Skattesystemet, Arbeiderpartiet | Kasino med Arbeiderpartiet

Partiet har lansert det man kaller et «forskningsprosjekt», for å få flere unge ut i jobb. Det går ut på å gi 100.000 unge mellom 20 og 35 år et skattefradrag på 125.000 kroner. De som er så heldige å bli skattevinnere, plukkes ut tilfeldig, ved loddtrekning. Det gjelder med andre ord å ha flaks, som i ethvert annet pengelotteri eller kasinospill.

Hva er det Ap vil bevise med dette stuntet? At lavere skatt gir økt arbeidslyst og arbeidsglede? Det er jo i så fall det høyresiden har hevdet i alle år. Og hvis det virker, får jo Høyre og Frp helt rett.

Prosjektet har møtt motstand fordi det er tilfeldighetene som rår. Arbeiderpartiets fremste samarbeidspartner, LO, er ikke fornøyd. Dette er ikke i tråd med den norske modellen, og det kan ha negativ påvirkning på skattemoralen, mener fagbevegelsen. Staten må heller støtte de unge i jakten på jobb, ikke undergrave bærekraften til statsfinansene, og deres framtidige velferdsstat, sier LO.

Avstemninger på nettet viser at skepsisen hos folk jevnt over også er stor, rett og slett fordi dette oppfattes som en svært urettferdig ordning.

Vi har fremdeles litt ryggmargsrefleks igjen når det gjelder hva som er rimelig og redelig.

Det overordnede spørsmålet er likevel: trenger vi virkelig å lokke unge, friske mennesker (som ikke er i et utdanningsløp) med ekstra pengepremier fra staten hvis de bare vil ta seg arbeid? Hva slags samfunn legger vi til rette for da? Det er som å gi ukepenger til barna for å få dem til å gå på skolen.

Motivasjonen for å jobbe er først og fremst å tjene til livets opphold. Det betyr at utbyttet fra jobbingen bør være større enn det man kan få fra annet hold, som trygd og støtteordninger fra det offentlige. Hvis man må lokke med solid skattelette for at lønna fra jobben skal overskride trygden, er noe alvorlig galt med lønnsnivået, med trygdenivået, eller med moralen til folk. Da er nasjonen på villspor.

Arbeiderpartiet ryddet i sin tid vei for velferdsstaten. Utsagnet «å yte etter evne og motta etter behov», var en av søylene i sosialpolitikken. I de senere år kjenner vi partiet igjen i slagord som «vanlige folks tur», og «alle skal med». Men alle skal ikke med i det nye skattepåfunnet, det er forbeholdt dem som trekker vinnerloddene.

Det er jo mulig at dette kan fungere som valgflesk, men i et langsiktig perspektiv trenger man ikke være finansminister med embetseksamen i sosialøkonomi for å se at det ikke er bærekraftig.

Tallene over hvor mange i aldersgruppen 20–29 år som står utenfor arbeidslivet gikk ned mellom 2017 og 2022, men økte i 2023 og 2024. Men det er viktig å merke seg, skriver NAV, at økningen ikke er så stor, hvis man ser bort fra ukrainske krigsflyktninger!

Det er viktig å hindre utenforskap. Unge mennesker som ikke er under utdanning, bør ha en jobb å gå til. Men påfunnet om å bruke skattelette som gevinst i et lotteri, er så fjernt fra alt Ap har stått for i skattepolitikken, at man lurer på når tid på døgnet noen kom på ideen.

Og dersom partiet mener skattelette er viktig for produktivitet og vekst, hvorfor er partiet så allergisk mot å bruke metoden i andre sammenhenger? Som formuesskatten, for eksempel?

Det partiet nå legger opp til, er et eksperiment til en minstepris (det vil nok bli mye mer) på 500 millioner. Litt av et kasino, med andre ord.