I 2013 fikk Amanda Iversen Orlich beskjed om at hun bare hadde måneder igjen å leve. Over tolv år seinere har hun gått bort.

ÅPEN OM SYKDOMMEN: Amanda Iversen Orlich i Dagbladet Magasinet i 2014. Der fortalte hun om den tunge beskjeden, hverdagen og framtidshåpet. Foto: Nina Ruud

Amanda Iversen Orlich sto fram og fortalte om diagnosen – uhelbredelig kreft i bukhinnen – på sin egen blogg i 2013.

Der, fra sykesenga, skrev hun om sykdommen, livet og døden, men alltid med håp.

Bloggen fikk raskt mange lesere, og ordene hennes ble delt i flere medier over hele landet. 

– Når jeg ser tilbake på dagen jeg fikk den alvorlige diagnosen i fjor, tenker jeg at det kanskje var bra at det var så ille, sa hun i et intervju med Dagbladet Magasinet i 2014. 

– Jeg fikk jo beskjed om at jeg bare kom til å leve til jul, så da kunne det ikke bli noe verre. Jeg var overraskende positiv og bestemte meg bare for å kjempe.

– Lykken er å leve.

Amanda Iversen Orlich

Kjempet for kollegaer

Det har gått tolv år siden Amanda Iversens Orlichs berørte «hele» Norge.

Hun fortalte at hun hadde hatt magesmerter i flere år, men at legene trodde først det skyldtes glutenallergi eller ufarlige luftplager. 

Sommeren 2013 ble smertene langt verre. 

Magen hovnet kraftig opp, og hun kollapset til slutt og ble akutt innlagt på Ahus i Oslo. 

ÅPEN: Amanda viser fram hvordan magen hennes så ut. Kreftformen ligger som et belegg i buken og produserer proteinholdig væske. Foto: Privat

Etter undersøkelser og store væskeansamlinger i buken ble hun sendt videre til Radiumhospitalet, der legene tappet flere liter væske fra magen hennes.

Kirurger forsøkte å operere, men måtte gi opp fordi kreften hadde spredt seg for mye. 

DAG FOR DAG: Amanda fortalte Dagbladet at hun prøvde å ikke tenke for mye på framtida, men heller ta hver dag som den kom. Foto: Privat

Diagnosen ble mesoteliom i bukhinna – en sjelden og svært alvorlig kreftform. 

Legene anslo at hun i beste fall kunne ha noen måneder igjen å leve. Hun startet derfor kraftig cellegiftbehandling og gjennomgikk til slutt elleve kurer.

Hva er mesoteliom?

En sjelden og aggressiv kreftform som oppstår i mesotelet, den tynne hinnen som dekker flere av kroppens organer.

Den rammer oftest lungehinnen (pleura), men kan også oppstå i bukhinnen, og mer sjelden rundt hjertet eller testiklene.

Vanlige symptomer er blant annet:

  • Tung pust

  • Brystsmerter

  • Vedvarende hoste

  • Væske rundt lungene

  • Uforklarlig vekttap

Vis mer
Vis mindre

I åra som fulgte, valgte Orlich å engasjere seg. 

Hun var engasjert i miljøbevegelsen, der hun blant annet fotograferte og lagde innhold for Natur og Ungdom. 

Seinere ble hun med i Norsk Journalistlag i Oslo (NJ Oslo) og NJ Frilans, der hun hadde flere verv.

KJÆRLIGHET: Amanda foran «Amanda blir frisk»-veggen sin i Dagbladet Magasinet-reportasjen i 2014. På veggen hadde vennene skrevet gode og støttende ord til henne. Foto: Foto: Privat

Hun studerte foto og fotojournalistikk ved Sund folkehøgskole og OsloMet, og leverte bilder til flere av landets aviser.

«I Norsk Journalistlag i Oslo (NJ Oslo) og NJ Frilans (…) brukte hun tid og energi på å kjempe for sine journalistkollegaer, til tross for at heller ikke hun kunne lene seg tilbake i en trygg, fast jobb», skriver NJ Oslo i et minneord i Journalisten.

SMILTE: Amanda foran Nav etter å ha fått innvilget søknaden om stønad. Det gjorde den økonomiske situasjonen enklere for familien. Foto: Nina Ruud

Var aldri bitter

Presseorganisasjonen skriver at Orlichs hjerte «banket for fotografiet i journalistikken».

«Fotojournalisten hadde flere planer for fremtiden. Helt fram til noen uker før hun døde, tok hun studier i arabisk, fordi hun drømte om å reise til Midtøsten for å fotografere og dokumentere lidelsene som krig fører med seg», heter det i minneordet.

ØNSKET SEG LIVET: – Lykken er å leve, sa Amanda til Dagbladet Magasinet i 2014. Foto: Nina Ruud

«Alt dette, og mye mer, gjorde Amanda samtidig som hun levde med trusselen fra en skummel sykdom. At livet hennes kunne bli kortere enn mange andres, var likevel aldri et tema. Hun var aldri bitter», heter det videre.

Orlich gikk bort 20. februar, og ble bisatt fra Nesodden kirke forrige fredag.