PS II: Vi leser med chock og vantro i Fanaposten at ungdommer, som neppe kommer fra våre egner, bedriver kappkjøring på Flyplassveien, i opptil 140 kilometer i timen. Her må foreldrene til disse fartsidiotene ordne opp! Frata dem bilnøklene og gi dem husarrest hver weekend, inntil videre!