nettavisen.no – Vær forberedt på at et oljefat kommer opp i 200 dollar. Oljeprisen er nemlig avhengig av den regionale sikkerheten dere har destabilisert.
Det sa en iransk militær talsperson, Ebrahim Zolfaqari, som ble sitert blant annet i The Telegraph.
– Vi vil ikke tillate at en eneste liter olje når USA, sionistene og deres partnere, la Zolfaqari til.
Om morgenen onsdag ble et thailandsk skip angrepet og evakuert. Før midnatt samme dag angrep Iran to irakiske tankskip som frakter fyringsolje. Skipene tok fyr.
– Astronomiske priser
Men er det realistisk at oljen kan komme helt opp i 200 dollar? Og hva skjer i så fall med norske pumpepriser?
– Vi kan få astronomiske priser, sier Nadia Martin Wiggen, oljeanalytiker og direktør i Svelland Capital.
Men det er på flydrivstoff det merkes først, understreker Wiggen:
– Den føyk opp i 130 dollar, mens den ligger på 15-30 dollar i perioder med vanlig etterspørsel. Vi har reserver av diesel og bilbensin, og når lagrene frigis, kan det dempe priseffekten noe, siden det er produkter som kan gå ut i markedet umiddelbart.
Les også: USAs energiminister innrømmer blemme som sendte oljeprisen 10 dollar ned
Råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB ser for seg svært dramatiske tilstander lenge før prisen eventuelt når 200 dollar.
Det kommer olje fra reservelagrene ut i markedet, men det tilsvarer bare ti prosent av mengden olje som vanligvis fraktes ut av Hormuzstredet, påpeker Hvalbye i en dagsfersk analyse.
I løpet av timene det har tatt å jobbe med denne artikkelen har oljeprisen variert mellom 95 og 100 dollar.
Elverum 20220602.
Høy bensinpris, kr. 27,64 på Circle K E18 Bamble.
Foto: Geir Olsen / NTB
Foto: Geir Olsen
– 35 kroner
Dagens pumpepriser er på om lag 25-26 kroner literen, mens nordsjøoljen omsettes for mellom 85-100 dollar.
Avgiftene til staten, inkludert moms, er på totalt 9,50 kroner for bensin og 8,40 kroner for diesel.
Økonomiprofessor Kjetil Storesletten sier i Klassekampen torsdag at vi kan få 35 kroner literen, hvis oljeprisen når 150 dollar.
Verken bransjeaktører eller analytikere vil spå bensinprisene.
Det vi vet er at om lag 15-17 kroner av dagens pumpepriser er basert på hva bensinstasjonene må betale for bensin og diesel, og i tillegg marginen de må ha for å tjene penger.
– Da parkerer vi bilen
Hvis råvareprisene øker med 50 prosent, følger drivstoffprisene etter.
– Allerede på 120-135 dollar over tid får vi det vi kaller «demand destruction». Det betyr et bortfall av etterspørselen over natta. Da lar folk bilen stå, sier Ole Hvalbye i SEB til Nettavisen.
– Men får vi 200 dollar, er vi vel godt over 40?
– Mest sannsynlig. Men vi får jo håpe vi ikke kommer dit. Det hadde vært veldig negativt fort økonomien, for det påvirker alt, sier Hvalbye.
Kan bli ekstremt
Det som virkelig vil ødelegge prisene er om landene nå holder sine oljereserver for seg selv, påpeker Nadia Martin Wiggen.
Men en oljepris på 200 dollar krever store forstyrrelser. I liket med Hvalbye ser hun for seg at etterspørselen knekker. Ifølge Wiggen er den store faren at land slutter å samhandle og heller hamstrer til innenlandsk bruk.
– Kina sendte et illevarslende signal forrige uke ved at de kansellerte vareeksport. De har verdens største oljelager, men trenger oljen selv, sier Wiggen.
Noen land er i en spesielt kritisk situasjon:
– Australia er helt avhengige av å importere, de har bare reserver for 30 dager.
STORE PRISHOPP: – Vi kan få astronomiske priser, sier Nadia Martin Wiggen, oljeanalytiker og direktør i Svelland Capital.
Foto: Werner Juvik
Prisene kan bli ekstreme hvis landene ikke deler på reservene sine. Det er dette som skjedde i 1970-årene, minner Wiggen om.
Ulike land har dessuten ulike oljeprodukter. Noen, blant annet mange europeiske land, har raffinerte produkter som kan gå rett ut i markedet, mens andre har råolje som må gjennom raffinering først.
Skulle dempe krisen – prisene steg
Onsdag ettermiddag bekreftet Det internasjonale energibyrået (IEA) at medlemslandene skal frigi oljereserver, totalt 400 millioner fat olje, for å motvirke virkningen av at tilgangen på produsert olje er redusert på grunn av krigen. Norge er et av 32 land som er medlem i IEA.
Men effekten uteble. Oljeprisen har heller steget etter meldingen fra IEA.
Da meldingen om å frigi oljereserver kom, lå prisen på rundt 88 dollar, mens den steg igjen raskt og var en periode over 100 dollar natt til torsdag.
Når dette skrives, er prisen opp 10 dollar sammenlignet med prisen da IEAs kunngjøring kom.
Frykter full stenging av Hormuzstredet: – Vil få store konsekvenser
BRENNER: Bildet tatt 11. mars er frigitt av Thailands marine. Det viser bulkfrakteren Mayuree Naree nær Hormuzstredet etter et angrep. Mannskapet (20 personer) er reddet ut så langt, ifølge den thailandske marinen.
Foto: Reuters / AFP PHOTO / ROYAL THAI NAVY
Les også: Mener USA sto bak angrepet på jenteskolen i Iran
– Skraper så vidt overflaten
Ifølge Ole Hvalbye er effekten av å frigi reservelagre liten.
I et notat publisert torsdag skriver han at det vil ta 200 dager å slippe ut 400 millioner fat olje i markedet.
Det er nemlig ikke fysisk mulig å ta ut mer enn to millioner fat daglig av reservene. Til sammenligning går det tapt opp mot 20 millioner fat daglig på grunn av blokaden av Hormuzstredet.
Får vi to uker med til med krig, blir det 500 millioner fat som ikke kommer ut i markedet i løpet av 25 dager.
– Den kortvarige effekten er begrenset. To millioner tonn daglig er sånn at det så vidt skraper i overflaten.
Les også: Droner og missiler angriper Dubai
Vil du se neste video?
Humpekjøring i Åsveien0:21
– Iranerne kan senke den båten
Kort tid etter at Iran kom med sine trusler om å angripe skipstrafikk, lovet Trump å bruke marinen til å eskortere skip ut av bukta. Det har ennå ikke skjedd, en drøy uke senere.
Om så det faktisk kommer i stand en eskorte-assistanse ved hjelp av den amerikanske marinen, blir også effekten av den begrenset, tror SEB-analytikeren. Flyten vil ligge godt under normalen, anslår Hvalbye:
– Lloyds anslår at dette vil kreve flere marinefartøyer enn det er tilgjengelig. Selv i et bestefallsscenario vil under 10 prosent av vanlig trafikk slippe gjennom, og selv det kan vise seg å være for optimistisk å tro på.
Les også: Trump raser: – Hvis Iran har gjort dette …
Flere kilder har meldt at den amerikanske marinen ikke har noe ønske om å lose skipsfarten gjennom mens det er krig.
– Marinen ønsker ikke å gå i sånne konvoier så nær land. Iranerne kan senke den båten. Det er en enorm kostnad, sier Torbjørn Kjus, sjeføkonom i Aker.
Vil du se neste video?
Humpekjøring i Åsveien0:21
Hormuzstredet
Hormuzstredet ligger mellom Iran og De forente arabiske emirater og Oman. Det er 167 kilometer langt, og bredden fra Bandar Abbas sør i Iran til spissen av Musandam i Oman varierer mellom 39 og 96 kilometer. Stredet spilte en viktig rolle i krigen mellom Israel og Iran i 2025, da Iran truet med å stenge stredet for å ramme internasjonal økonomi.
Den økonomiske betydningen, og dermed også den globale politiske innvirkningen, skyldes eksporten av olje og gass gjennom stredet.
Over 20 prosent av verdens handel med råolje og 30 prosent av verdens handel med gass skipes ut gjennom Hormuzstredet. De få alternative eksportmulighetene som finnes, er primært gjennom rørledninger (fra De forente arabiske emirater, Irak og Saudi-Arabia).
Disse rørledningene kan bare transportere en liten del av volumet som går gjennom Hormuzstredet. En stenging ville derfor raskt få følger for verdensøkonomien.
Kilde: SNL
Flere land og militante grupper har gjentatte ganger utnyttet stredet til å angripe skip i Persiabukta og Hormuzstredet. Angrep skjedde blant annet i 1984 under Iran-Irak-krigen, Irak-krigen i 2003 og i flere tiår etterpå.
Største brudd i historien
– Vi har ikke noe å sammenligne med. Det er det største produksjonsbruddet i historien, sier Kjus.
Det flyter vanligvis 20 millioner oljefat ut av Hormuzstredet daglig som nå er ute av markedet. Kjus sammenligner med prishoppet da Russland angrep Ukraina i 2022:
– Oljeprisen kom opp i 130 dollar fatet. Frykten den gangen var på tape tre millioner fat om dagen. Men det ble nesten ikke noe tap, for de fant andre kunder i India og Kina.
Nå er det et netto tap på 16 millioner fat daglig. Lagrene blir da så fulle at produksjonen må reduseres.
Det er tre faktorer som fordyrer pumpeprisene: råolje, marginen og valutaendringer, påpeker Kjus:
– Dette handler ikke bare om produksjon av råolje, men også raffineri-kapasitet. Ukraina går etter russiske raffinerier, og vi har fått et hopp i marginen på bensin og diesel fra raffineriene.
– Økt etterspørsel i lang tid
I neste omgang forplanter dette seg til bensinstasjonskjedene. De må da betale mer for de raffinerte produktene, bensin og diesel.
– I tillegg styrker dollaren seg, den er opp til 9,70 nå. Også dette påvirker bensinprisen.
Til slutt havner regningen hos deg som skal fylle opp tanken.
Markedet priser ikke inn en langvarig krig, påpeker Kjus. Faktorer som virker inn er for eksempel: ødeleggelser vi ikke vet om, usikkerhet om hva som skjer i Hormuzstredet framover, og senere, oppbygging av ødelagt infrastruktur.
– Det som er sikkert er at vi får en økt etterspørsel i lang tid framover, fordi alle må fylle opp lagrene igjen, sier Torbjørn Kjus.