Allmenning, Fiskeri | Allmenningens tragedie: Makt og motstand i Øst-Finnmark

Tragedien

Det er vel ingen dristig påstand at utsettelsen delvis er resultat av den allmenningens tragedie som nå spiller seg ut i fiskeriene. For når krybba er tom, bites som kjent hestene.

Det er lite oppmerksomhet på at utviklinga i denne basisnæringa har vært slik at totalkvoten på torsk nå faktisk er på en tredjedel av det den har vært de siste årene. Selvfølgelig med dramatiske konsekvenser for både fiskere og fiskeindustri – nå og i årene framover.

Overfisket

Havforskerne peker på overfiske i norsk og russisk sone som en av hovedårsakene. Og da særlig et utbredt fiske på ikke gytemoden ungfisk. Lokale fiskere i Finnmark har i fiskeriavisene og finnmarksavisene fortalt oss om hva som foregår. Store kystfiskebåter fisker nå heilt inn mot fjordlinjene med aktive redskap, som snurrevad og kilometerlange garnsettinger. Dette til fortrengsel for lokale fiskere i fjordene og kystnære områdene, som fangster med mindre båter og mer utvelgende redskap på mer voksen og gytemoden torsk, sei og hyse.

Et illustrerende eksempel som fortelles fra landsida: Fiskeindustrien i Båtsfjord skal nå ha tatt i bruk sildefileteringsmaskiner for skjæring av småfallen hyse.

Effektiviteten

En grunn til det irrasjonelle og bestandsødeleggende småfiskfisket er åpenbar:

Den fiskeripolitikken som fra 1990-tallet har tillatt kjøp og salg av fangstrettigheter har ført til en sterk vekst i båtgruppa «stor kyst». Altså større båter med mer aktive redskaper og med sammenslåtte oppkjøpte kvoter. Disse har fått adgang til å høste av kystfiskeandelen av totalkvota på bekostning av mindre båter som bruker mer utvelgende krokredskap og begrensa garnsettinger. De såkalte «effektive» større båtene har stor gjeldsbelastning, og må derfor også drifte hardt med sommer og høstfiske i Finnmark.

Et anslag er at totalgjelda i den norske fiskeflåten ligger på 70 milliarder kroner; så her må det med større båter og trålere fra heile fra heile kysten fiskes hardt i fiskerike Finnmark – også om sommeren! Men den påståtte effektiviteten som det fra departement og næring snakkes så høyt om, dreier seg jo om den enkelte båt.

I dagens situasjon betyr det harde fisket på mest småfisk det motsatte av effektiv høsting, det betyr samla irrasjonalitet og synkende lønnsomhet for alle involverte, altså allmenningens tragedie. Jmf. sommerens gjentatte krangling om åpning eller lukking av hysefelt i Finnmark på grunn av stor innblanding av ikke gytemoden småfisk i fangstene.

Kyst-Finnmark

I de marine sammenhengene i nord er Kyst-Finnmark avgjørende for heile fiskerisystemet i Barentshavet og Nord-Atlanteren. Fylket er unikt som både gyte- og oppvekstområde for flere av de viktigste fiskeartene våre. Og nå kan fisker Arne Pedersen og Øst-Finnmark Kystfiskarlag vise til utredninger og strømkart som avslører omfattende giftutslipp fra de 994 oppdrettsanleggene langs norskekysten.

Det dreier seg særlig om kobber og sinkstoffer som brukes for å hindre gjengroing av veggene i oppdrettsmerdene. Men dette er altså stoffer som blir gift i blanding med sjøvann, og som de dominerende sør-nord-strømmene langs kysten fører nordover. Og der gifta fra det omfattende oppdrettet står fram som en åpenbart viktig årsak til svekket gyting og ødeleggelse av annet marint liv i havet langs heile norskekysten og utover i havområdene.

Med den omfattende sykdomsspredninga i de åpne oppdrettsanleggene i Sør-Norge, er Nord-Norge blitt det nasjonale ekspansjonsområdet for den raskt voksende næringa. Så i tillegg til gifta i havstrømmene får Nord-Norge nå del i tilsvarende fra fjerneigde, men lokalt plasserte oppdrettsanlegg, i fiskerike fjorder og kystområder. Alt til beste for mer profitt for skatteflyktninger og noen få milliardærer som dominerer som eiere i denne sterkt forurensende næringen.

Næringskjeden

Et aktuelt eksempel nå er Vadsø. Her har Lerøy funnet og søkt om å få bruke en god lokalitet i område som kalles for Salttjern. Problemet er at denne gode lokaliteten for oppdrett ligger i et gytefelt for lodde. Hvilket igjen betyr at det er et svært godt fiskefelt for lokal torskefisk i den fiske-, reke- og krabberike Varangerfjorden.

Men mer allment: Gyte og oppvekstområdene for lodde langs kysten i Finnmark er heilt avgjørende for liv i havet. Dette fordi lodda er et kritisk viktig mellomledd i næringskjeden mellom plankton og fisk i det som globalt er et av verdens viktigste fiskeriområder, altså i det Barentshavet som vi deler med russerne.

Motmakta

Så når folk fra Lerøy sies å ha spurt de lokale fiskene i Vadsø om ikke de bare kan flytte fisket sitt litt lenger ut i fjorden, slik at Lerøy kan slippe til med sine oppdrettsmerder, så sier det oss svært mye.

Striden om etableringene i Varangerfjorden avslører både gjennomførte maktstrategier fra milliardselskap og tilhørende kunnskapsmangel eller kunnskapsvegring både fra selskap og myndigheter. Når Øst-Finnmarks Kystfiskarlag foreløpig har klart å stoppe Lerøy-etableringa i Vadsø, skyldes det at fiskerne sjøl har gjort den omfattende jobben med å få fram den nye kunnskapen vi nå har fått om de ødeleggende resultatene for livet i havet som vil følge av videre etableringer av åpne oppdrettsanlegg.

For å si det kort: Varangerfiskernes innsats lærer oss hvordan det har vært mulig å ture fram med svekkelsen av finnmarkingenes, og våre alles, nære og rike fiskeriallmenninger i havet.

Og det altså enten dette kommer fra en totalt sett lite lønnsom fangst på for mye småfisk eller fra det svekkelsen fra selve livsgrunnlaget for livet i havet gjennom gift og sykdom fra en oppdrettsvirksomhet som nå ser ut til å være utenfor kontroll.