(Nationen) Samtidig som en ny sesong av «Jon blir bonde» kommer ut for strømming på HBO Max, legger Landbruksdirektoratet fram tilskuddslistene for 2025. Disse listene viser hva bøndene i februar fikk utbetalt for produksjon og tilskudd til avløsere i 2025.
I februar ble det sendt ut 18,7 milliarder kroner i produksjons- og avløsertilskudd til i underkant av 36.500 jordbruksforetak i Norge. Blant dem som fikk tilskudd var Jon Almaas gjennom selskapet Bare Almaas.
Mens han i 2024 fikk 201.812 kroner i tilskudd, fikk han for 2025 302.555. Dette er uten pristilskudd, som er en støtte som utbetales til bonden per produserte enhet (for eksempel per liter melk eller kilo kjøtt). Dette tilskuddet utbetales gjennom hele året, og ikke for hele fjoråret, slik som produksjons- og avløsertilskuddet.
Vil du se neste video?
Lønnsgapet mellom kvinner og menn økte0:44
Jon Almaas har fått landbrukstilskuddet utbetalt, men det føles ikke helt sånn for den ferske bonden.
– Uten tilskudd hadde det ikke vært noen vits å drive
– Hvordan var det å få 301.000 på kontoen?
– Da er man kjempeglad, selvfølgelig. Men da har jeg brukt en del penger òg. Jeg har brukt mer enn det, sier Almaas til Nationen. Han er hemmelighetsfull over hvordan sluttresultatet for 2025 ble, etter at han gikk nesten 180.000 i minus i 2024.
Almaas skulle heller gjerne hatt betalt mer for det han produserer, og mindre i tilskudd, men:
– Hvis det ikke hadde vært tilskudd, hadde det ikke vært noen vits å drive. Men man kan spørre seg hvorfor prisene er som de er. Jeg har min teori om at bøndene er blitt lurt fra langt tilbake i tid, sier han, og fortsetter:
– Bønder er ikke forretningsmenn. Når jeg møter bønder nå, er de aller fleste bønder fordi de liker å drive med dyr, kroppsarbeid, være ute i naturen og produsere mat. Men de hater forretningsdelen av det. Veldig mange av dem liker ikke salg eller å prise varene sine.
– Dumsnille
Han mener bønder lar kjøperen bestemme prisen, i stedet for å kreve noe selv.
– Jeg tror bøndene har vært dumsnille eller blitt lurt for lenge siden. Hadde de vært mer blåruss i landbruket for 100 år siden, hadde man sagt: «Hvis vi skal dyrke dette, og dere skal kjøpe det, må dere betale det det koster, for vi skal tjene penger på det.» Da ville det sett helt annerledes ut, mener Almaas.
Se hva andre bønder i Nes har fått i den søkbare lista over produksjonstilskudd her.
Programlederen og bonden produserte i fjor korn og erter. I tillegg har han sauer og geiter på gården, og høner til hobbybruk.
Almaas sier at samtidig som tilskuddet har økt, har utgiftene økt enda mer.
– Når jeg skal kjøpe ting, får jeg tips fra Lars (nabo og hjelper, journ.anm.) som sier: «Det kan du kjøpe på Felleskjøpet, det koster 5000.» Så drar jeg dit, og så koster det 25 000. «Å ja, han kjøpte det for 5 år siden.» Prisene har økt noe helt enormt. Den Avanten jeg har, kostet 180 000 for tre år siden, nå koster den 400 000–500 000. Utgiftene har mer enn doblet seg på den type ting, mens inntektene ikke har økt.
Foreslår straffeskatt
Samtidig legger Almaas fram en tanke han har.
– Man driver i en bransje med lave inntekter, men mat må vi ha. Det er et urettferdig system. Sykehusbransjen går heller ikke i pluss. Vi må være selvforsynt med mat, og da må man få hjelp utenfra hvis man ikke tjener nok. Det er litt rart at de rikeste i Norge er de som lever av å selge mat, mens bøndene tjener veldig lite. Et eller annet sted på veien er det noen som gjør noe smart og tjener veldig mye penger.
Almaas foreslår en straffeskatt for dem som tjener seg søkkrike på mat, og at denne skaten skal gå til å øke tilskuddet til bøndene.
– I et drømmescenario burde systemet oppfordret folk til å lage mat, og betalt bra for det. Du kan ikke selge geitemelk i butikken for 300 kroner literen, for da vil ingen kjøpe det. Men det burde vært støttet. Man kunne tatt litt av pengene fra toppen, og forsynt det inn i bunn.