STAVANGER (Dagbladet): – Jeg har tenkt at jeg skal legge alt det kriminelle bak meg.

Gutten som snakker, er i dag 15 år. Vi kaller ham «Thomas».

Dagbladet har kartlagt et miljø av unge gutter i Stavanger, som alle har havnet borti rus og til dels tung kriminalitet. «Thomas» er en av dem.

FREDELIG: Flere av guttene Dagbladet har kartlagt vokste opp i rolige villastrøk i Stavanger. Lite her minner om kontakt med organisert kriminalitet. Dronefoto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Han snakker på et lydopptak, gjort av en barnevernsansatt som «Thomas» fikk god tone med. Lydopptaket omhandler «Thomas» sin periode på to private barnevernsinstitusjoner.

«Thomas» er klar over at samtalen blir tatt opp, og at Dagbladet har fått tilgang til opptaket. Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt å få til et intervju med «Thomas» – uten hell. 

Men opptaket gir et innblikk inn i tankesettet til en gutt som har tilbragt flere år konstant på flukt fra ulike barnevernsinstitusjoner.

Den mørke hemmeligheten

– Jeg gjorde ingenting. Jeg var deprimert som faen. Og liksom, jeg hadde ingen å snakke med. Skjønner du? Jeg hadde så mange følelser. Jeg hadde ingen å snakke med. De som jobbet på institusjonen, jeg kjente de ikke, ingen av dem brydde seg. De sitter ute i denne jævla stua og får timelønnen sin, det er alt de tenker på. De tenker ikke på oss, de lurer ikke på: «Hvordan har «Thomas» det?». De tenker på å dra inn en ny time, nye 220 kroner, skjønner du?

Foreldrene til «Thomas» har oppfordret Dagbladet til å grave i miljøet rundt sønnen. «Thomas» gikk på en privatskole de første skoleårene, ifølge moren.

– Han byttet til offentlig skole etter oppfordring fra den pedagogisk- psykologiske oppfølgingstjenesten (PPT). Han hadde litt lese- og skrivevansker, og følte seg dum fordi han ikke kunne lese og skrive like bra som de andre.

Det var foreldrene som selv ba barnevernet om hjelp.

Stavanger 20260216 Moren til «Thomas» fortviler. Det er mange unge kriminelle i Stavanger. Flere av disse kommer fra den samme bydelen og har tidvis kontakt med foxtrot-nettverket. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Lars Eivind Bones

– Han fikk ikke venner på den nye skolen og ville henge med sine gamle venner i stedet. De var i et dårlig miljø, sier moren.

Foreldrene ønsker å få alle fakta på bordet. Men er innforstått med at det også medfører et søkelys på dem selv. En ettermiddag slår faren til «Thomas» på tråden:

Den mørke hemmeligheten

– Det er en ting jeg må nevne, sier faren i telefonen. Han hadde gjort et langt intervju med Dagbladet. Egentlig var vi i mål. Så kom han på noe mer han ville fortelle.

– En gang så slo jeg «Thomas», sier han. Og forteller om hvordan en krangel med sønnen eskalerte.

Kenneth fra Stavanger. Foto til saken til journalist Torgeir
Carina Johansen

– Jeg er ikke noe stolt av det i dag. Men det er greit at du hører det fra meg.

Dagbladet har ikke klart å finne at han noen gang ble dømt for volden. Men han ble i 2014 dømt til 120 dagers fengsel for vold mot ekskona si. I dommen framgår det at han i den perioden hadde alkoholproblemer.

– «Thomas» hadde begynt å gå ut i stedet for å gå på skole. Han snakket mye med meg og faren. Men så var det hendelsen da faren slo meg. Da ringte jeg barnevernet, forteller moren til «Thomas».

– Vi ba om hjelp, istemmer faren før han legger til:

– Men så ble det jo bare verre. 

Tenker hele natta

– Barnevernet har ødelagt meg. For eksempel nå – jeg har ikke sovet på to netter, sier «Thomas».

– Du har ikke sovet på to netter?

– Nei.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg har så jævla mye … jeg har så … jeg tenker så mye at jeg ikke vet hva jeg skal tenke. Jeg klarer ikke å sove på grunn av at jeg tenker, men jeg vet ikke hva jeg tenker på.

«Thomas» har ikke funnet seg til rette på noen av institusjonene han har bodd på, ifølge foreldrene. Også i lydopptaket, som for det meste omhandler en konkret barnevernsinstitusjon på Østlandet, forteller han at han føler seg ignorert av de ansatte.

Stavanger 20260216 Moren til «Thomas» fortviler. Det er mange unge kriminelle i Stavanger. Flere av disse kommer fra den samme bydelen og har tidvis kontakt med foxtrot-nettverket. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Lars Eivind Bones

– Ingen av institusjonene har hjulpet ham, sier moren til Dagbladet.

– Han bor der, men bor ikke der egentlig. Han bor egentlig ute. Han bare rømmer. Han sier selv at han får hasj inn på institusjonen og at det i praksis er lov til å selge hasj på institusjonen. Ingen av de ansatte klarer å stoppe det, sier moren.

– Etter at han flyttet på institusjon ble det mer rusmidler, mer kriminalitet. Det var der han traff flest andre ungdommer som drev med kriminalitet. Han har ringt meg ruset klokka 02 på natta og forteller selv at han handler hasj inne på institusjonen. De ansatte sa senere at de hadde «mistanke» om at han røyket. Men at de ikke hadde nok til å gjøre noe. 

Pengene

I dag vet ikke foreldrene hva «Thomas» tjener penger på.

– Han sier ikke mye om hvordan han får tak i dop. Jeg tror ikke han selger, men jeg vet ikke om han har mye penger. Jeg har spurt om hvor han får penger, han sier ikke mye om det, sier moren.

Bilder i sosiale medier viser at «Thomas» og en kompis håndterer det som ser ut som stabler med kontanter – og en koffert full av e-sigaretter.

Faren har fortalt Dagbladet at han fikk en a-ha-opplevelse da det gikk av håndgranater i Pilestredet i Oslo sentrum i fjor høst, og søkelyset for alvor ble satt på ungdom som rekrutteres til organisert kriminalitet – spesielt tilknyttet det beryktede svenske kriminelle nettverket Foxtrot. En av institusjonene «Thomas» har bodd på ligger like ved svenskegrensa. Et område som har vært åsted for Foxtrot-relatert kriminalitet de siste månedene.

– Jeg fikk høre det selv, sier faren.

Kenneth fra Stavanger. Foto til saken til journalist Torgeir
Carina Johansen

– Han sa: «Jeg kan reise til Sverige, så tjener jeg penger». «Hvis jeg tar kontakt sånn og sånn tjener jeg penger».

– I lys av dette – hva tenker du om sakene der barn får 30 000,- for å kaste en håndgranat på noen?

– Det er akkurat det jeg er redd for. «Thomas» har fortalt meg alt dette. Han vet alt dette. Instu-ungene vet alt dette. Det er skremmende. 

Ordstrid

Totalt anslår «Thomas» selv, ifølge lydopptaket Dagbladet har fått tilgang til, at han har rømt opp mot 100 ganger. Men ved en anledning ble han stoppet.

– Jeg prøvde å gå ut, de [ansatte] hoppet på meg, og så fikk jeg brudd i armen. Jeg sa da ifra at jeg tror jeg har brukket armen, eller noe har skjedd med armen min, men alle sa da at jeg bare overdrev og ingen tok det seriøst. Så kom jeg hit til denne institusjonen og gjorde ingenting med det. Så nå kan jeg ikke strekke ut skikkelig armen for resten av livet mitt. Dette har en lege skrevet i journalen min, hevder den unge gutten.

Moren bekrefter hendelsen overfor Dagbladet. Selskapet som driver den aktuelle institusjonen, sier de ikke har loggført noen hendelse og bestrider at det kan ha vært hos dem.

Moren forteller videre at sønnen også ved en annen anledning har vært i håndgemeng med en av de ansatte.

– Det var på institusjonen ikke langt ifra svenskegrensa. Han skulle rømme, så prøvde ansatte å holde ham igjen. De tok telefonen og Ipaden fra ham – men han ville ringe meg. Da «Thomas» prøvde å gå ut brakk de hånda hans bak på ryggen og la ham i bakken, så satte de seg oppå ham og presset her, så han ikke fikk puste, sier hun – og peker på halsen sin. 

Dagbladet har stilt to ledere ved det aktuelle barnevernsfirmaet spørsmål om dette – uten å få svar.

Ble verre

Begge foreldrene er tydelige på at «Thomas» rusbruk har eskalert etter at han kom på barnevernsinstitusjon.

– Før han reiste på institusjon, hadde han omtrent ikke brukt drugs. Da han kom hjem, var han avhengig. Han satt på institusjon og røyket hasj på natta. Det var så mye drugs på den ene institusjonen at det var helt vilt, har faren til «Thomas» fortalt.

Lederen ved den aktuelle institusjonen har ikke ønsket å svare på uttalelsene.

Sønnen bodde først på en barnevernsinstitusjon i nærheten av hjembyen Stavanger, så en institusjon ikke langt ifra svenskegrensa – før han nå bor på en institusjon et annet sted i landet. Det har ikke hindret ham i å reise på flere turer til Oslo.

– Jeg vet at han har vært der med en annen barnevernsgutt. Hva de gjorde, det vet jeg ikke. Før, når han rømte, så kom han hit til Stavanger. Nå rømmer de til Oslo i stedet, sier moren. 

Ingen regler

– Hadde dere noen dagsplan, noe program, på institusjonen?

– Nei, ikke i det hele tatt. De spurte ikke. De spurte aldri. Det var alltid jeg som måtte spørre de. Jeg spurte de, og hvis de ikke hadde … Det hadde vært så mange ganger de ikke kunne ta meg ut. Jeg ble vant med å ikke være ute. På et tidspunkt ventet jeg 4 måneder på å få 20 minutter å gå på butikken. Og hvis jeg har rømt og jeg har blitt tatt, da er de jævlig strenge. Liksom, de låser meg inne, skikkelig. Og hvis jeg skal gå ut, så må det være tre folk med meg. Jeg vil flytte hjem. Jeg vil ikke gå fra institusjon til institusjon. Jeg vil flytte hjem og bli ferdig med dette barnevernet.

Spesielt er moren oppgitt over det hun opplever som total mangel på grensesetting. Der det i lange perioder har vært helt personavhengig hva som er greit og ikke.

– Noen tillater noe, andre tillater mindre. Det har ikke vært noen felles grenser. Loven har endret seg fra hvem som er på jobb. Det har vært helt umulig for «Thomas» å forholde seg til. Han har bare sittet på rommet sitt. Det er ikke noe liv.

Bufdir: – Krevende

Foto: Bufdir

Dagbladet har belyst ungdomskriminaliteten blant barnevernsbarn i flere artikler. Tove Bruusgaard (52), divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som administrerer barnevernet, har tidligere skrevet i en e-post til Dagbladet:

– Barnevernet er en av flere tjenester som kan og bør hjelpe familier som strever på ulike måter. Heldigvis er det mange familier som får tidlig og god hjelp fra barnevernet. Når vi hører om tilfeller der hjelpeapparatet ikke fikk til å hjelpe eller hvor foreldre eller ungdommer forteller om erfaringer som viser at utviklingen går i feil retning, så tar vi det på alvor. Vi jobber hele tiden med å utvikle kvaliteten i barnevernet, skriver Bruusgaard.

– For mange av ungdommene som kommer til institusjon, har problemene allerede vokst seg så store at det kan være vanskelig å snu utviklingen raskt og krevende å skape motivasjon for endring. Vi vet at noen barn i institusjon er mer utsatte for rekruttering fra kriminelle miljøer, særlig fordi mange allerede har sammensatte utfordringer, som rus, psykisk uhelse, utenforskap og tidligere erfaringer med vold eller kriminalitet. Samtidig viser våre brukerundersøkelser at de aller fleste føler seg trygge i institusjonene våre, og mange mener de får god hjelp med det de strever med i livene sine. 

Hun legger til:

– Men det skal ikke være slik at barn opplever at institusjonsoppholdet gjør dem mer utsatt for kriminalitet, så vi er opptatt av at de som jobber på institusjon har oppdatert kunnskap om risikoen og har et godt samarbeid med politiet for å kunne beskytte barna som bor på institusjonene. For ungdommer som har sammensatte vansker og begår kriminalitet, så tester vi ut et forsterket institusjonstilbud med styrket bemanning og miljøterapeutiske rammer, et robust og fleksibelt institusjonsbygg og tettere samarbeid mellom kommunene, politi, skole og helse for å gi trygghet og struktur.

Vis mer
Vis mindre