Visepresident J.D. Vance har holdt lav profil etter at USA gikk til angrep på Iran. Mandag slår han tilbake mot ryktestormen.

VISTE SEG: Visepresident J.D. Vance har i liten grad villet kommentere USAs angrep på Iran. Mandag kom han med en støtteerklæring til Donald Trump fra Det ovale kontor. Foto: AP Photo/Julia Demaree Nikhinson

Kort fortalt

  • Visepresident J.D. Vance har sagt lite til offentligheten etter USAs angrep på Iran 28. februar.
  • Vance har tidligere vært motstander av militære inngrep i Midtøsten.
  • Han avviste rykter om uenighet med president Trump og understreket at Iran ikke skal ha atomvåpen.
  • Støtten til angrepet er lav, med meningsmålinger som viser oppslutning mellom 27 og 50 prosent.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar, har USAs visepresident J.D. Vance knapt vært å se i offentligheten. 

To høytstående kilder i Trumps administrasjon sa til Politico at Vance var «skeptisk» til angrepet, «bekymret for utfallet» og «rett og slett imot» beslutningen om en militær operasjon.

Mandag møtte han pressen i Det ovale kontor, der han tilsynelatende forsøkte å dempe spekulasjonene om uenighet mellom ham og president Trump.

– Dere prøver å skape splittelse mellom meg og presidenten. Det presidenten har sagt konsekvent siden 2015, og som jeg er enig i, er at Iran ikke skal ha atomvåpen, sa Vance ifølge The Hill.

MØTTE OPP SAMMEN: USAs visepresident J.D. Vance og USAs president Donald Trump i Det ovale kontor mandag 16. mars. Foto: REUTERS/Jonathan Ernst

– Denne militæraksjonen skjer under presidentens ledelse. Vi bør alle, enten vi er demokrater eller republikanere, be om at operasjonen lykkes og for tryggheten til soldatene våre. Det er utgangspunktet jeg har tatt – å bidra til at operasjonen blir så vellykket som mulig.

Helomvending?

Vance har tidligere vært kjent som en uttalt motstander av militære inngrep i Midtøsten, og er sett på som en del av den mer isolasjonistiske «America First»-fløyen i Det republikanske partiet. 

Da han mandag ble konfrontert med tidligere uttalelser der han talte mot krigføring, svarte Vance at det nå er «en stor forskjell».

– Vi har en smart president, mens vi tidligere har hatt dumme presidenter. Jeg stoler på at president Trump får jobben gjort og sørger for at feilene fra fortiden ikke gjentas.

Som senator i 2023 skrev Vance en kronikk i storavisa Wall Street Journal med tittelen «Trumps beste utenrikspolitikk? Å ikke starte noen kriger». Der skrev han at USA ikke burde «kaste bort ressurser på enda en krig i Midtøsten». 

I et intervju med podcast-vert Tim Dillon under valgkampen i 2024 advarte han mot at et angrep på Iran ville være en «enormt kostbart for landet vårt», ifølge Forbes.

– Forstår bedre enn de fleste

Bortsett fra å uttrykke sitt faste standpunkt om at Iran ikke skal ha atomvåpen, har Vance unngått å uttale seg direkte om krigen, og overlatt svarene til president Trump. 

En talsperson for Vance kaller påstandene om at visepresidenten bevisst har holdt en lav profil «latterlige».

– Han har deltatt på to seremonier for falne soldater, holdt flere taler og vært på TV i beste sendetid etter starten på Operasjon Epic Fury, sa kommunikasjonssjef William Martin Jr.

Donald Trump selv sa forrige uke at Vance var «mindre entusiastisk», men at også visepresidenten støttet militæroperasjonen. Mandag gjentok han budskapet i et møte med pressen.

– Jeg tror J.D. forstår bedre enn de fleste at hvis Iran får et atomvåpen så vil en veldig betydelig del av verden bli sprengt i lufta, sa Trump.

NYE ANGREP: USAs president Donald Trump beordret angrep mot Kharg-øya, som er Irans viktigste utskipningshavn for olje.

Upopulær krig

En gjennomgang fra New York Times 10. mars viser at støtten til Trumps Iran‑angrep er lavere enn ved starten på noen tidligere amerikansk militæraksjon. 

I undersøkelser fra Reuters/Ipsos og Fox News varierer oppslutningen mellom 27 og 50 prosent. Til sammenligning støttet 97 prosent av amerikanerne president Franklin D. Roosevelts krigserklæring etter Pearl Harbor, og 92 prosent støttet George W. Bush’ krigføring i Afghanistan i 2001, ifølge Gallup.

- Tidligere presidenter brukte måneder på å forklare hvorfor krigen var nødvendig. Det har ikke skjedd denne gangen, sa statsviteren Sarah Maxey ved Loyola University i Chicago til avisa.