– Dette er superspennende, utbryter professor II Jane Luu, ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
Da hun fikk nyheten om at det er en ny komet på vei mot oss, 1. juli 2025, kastet hun seg over tastaturet. Hun sendte en e-post til NOT, det Nordiske optiske teleskopet på La Palma.
Denne artikkelen kan også leses på engelsk her.
– Det som er så bra med dette teleskopet, er at det har fleksibel arbeidsliste og god evne til å sikte. Det kan gjøre observasjoner ved lavere vinkler hvor større teleskoper ikke kan peke. Mannskapet på observatoriet er alltid åpne for nye interessante objekter, så når jeg ber om noe får de det som regel gjort, sier hun.
Denne tirsdagen var oppdraget et bilde av den nye kometen. 24 timer senere fikk hun et av verdens første bilder av den.
– I hovedsak vil hvert eneste teleskop på jorden være rettet mot kometen akkurat nå, sier hun.
– Hva vet vi om den?
– Vi vet at det er en komet. Det er bra fordi vi forventer mange flere interstellare kometer enn asteroider. Vi vet at den er en komet fordi den har en svak koma. Komaen er en tåkete sky av støv og gass som omgir kometen. Vi kan anslå kometens størrelse, men det er villedende fordi vi ikke kan se kjernen.
Bilde tatt tre uker senere. Luu følger med på kometen med noen dagers mellomrom. Hun ønsker å se hvordan kometen forandrer seg når den nærmer seg solen. Foto: Jane Luu og David Jewitt.Vi kan ikke besøke eksoplaneter – men interstellare kometer tar informasjonen til oss
I likhet med Oumuamua fra 2017, og 2I/Borisov i 2019, er 3I/ATLAS et såkalt interstellart objekt. De kan være vanskelige å få øye på hvis de er lyssvake og små. 3I/ATLAS er i tillegg ekstra vanskelig:
– Den har gjemt seg i det skarpe bakgrunnslyset fra Melkeveien. Når den nærmer seg, og passerer bak solen, vil vi ikke kunne se den i det hele tatt. Tidlig i november vil den komme tilbake, og vi vil kunne se den igjen, sier Luu.
Les også: Vil bruke nytt superteleskop til å avsløre om ‘Oumuamua er en støvdott
Med et bredt smil forklarer hun at besøkene fra andre planetsystemer er en unik mulighet:
– Vi kan ikke besøke eksoplaneter. De er altfor langt borte. Derfor er det begrenset hva vi kan lære om dem. Disse kometbesøkene er derfor en unik mulighet til å lære mer om andre planetsystemer. Da kommer objekter fra de andre planetsystemene til oss.
Bilde av Nordic Optical Telescope (NOT) på La Palma. Det er et relativt lite teleskop på 2,56 meter i diameter. Foto: Victor R. Ruiz på Flickr.com. lisens CC BY-SA 2.0 (link til lisens).Kjemien og fysikken er universal
Hun håper at det blir mulig å lære mer om hva kometen består av. Hvilke mineraler og gasser en komet er laget av, sier mye om de fysiske prosessene som har foregått da kometen ble til. For eksempel kan disse opplysningene si noe om hvor i planetsystemene kometene ble dannet.
– Grunnstoffene er universelle. Fysikkens og kjemiens lover gjelder overalt. Derfor kan disse tingene si oss mye om hva som skjer andre steder, sier hun. Vi kan studere støvet fra kometen. Vi kan se hva isen består av når den fordamper og vi kan sammenlikne det vi ser, med det vi kjenner fra vårt eget solsystem. Små forskjeller kan si oss mye om andre planetsystemer.
– Da får vi et bedre bilde av hva som er i galaksen vår. Observasjonene vi får fra denne kometen gir oss mer detaljer om materialene galaksen vår består av. Det er mange flere kometer enn det er eksoplaneter, derfor får vi flere muligheter til å studere universet enn hva vi får ved å se på eksoplaneter.
Vi vet ikke hvor denne interstellare kometen kommer fra
Selv om vi kan lære mye om den interstellare gjesten når den passerer gjennom vårt solsystem, vet vi lite om hvilken stjerne den kom fra.
– Vi vet hvilken retning den kom fra nå, men vi vet ikke hvor den har vært. Hver gang den møter en stjerne vil den dras inn av gravitasjonsfeltet til den stjernen og endre retning, forklarer Luu.
– Vår sol vil også gi den en ny retning. Den er litt som et intergalaktisk flipperspill.
Det er derfor uvisst hvor den og andre interstellare kometer har vært. Selv om forskerne ikke vet hvor den kommer fra, vet de hvor lenge den har vært på farten:
– Vi kan måle hastigheten. Ut ifra det kan vi si noe om hvor lenge den har reist rundt gjennom galaksen.
Verdensrommet er nedstrødd av kometer
– Vårt eget solsystem har støtt ut 30 ganger Jordens masse i form av kometer. Hvis vårt solsystem har støtt ut så mange kometer, regnet vi med at andre solsystemer også gjorde det, men vi kunne ikke bekrefte det før vi fikk faktiske observasjoner. Det har vi nå, sier Luu, og fortsetter:
– Hvis hvert solsystem produserer en slik mengde kometer, vet vi at det må være mange av dem. Verdensrommet er nedstrødd av kometer.
Selv om bare tre av dem har vært observert av oss, forklarer Luu at det er gode grunner til det.
– Vi forventer å se flere etter hvert, men det er ikke så lenge siden vi begynte å sveipe himmelen systematisk. Derfor får vi øye på flere slike interstellare objekter nå.
Den første systematiske gjennomgangen av nattehimmelen begynte rundt 2015, ved Pan-STARRS teleskopet som fant Oumuamua, det første påviste interstellare objektet.
– Før dette ville folk se etter kometer og asteroider, men ikke på en systematisk måte, sier Luu.
I løpet av 2025 vil det 8,4 meter store Vera C. Rubin-observatoriet stå klart. Det vil kunne observere objekter som er enda mer lyssvake. Med dette teleskopet vil det være mulig å oppdage enda flere interstellare kometer.
Foreløpig bruker Luu Nordic Optical Telescope. Hun forteller at hun kommer til å følge nøye med på kometen i månedene som kommer. Fra september vil den være gjemt bak solen, før det skal bli mulig å se den igjen i november.
Når den har dratt ser vi den aldri igjen
Visste du at…
Jane Luu vant Kavli-prisen i 2012 sammen med David Jewitt og Michael Brown for sin innsats for å forstå solsystemets tidlige historie?
Hun har også fått asteroiden 5430 oppkalt etter seg.
Kilde: Store norske leksikon
Når observasjonene er på plass, blir teoretikerne travle. Ved hjelp av observasjoner som Luu og andre forskere gjør, lager de teorier og hypoteser.
– Teoretikere elsker interstellare objekter, utbryter Luu. Det blir fortsatt skrevet teorier om Oumuamua, selv om de siste observasjonene ble gjort i 2018. Så lenge teoriene passer til de observasjonene vi har, blir de stående, men det er ikke mulig å teste teoriene uten nye observasjoner.
Derfor blir det travelt for henne. Fremover skal hun, og andre forskere, skaffe så mye informasjon som mulig om 3I/ATLAS – før den drar sin vei igjen. Da ser vi den aldri igjen.