– Khameneis død er det religiøse tyranniets død og slutten på Velayat-e Faqih-regimet. Nå er tida inne for å etablere frihet og suverenitet for det iranske folket. 

Det sa den iranske eksilgruppa Folkets Mujahedins president Maryam Rajavi i en uttalelse kort tid etter at ayatollah Khamenei ble bekreftet død. Så igangsatte deres politiske fløy, NCRI, sin plan for en politisk overgangsperiode.

Enn så lenge er det ingen tydelige tegn til at prestestyret i Iran er nær ved å falle, men rundt om i verden mobiliserer de iranske opposisjonsgruppene for fullt.

DEMONSTRASJONER: Flammer stiger fra barrikader som demonstranter hadde satt fyr på under anti-regime-protestene i Iran 10. januar 2026. Flere tusen demonstranter ble drep av det iranske regimet under demonstrasjonene i januar. Foto: Folkets Mujahedin / NTB

Både president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu har oppfordret iranere til å ta til gatene for å velte regimet og «ta tilbake landet». Samtidig jobber USA aktivt for å bevæpne kurdiske styrker. 

Folkets Mujahedin har tidligere vært vært terrorstemplet av både USA, Storbritannia og EU. Nå er de en av flere grupper som håper å kunne velte prestestyret og overta makta i Iran. 

Kjempet mot eget land

Folkets Mujahedin (MeK) ble stiftet som en studentgerilja i 1963. Gruppa var i opposisjon til den iranske sjahen og kjempet mot kapitalisme og vestlig imperialisme.

Gruppa omtales gjerne som marxist-jihadistisk, noe den selv avviser som ren desinformasjon. 

Knut Vikør er professor emeritus i historie ved Universitetet i Bergen. Han understreker at merkelappen som marxist må ses i lys av tida gruppa ble etablert, hvor flere ble inspirert av tanken om å forene marxisme og Islam. 

I dag tror han gruppa i større grad defineres av den religiøse tilhørigheten.

LEDERDUO: Rajavi-ekteparet er henholdvis leder av MeK og president av MeKs politiske fløy, NCRI. Massoud Rajavi har på sin side vært spørløst vekk siden 2003, og kona Maryam er derfor de facto leder. Her blir de hedret av tilhengere etter sitt bryllup utenfor Paris i 1985. Foto: Dominique Faget / AFP / NTB

På 70-tallet sto Folkets Mujahedin bak angrep mot amerikanske mål, som flyselskaper, oljeselskaper og amerikansk-eide hoteller i Iran. Under den iranske revolusjonen i 1979, deltok de aktivt for å hjelpe ayatollah Khomeini til makten. 

Mens monarkistene støtter «kronprinsen» Reza Pahlavi, sjahens sønn, var MeK delaktige i nettopp å styrte sjahen under revolusjonen i 1979. De to største iranske opposisjonsgruppene i eksil er altså bitre fiender.

Etter at de hjalp Khomeini til makten ble MeKs forhold til det iranske prestestyret brått endret. Gruppa endte i en åpen konflikt med regimet, som forbød MeK. 

Mange medlemmer flyktet til Frankrike, men gruppa opprettet hovedbase i nabolandet Irak. Der ble de nære allierte av Saddam Hussein og deltok aktivt på irakisk side mot Iran i krigen i 1980-88.  

Massedrap

Gruppa står bak mange terrorangrep i Iran, angrep de selv vil omtale som legitim frihets- og motstandskamp. Mange angrep har gruppa offisielt påtatt seg ansvaret for, andre ikke.

– MeK vil jo ikke bruke ordet terror, men det er på det rene at de har bedrevet en væpnet kamp. De drepte jo blant annet president Muhammad Ali Rajai i et attentat i 1981, sier Vikør til Dagbladet. 

På slutten av krigen mot Irak i 1988 utstedte ayatollah Khomeini en fatwa mot alle MeK-medlemmer, inkludert de som satt fengslet. Ifølge gruppa selv ble omkring 30 000 MeK-medlemmer henrettet. Andre anslag er på omkring 5000.   

MARTYERER: Demonstranter viser en banner med portretter av medlemmer som skal være ofre for det iranske regimet under en demonstrasjon i Berlin i februar. Foto: John Macdougall / AFP / NTB

Den dag i dag er MeK stemplet som landsforrædere og terrorister av det iranske regimet, og medlemskap kan medføre fengsel og dødsstraff.

Etter at regime gjennomførte den store utrenskningen av Folkets Mujahedin-medlemmer i 1988, har det blitt relativt stille fra denne gruppa i Iran, forklarer Vikør. 

– De har aktiviteter inne i landet, men det framstår da som det er enkeltpersoner som står bak. Blant annet gjelder det et attentat mot en av Irans kjernefysikere.

INDIAHAVET: Video delt av amerikanske myndigheter viser at en ubåt senker en iransk fregatt utenfor Sri Lanka tirsdag. Video: X. Foto: NTB. Reporter: Christian T. Castberg.

Gruppa ble avvæpnet under USAs invasjon av Irak, og har ikke hatt støtte av Iraks nye makthavere.

Folkets Mujahedin har offisielt gitt avkall på vold. I sin politiske plattform fremstiller de seg selv som en demokratisk og sekulær bevegelse med frie valg, pressefrihet, likestilling og avskaffelse av dødsstraff. 

Leder sporløst vekk

Mek har siden den iranske revolusjonen offisielt vært ledet av Massoud Rajavi. Han har imidlertid vært sporløst forsvunnet siden 2003. Blant ryktene er at han ble drept for mange år siden, men også at han sitter fengslet i et annet land. 

I 2023 meldte det statlige mediet Tasnim at Rajavi døde av et hjertinfarkt i 2020 mens han var i eksil i USA. Verken Folkets Mujahedin eller USA bekreftet dødsfallet den gang. 

MASIV DEMONSTRAJSON: Omkring 10 000 tilhengere av Folkets Mujahedin demonstrerte mot det iranske regimet utenfor G8-møtet i Cologne, Tyskland i 1999. Foto: Edgar R.Schoepal / AFP / NTB

Fortsatt framstår han tilsynelatende i live ved at det deles sitater fra ham i gruppas nyhetskanaler.  

Siden 2013 har MeK hatt sin hovedbase på landsbygda utenfor Albanias hovedstad Tirana, med Rajavis kone Maryam som president av NCRI og de facto leder av MeK. 

I 2003 pågrep fransk politi over 160 medlemmer av gruppen, og anklaget dem for å planlegge angrep mot iranske ambassader og diplomater i Europa. 

Blant de pågrepne var også Maryam Rajavi, noe som fikk flere tilhengere til å tenne fyr på seg selv i flere europeiske byer.

Religiøs «kult»

Folkets Mujahedin har av kritikere vært anklaget for å være både sekterisk og som en «hjernevasket kult». Mye av kritikken går på nettopp persondyrkelsen av ekteparet som er gruppas president og leder. 

–  Jeg ble utmattet av den ideologiske terroren, persondyrkelsen og den totale kontrollen, uttalte en av gruppas avhoppere i en lang reportasje i DN i 2019. 

Vikør understreker at ettersom gruppa er svært lukket, er det få som vet spesielt mye om den. 

– Men at det er en slags sekt, det tror jeg blir rett å sammenligne dem med. Det man hører fra utbrytere ligner på det man hører fra kristne eller andre religiøse, lukkede grupper. Det er store krav til lojalitet, og man skal heller ikke snakke med utbrytere.

LEDER: Persondyrkelsen rundt president Maryam Rajavi er en av årsakene til at gruppa gjerne omtales som sekterisk. Her taler hun til sine støttespillere under en demonstrasjon i Berlin i februar. Foto: John Macdougall / AFP / NTB

Etter at gruppa ble fjernet fra EUs terrorliste i 2009 og USAs i 2012, har de bedrevet en omfattende internasjonal lobbykampanje.

I dag har de bred politisk støtte i flere land. Dette inkluderer personer tett på president Donald Trump, som tidligere utenriksminister Mike Pompeo, tidligere visepresident Mike Pence, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton og Trumps advokat og tidligere New York-ordfører Judy Giuliani, for å nevne noen.     

PROBLEMER: Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton kommenterer den pågående krigen mot Iran. Video: Dagbladet. Foto: NTB

Gruppa har også mange støttespillere her til lands, og president Maryam Rajavi har vært hyppig i Norge. Støtten fra det som er en lang rekke norske stortingspolitikere strekker seg også over det politiske spekteret.

Historitiker Mohammad M. Izadi har tidligere vært tilknyttet Midtøstenstudier ved UiO, og er selv født i Iran. Han mener det er en asymmetri i denne støtten som er interessant.

– Jeg har observert at markant flere kommer på demonstrasjoner til støtte for Reza Pahlavi enn på demonstrasjoner til støtte for NCRI. Imidlertid skal NCRI ha mottatt skriftlige støtteerklæringer fra over femti prosent av stortingets medlemmer de siste tre årene, mens Pahlavi har fått uttalt støtte fra kun noen få, sier Izadi til Dagbladet. 

Maryam Rajavi i samtale med Erna Solberg.

I OSLO: NCRI-leder Maryam Rajavi diskuterer politisk overgang med daværende Høyre-leder Erna Solberg under et besøk til Stortinget i 2006. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– I knefall

NCRI annonserte allerede lørdag at de har igangsatt sin plan for en overgangsperiode. Dette involverer en midlertidig regjering. 

På spørsmål fra Dagbladet om hvorfor de valgte å gjøre dette før regimet har falt, svarer Kamran Dalir, medlem av den iranske opposisjonsgruppa National Council of Resistance of Irans (NCRI) utenrikskomite, at det ikke lenger er et spørsmål hvorvidt regimet vil falle.

– Etter januar-opprøret som rystet regimet inn i grunnvollene, er det geistlige diktaturet i knefall. Spørsmålet er ikke lenger om regimet vil falle, men hva som vil skje dagen etter.

Han understreker at den seks måneder lange overgangsfasen er til for å fasilitere overføringen av makten til folket og at dette er i tråd med president Rajavis kjente 10 punktsplan for maktovertakelse. 

HYLLER GRUPPA: Jurist og tidligere økonomi- og energiminister Peter Altmaier taler til tilhengere av gruppa og lederen Maryam Rajavi under en demonstrasjon i Berlin i februar. Foto: John Macdaugall / AFP / NTB

– Som det iranske folket demonstrerte under januaropprøret og tidligere store protester i 2022, 2019 og 2017, ønsker de en framtid basert på en demokratisk republikk og avviser både de tyranniske mullaene og den diktatoriske sjahen, hevder Dalir.

Når NCRIs regjering er etablert på iransk jord, har denne midlertidige regjeringen et klart definert mandat på seks måneder til å avholde frie og rettferdige valg til en nasjonal lovgivende og konstituerende forsamling, sier Dalir. 

Denne forsamlingen vil deretter være ansvarlig for å utarbeide en ny grunnlov, fastsette det nye republikanske systemet og utnevne en regjering som skal styre landet under dens tilsyn, forklarer Dalir. 

– Denne prosessen sikrer at Irans politiske framtid utelukkende bestemmes av folket gjennom valgurnene, uten behov for utenlandsk innblanding eller eksterne krefter, avslutter han. 

DANSER: En video viser USAs president, Donald Trump, i tilsynelatende godt humør før angrepet på Iran. Video: X / AP. Reporter: Nicolai Alcaniz.

Tviler på makt

Vikør tror ikke Folkets Mujahedin kan ha et håp om å styre Iran dersom dagens regime faller.

– Som følge av sin skarpe motstand av regimet, har de hatt bred støtte hos politikere i både Europa og USA. Jeg tror nok mange republikanere ville sagt at det var ønskelig. 

Ut fra den lille innsikten man har i det som foregår på innsiden i Iran, mener Vikør virker det som om mange har lagt bak seg historien relatert til monarkiet og sjahen i Iran. 

– Men ingenting tyder på at iranere flest har glemt Folkets Mujahedins aktiviteter for Irak under krigen.