Trafikk i Tromsø, Troms fylkeskommune

I den senere tid har Nordlys flere ganger fremstilt det som om fylkespolitikere verken stiller spørsmål eller møter opp for å svare ut spørsmål knyttet til samferdselsprosjekter i Tromsø. Dette gir, etter vår oppfatning, et uriktig bilde og vitner dessuten om manglende tilstedeværelse fra Nordlys på fylkeskommunale møter.

I tillegg til orienteringer og spørsmål i hovedutvalget for samferdsel og fylkesutvalget, er det gjennomført flere tiltak for å sikre faktabasert informasjon til innbyggere om Tromsøbrua – blant annet folkemøter og egne informasjonssider på både Tenk Tromsø og tromsfylke.no. Det er også brukt annonsemidler for å nå ut bredt.

Åpenhet og kommunikasjon

På det nylige folkemøtet, hvor også Nordlys var til stede, var jeg tydelig på at alt vegarbeid fører til konsekvenser – og ja, mange vil oppleve ulemper i en periode. Men fylkeskommunen jobber hele tiden for å redusere ulempene innenfor de rammene fylkestinget har vedtatt for gjennomføring av prosjektene.

Troms fylkeskommune har i dag rundt 90 samferdselsinvesteringer inne i budsjett- og økonomiplanen. Fylkestinget gjør sitt ytterste for å få mest mulig ut av de midlene som er tilgjengelig, og tar aktive grep for å vedlikeholde 3 084 km med veg – inkludert gang- og sykkelveg, 41 tunneler og skredoverbygg, 595 brukonstruksjoner og 29 fergekaier. Å konkludere med at ett prosjekt har store forsinkelser, og bruke det som fasit for alle prosjekter, er både upresist og lettvint.

Tromsøbrua: Vedlikehold og modernisering

Tromsøbrua har vært en viktig ferdselsåre siden åpningen i 1960, men trenger nå vedlikehold, rehabilitering og modernisering. Troms fylkeskommune har avsatt 139,6 millioner kroner for å utbedre brua i inneværende økonomiplanperiode. Arbeidet vil foregå over flere år. En hel del er allerede gjort, både med hensyn til reparasjon av armering og betong på kjørebanen, utskifting av limanker på nordsiden og andre nødvendige vedlikeholdstiltak. Etter påske går vi i gang med å rehabilitere gangbanen mot sør hvor vi skal skifte ut et tusentalls bolter og etablere ny innfesting av limanker som bærer gangbanen mot sør, korrosjonsbeskyttelse, utbytting av elektrisk anlegg mm.

Sykkelfeltet skal rehabiliteres og utvides med en halv meter og det skal i tillegg gjennomføres flere andre fysiske tiltak som skal bedre framkommelighet og hindre ulykker.

Dette er en del av prosjektet Tenk Tromsø, som staten finansierer, og som legger til rette for at enda flere kan sykle trygt over brua. I Tromsø ser vi stadig flere som velger sykkel som transportmiddel i byen vår.

Når prosjektet som starter opp etter påske er ferdigstilt er både kjørebanen, sykkelfeltet mot nord og gangbanen mot sør ferdigstilt og klar for å tjene Tromsø by i mange, mange år framover.

Det vil etter dette gjenstå betydelige arbeider med resten av brua fra havbunnen og opp til brudekket. Dette er særlig knyttet til betongrehabilitering og katodisk beskyttelse. Arbeidet vil pågå over flere år, men det som krever stengt bru, tas i år.

Tromsø er en by i utvikling og endring

Satsing på samferdsel er en viktig del av denne utviklingen og lenge etterlengtede økte bevilgninger til samferdsel er nødvendig, men har selvsagt konsekvenser. Dette gjelder alle tiltak som berører vår infrastruktur.

Når det gjelder Tromsøbrua, vil det i bygge- og anleggsfasen oppstå ulemper for de som bruker brua, men når perioden er over, vil resultatet være at vi utviklet, fornyet og forbedret Tromsøbrua til det beste for bilister, syklister og gående – i tillegg vil bruas levetid være betraktelig forlenget.

Prioritering av myke trafikanter

Fylkeskommunen har tatt et bevisst valg om å prioritere gående og syklende i perioden hvor Tromsøbrua må stenges for ordinær trafikk. Brua er den eneste ferdselsåren som gående og syklende kan bruke til og fra fastlandssiden. Muligheten for biltrafikk over brua har vært vurdert, men hensynet til sikkerheten – særlig for arbeidere og myke trafikanter – gjør at dette ikke er mulig.

Tromsøtunellene: Status og veien videre

Prosjektet med Tromsøtunellene har av ulike årsaker tatt lengre tid enn planlagt. Breivikatunnelen er åpen og oppgradert. Mye av jobben i resten av tunnelsystemet er gjort, men det gjenstår en hel del og ferdigstillelsen påvirkes naturlig nok av konkursen til entreprenøren. Ved en konkurs, oppstår usikkerhet og det må gjennomføres et betydelig arbeid for å berede grunnen videre for ferdigstillelse. Fylkeskommunen har hatt fokus på å avklare status og få oversikt over omfanget – det er snakk om fellesskapets penger.

I fylkesutvalget 16. mars 2026 ble det enstemmig besluttet å heve kontrakten med Bertelsen & Garpestad AS. Det jobbes nå aktivt med å finne løsninger innenfor den rammen fylkestinget har avsatt. I fylkestinget 18.–20. mars skal det gis en orientering om situasjonen rundt Tromsø-tunellene, og Nordlys er hjertelig velkommen til å være til stede.

Tromsø er ikke et eksperiment, men et resultat av aktive, samferdselspolitiske prioriteringer basert på faktabasert informasjon og bred involvering av innbyggere. Fylkeskommunen jobber for å skape trygge, moderne og miljøvennlige transportløsninger – til beste for hele regionen.