En time etter at missilfragmentene regner ned over et
nabolag øst i Tel Aviv, er Dagbladet på plass på åstedet.

Flere titalls soldater, ambulansepersonell og
redningsarbeidere vrimler rundt foran et bolighus. Gata foran bygningen er
dekket med glasskår, vindusrammer og betongbiter. To biler har fått smadret taket
og frontvindu av betongklumper.

– Det er litt morsomt, for kjæresten min pleier å parkere
bilen sin akkurat der, sier Benny, og peker på en av de ødelagte bilene.

NEDSLAG: Bildet viser åstedet, der en missilbit falt ned og traff et bolighus.

KAOS: Området viste tydelige tegn til dramatikk en time etter nedslaget.

Han bor i nest øverste etasje i en høyblokk i samme gate. Han
satt i tilfluktsrommet i leiligheten da fragmentet traff huset vi nå står
foran.

– Jeg kjente hele blokka gynge og svaie frem og tilbake, og
gulvet ristet.

Ettersom de fleste andre i nabolaget gjorde det samme som
Benny, var det ingen personskader fra fragmentet. Totalt fra alle nedslagene
var det 12 personer som ble lettere skadd, meldte ambulansetjenesten.

ALARM: Dagbladets Morten Risberg er i Tel Aviv og var klokka 13.25 norsk tid søndag på vei ned i bomberommet på grunn av nye sirener. Video: Morten Risberg

Rystet Israel 

Dette er dog resultatet når alt går bra. Missilet ble
suksessfullt skutt ned av israelsk luftvern. Om missilet hadde truffet direkte,
ville det sett helt annerledes ut, påpeker Benny.

Krigen har i skrivende stund pågått i én uke. Etter at Israel
og USA angrep Iran, har Iran regelmessig svart med å sende missilsalver inn i Israel. De
aller fleste har blitt skutt ned av Israels tre lag med rakettskjold. 

Ved to
tilfeller har missiler truffet mål og ført til dødsfall; ett i Tel Aviv, hvor
en filippinsk hjelpearbeider ble drept på vei til tilfluktsrommet, og ett i
Beit Shemesh utenfor Jerusalem, hvor et missil ødela en synagoge og det
offentlige tilfluktsrommet under bygget.

LIKE VED: To beboere titter ut av et vindu etter at et missilfragment falt ned i nabolaget

I sistnevnte ble 9 drept, og 65 sendt på sykehus. I tillegg rystet
nyheten israelernes oppfattelse om at tilfluktsrom er en bombesikker trygghet.

– Da hadde det ikke hjulpet at jeg satt i et bomberom i nest
øverste etasje. Da skulle jeg nok ha gått til kjelleren under bakken.

Slike tilfluktsrom over bakken er ofte designet for å stå
imot mindre rakettangrep fra Hizbollah eller Hamas – ikke iranske missiler.

For Benny er det heller snakk om sannsynlighet, enn at de
bombesikre veggene skal redde deg.

– HANDLER OM FLAKS: Benny tror ikke bomberommet vil redde ham hvis missilet treffer direkte.

– Lynet slår aldri ned samme sted to ganger. Så da får jeg
satse på at dette er det eneste vi opplevde her.

Panikk 

Under krigens første dag gikk alarmene i ett, og innbyggere
i Israel kunne høre luftvernet jobbe tilnærmet kontinuerlig med å skyte ned
missiler.

– Det var en følelse av panikk, forteller Itay Taasa. 

Dagbladet møter ham ved et utendørs treningsanlegg i en folkefylt park i Tel
Aviv fem dager etter starten av krigen. Det har nettopp gått to alarmer i byen,
men befolkningen er raskt ute i gatene igjen.

VENTET PÅ GIGANTISK ANGREP: Itay Taasa fikk panikk da krigen startet. Nå lurer han på om det vil komme i det hele tatt.

– Vi har snakket om krig med Iran i så mange år. Det har
bygd seg opp og bygd seg opp, og det virket så veldig farlig. Så da det startet
på lørdag, tenkte jeg; «dette er slutten».

Han ventet på det flere omtaler som et «dommedagsangrep», fordi man forventet et iransk angrep med enormt ødeleggende resultat.

Men det gigantiske angrepet på Israel og Tel Aviv uteble, og
panikken forsvant, forteller Itay.

– Nå er jeg mye roligere. Det føles som vi har kontroll, og
at vi ikke er så alene som vi kanskje fryktet. Nå er USA med oss, og mange
andre land har blitt dratt inn.

Sunket med 90 prosent 

Siden krigens første dag har hyppigheten og antall missiler
sunket drastisk. Pentagon hevdet før helgen at antall oppskytninger av
ballistiske missiler fra Iran hadde sunket med 90 prosent.

Reduksjonen av angrep mot Israel forklares både med den
omfattende bombekampanjen til Israel og USA, som målrettet har gått mot Irans
kapasitet til å skyte missiler. Angrepene i Iran har også til nå tatt livet av
1332 sivile, ifølge Irans utsending til FN. Ytteligere 10 000 er skadd, opplyste landets helsemyndigheter søndag.

I tillegg går store deler av Irans utgående missiler og
droner til andre mål i regionen.

Men selv om færre missiler skytes mot Israel, er Itay
usikker på om det betyr at krigen er over med det første.

– Jeg tror det bare betyr at de vil holde på lenger.

Vil terrorisere 

Et par kvartaler unna åstedet beskrevet i starten av
reportasjen, møter Dagbladet Asher rett ved et krater. Her har også et fragment
fra missilet truffet bakken, men biten ble fjernet før vi og han ankom stedet.
Fragmentet traff bakken midt mellom to bolighus, og førte til mindre skader på
bygningene.

UFORUTSIGBART: Asher tror Iran bevisst angriper uregelmessige for å gjøre israelere utrygge.

– Jeg var ikke her, men jeg eier leiligheten – så jeg kom for
å hjelpe beboerne, sier han, mens han fotograferer skadene og krateret for å
sende til forsikringsselskapet.

Han tror det endrede angrepsmønsteret er en bevisst taktikk
fra Iran.

– Jeg tror de vet at de ikke kan gjøre stor skade. Derfor
prøver de å være mer uforutsigbare.

Han sammenligner situasjonen med 12-dagerskrigen i juni i
fjor. Han minnes da at Iran angrep mer sjeldent, men med mye større
missilsalver. Nå virker angrepene mer tilfeldige, og i mindre skala.

– Nå sender de også missiler til alle deler av Israel. Det
er fordi de vil at alle skal føle seg utrygge. At vi aldri skal vite om eller når
eller hvor det kommer et neste angrep.

– Det handler om å terrorisere befolkningen, og avbryte
samfunnet vårt, sier Asher.

Kan man dusje? 

For selv om intensiteten av angrepene har sunket, er man
fortsatt på tå hev til alle døgnets tider i Tel Aviv. Det er tilsynelatende lite
mønster i når angrepene kommer, og Dagbladet har selv opplevd å enten løpe til
tilfluktsrom 3-4 ganger i løpet av en natt, eller fått en hel nattesøvn.

UNDER BAKKEN: Det har vært utallige alarmer siden krigen startet for en uke siden.

Som svar på dette har Israel opprettet en egen nettside som
heter canishower.com (kan jeg dusje?). Den forsøker å beregne hva
sannsynligheten er for en snart forestående alarm eller angrep, og råde til når
det kan være trygt å ta en dusj, eller andre aktiviteter som trenger tid.

– Det er det samme problemet med å gå på do, sier Or Galili
da Dagbladet møter ham i en parkeringskjeller under et av Irans mange angrep på
nattestid.

– Fordi man aldri vet når det kommer et angrep, ender man
opp med å bare gå og kaste bort tiden, og aldri planlegge å gjøre noe som
helst.

De tryggeste stundene er rett etter alarmer og angrep,
legger han til.

Større angrep 

Dagbladet møter ham i samme tilfluktsrom flere ganger. De to
siste dagene har Iran nemlig igjen sendt angrep som er større enn
vanlig over Tel Aviv.

Det ene skjedde på nattestid, med et ballistisk missil som
tydelig inneholdt klaseammunisjon som falt som en skur av oransje lys over byen.
Dagbladet kunne selv se hvordan hendelsen førte til panikk hos de som
observerte angrepet – i sterk kontrast med hvordan israelere har forholdt seg
til alarmer de siste dagene.

MISSILREGN: Røykskyer fra israelsk luftvern som har skutt ned iranske missiler.

Allerede morgenen etter kom det et nytt og stort angrep mot
byen, hvor vi fra bomberommet kunne høre vedvarende eksplosjoner over oss.
Himmelen var etterpå pepret med røykskyer fra luftvern og missiler som ble
skutt ned.

Det slår sprekker i oppfattelsen om at kapasiteten
deres er såpass senket, føler Galili. At angrepene er sjeldnere, tror han
heller er fordi Iran vil spre det lenger ut, og holde et press mot Israel over
tid.

ANGREP: Dagbladets reporter i Tel Aviv filmer torsdag 5. mars et betydelig angrep mot den israelske storbyen. Video: Morten Risberg

Det begynner å tære på ham, sier han. Spesielt søvnmangelen, etter flere netter den siste uka hvor søvnen er avbrutt av gjentatte alarmer. Det samme hører vi fra flere israelere; at under 12-dagerskrigen var angrepene kraftigere, men nå er de mer slitne. 

– Jeg tror også de satser på at vi etter hvert går tomme for
luftvernraketter, sier Galili. 

Under et pressemøte fredag 6. mars som Dagbladet deltok på,
uttalte IDF at de hadde utført angrep på 60 prosent av utskytningsrampene til Iran.
Likevel påpekte de at et angrep ikke betyr at rampene er fullstendig ødelagte –
at de fortsatt kan være operasjonelle på én eller annen måte, eller at de også
kan bli reparert.

Usikkerhetsmomenter 

Det er også flere andre usikkerhetsmomenter som gjør
krigshverdagen usikker for israelere. Et eksempel er at Hizbollah nå ved flere
anledninger har sendt raketter helt ned til Tel Aviv.

NYTT ANGREP: Lørdag kveld bekrefter IDF at de har angrepet et større oljelager i den iranske hovedstaden Teheran: Vahid Online

Når Iran sender missiler, får befolkningen i Israel oftest
et forvarsel om at det kan komme et angrep mange minutter før sirenene
starter. Når Hizbollah sender raketter fra Libanon, starter sirenene umiddelbart.
Da har man kun cirka ett minutt på å finne tilfluktsrom.

– Rakettene fra Hizbollah gjør meg ikke mer redd, men det
gjør at jeg er mer på alerten. At jeg må være ende flinkere til å speide ut
hvor nærmeste tilfluktsrom er, sa Itay, som vi møtte ved treningsapparatene i
parken.

Varslingssystemet mange israelere stoler på, har også vist
seg å være utilregnelig ved flere anledninger. Missilet som traff mål i Tel Aviv
i krigens første dag, traff et bolighus kun sekunder etter at alarmen hadde
startet. Også i går – fredag 6. mars – opplevde Dagbladet at forvarselet kun
kom ett minutt før alarmen startet.

Tel Aviv ikke en trygg havn 

Uforutsigbarheten i sentrale deler av Israel fører også til
et dilemma for befolkningen nord i landet, som nå igjen bor i en oppblussende
konfliktsone i krigen mellom Israel og Hizbollah. Da Dagbladet besøkte Nahariya
og områdene rundt, fikk vi høre at flere tenker det er mindre trygt å evakuere
til Tel Aviv enn det var i 2024.

Esther, og hennes ett år gamle sønn Jonathan, som Dagbladet
møtte i et bomberom under purim-feiringen tidligere denne uken, bestemte seg også
i etterkant for å flykte fra Tel Aviv, skrev hun til oss på melding.

– BLIR FARLIG: Or Galili tror det er farlig når folk blir for nonchalante i møtet med trusselen fra himmelen.

Likevel sier majoriteten av israelere at de er vant med
slike tilstander, og at de ikke lar seg skremme. Men det er akkurat denne
holdningen som kan bli farlig i lengden, sier Or Galili, da han tenner seg en
sigarett utenfor tilfluktsrommet etter et større angrep.

– I starten løp alle i skjul med en gang. Nå ser jeg folk
bare stå og henge på balkongene når sirenene når. Folk blir nonchalante etter
hvert, og det er da det blir farlig.

– Jeg tror fortsatt Iran har mulighet til å teppebombe deler
av Tel Aviv – hvis de vil.

 

DAGBLADET I ISRAEL

Dagbladets Morten Risberg dekker krigen fra Tel Aviv.

Vis mer
Vis mindre