Dagbladet har tidligere omtalt hvordan retorikken fra den amerikanske administrasjonen blir stadig mer ekstrem, og hvordan den kan få katastrofale konsekvenser. 

Tabloidavisa The New York Post, ansett som en Trump-vennlig avis, omtaler nå at USAs president kan ha fått et nytt tilskudd til retorikk-arsenalet han kan bruke overfor Iran. 

Eksperter Dagbladet har snakket med er imidlertid tydelige på at opplysningene er konstruert for å tjene politiske hensyn. 

– Det framstår som produsert etterretning ment for å tjene politiske hensyn, sier Ola Kaldager, tidligere spionsjef og etterretningsoffiser, til Dagbladet.

– Trump er verdensmester på løgner. Jeg har på følelsen at de (USA, journ.anm.) har kjørt seg fast. Krigen mot Iran har ikke gått så glatt og elegant som de hadde trodd, og nå handler det om å lage etterretning, sier han.

Seksuell legning

To etterretningsoffiserer og en tredje kilde ved Det hvite hus, har opplyst overfor The New York Post at Trump i forrige uke ble orientert om at Irans nye øverste leder, Mojtaba Khamenei, «kan være homofil».

Rapporten sier videre at presidenten også skal ha blitt fortalt at Irans tidligere leder, avdøde ayatolla Ali Khamenei, Mojtabas far, fryktet for sønnens egnethet som leder – nettopp på grunn nevnte årsak.  

Tidligere har Trump omtalt Khamenei som en «lettvekter» og et «uakseptabelt valg» for å bli Irans øverste leder. Dagbladet har omtalt at den avdøde ayatollaen ikke skal ha vært særlig begeistret over at sønnen «arvet» lederstillingen.

NYE ANGREP: USAs president Donald Trump beordret angrep mot Kharg-øya, som er Irans viktigste utskipningshavn for olje.

Brøt ut i latter

New York Post skriver at presidenten ikke klarte å holde seg og lo høyt av det han ble brifet om. Også flere andre i rommet skal ha brutt ut i latter. En etterretningsoffiser skal angivelig ha «ledd av det i dagevis».  

To av kildene sa at etterretningen indikerte at Mojtaba Khamenei har hatt et langvarig seksuelt forhold med sin barndomslærer. Den tredje kilden sa at etterretningen indikerte at affæren var med en person som tidligere jobbet for Khamenei-familien.

NY LEDER: Mojtaba Khamenei ble utpekt som Irans nye øverste leder etter at faren, ayatolla Ali Khamenei, ble drept i et amerikansk-israelsk angrep 28. februar. Bildet er fra oktober 2024. Foto: Hamed Jafarnejad / Reuters / NTB

Amerikansk etterretningstjeneste har ingen fotografiske bevis for påstandene. En av kildene uttaler: «Det faktum at dette ble hevet til det høyeste av høye nivåer viser at det er en viss tillit til dette». 

Amerikansk etterretning skal ha vurdert opplysningene som troverdige i stedet for falsk informasjon som er ment å undergrave Khamenei, som for kort tid siden ble utpekt som Irans øverste leder etter at faren hans ble drept i det amerikansk-israelske angrepet lørdag 28. februar.

– Ønsketenkning

Kaldager er tydelig når han begrunner det hele med at den slags type etterretningsinformasjon rett og slett ikke er vanlig å innhente, spesielt ikke i Vesten. Han framholder at dette er informasjon som «tjener ingen hensikt». Homofili er strengt forbudt i Iran, og homofile i landet risikerer dødsstraff.

– Synet på homofili i Iran blir ikke ansett som noe stas. Det er sikkert derfor de har klart å produsere slik informasjon. Det framstår som ønsketenkning og et forsøk på å svartmale stakkaren som har fått jobben med å være Irans leder. Det handler om å få mest mulig skit på ham, sier Kaldager. 

Når han snakker om konstruert etterretning, trekker Kaldager paralleller til Irak-krigen. Han peker særskilt på det som ble en katastrofe for den britiske etterretningstjenesten.

Ola Kaldager

Ola Kaldager
Ola
Kaldager

Tidligere etterretningstopp. Kaldager er en av etterretningstjenestens mest erfarne operatører. Han var i en årrekke sjef for den sagnomsuste gruppa «Seksjon for spesiell innhenting», også kjent som E 14.

Kaldager peker på viktigheten av at etterretningsinformasjonen nettopp skal være etterrettelig, at den er sjekket og at man vet at det er sannheten. I en skikkelig etterretningstjeneste gjøres det blant annet sammenlikninger og sannsynlighetsvurderinger, sier han, og er klar på at det ikke framstår slik i dette tilfellet. 

– Konstruert etterretning skjedde også under Irak-krigen, det vet vi. Det er typisk politikere som etterspør slik informasjon. Dette er informasjon som blir mest «hvem bryr seg egentlig». Trump virker å ha steinkontroll, og har vel bedt dem om å produsere slik informasjon, sier han. 

Var ikke etterrettelig

I 2003 tok walisiske David Kelly (59), FNs tidligere våpenekspert i Irak, livet sitt etter å ha blitt navngitt som kilden til en BBC-sak. Den anklaget daværende statsminister i Storbritannia, Tony Blair, og hans regjering for å overdrive den militære trusselen fra Iraks president, Saddam Hussein, som et påskudd for å underbygge argumentene for krig. 

Spesielt gjaldt dette trusselen om at Irak fortsatt hadde masseødeleggelsesvåpen. Den republikanske politikeren Colin Powell, som på den tida var USAs utenriksminister, la fram bevis overfor Sikkerhetsrådet i FN som sa at dette stemte. Bevisene var fremskaffet av amerikansk etterretning. 

Storbritannia og Blair delte USAs vurdering av situasjonen, og den ble brukt som grunnlaget for å starte krigen – uten forankring i Sikkerhetsrådet. 

Det ble seinere avdekket at informasjonen knyttet til masseødeleggelsesvåpnene ikke var etterrettelig.

Uttrykker frustrasjon

Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, sier det er meningsløst å prøve å analysere nyheten som et uttrykk for amerikansk strategi, fordi Trump ikke tenker strategisk. 

– På en måte er dette ganske enkelt å forklare: Trump liker ikke en person. Trump henger ut den personen. Det er ikke mer komplekst eller sofistikert enn det, sier han til Dagbladet.

Hilmar Mjelde

Hilmar Mjelde
Hilmar
Mjelde

USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag, Høgskulen på Vestlandet.

Mjelde tror heller dette kommer som følge av at USA ikke har oppnådd ønskede målsettinger med Iran-krigen. 

– Dette er et uttrykk for frustrasjon. Trump så for seg å håndplukke Irans neste leder, slik han gjorde i Venezuela, eller at regimet skulle kollapse og opposisjonen skulle ta over. Ingen av delene har skjedd, og ingen av delene ligger an til å skje, sier Mjelde. 

– Trump trodde denne krigen kunne gå bortimot like knirkefritt som Venezuela-aksjonen i januar. Men han har ikke nådd de politiske målene sine for krigen, og har i stedet fått et kjempeproblem i Hormuz-stredet i fanget. Iran-krigen har truffet Trump som en bumerang. 

– Truer med langvarig skade

Politisering av etterretning er en kjent problemstilling. 

Richard K. Betts, ved den amerikanske tenketanken Council on foreign relations, beskriver blant annet hvordan dette truer integriteten til amerikansk etterretning – og hvordan det setter USAs nasjonale sikkerhet i fare. 

–  Det er universell enighet i prinsippet om at utenlandske etterretningsvurderinger ikke bør smugle politiske meninger inn i sin analyse av fakta. Dette er en hellig norm, støttet av en ikke-partisk enighet, skriver han i en artikkel publisert i august i fjor på Council on foreign relations’ nettsted.

Betts viser til hvordan det på den politiske arenaen rettes anklager fra begge politiske flanker om at etterretningen er politisert. 

– Alt dette truer med langvarig skade på tilliten til integriteten til nasjonale etterretningsvirksomheter. I sin tur utgjør dette en potensiell fare for den nasjonale sikkerheten, uttaler han.