Så snudde styret i Byen Vår Drammen. Etter over fem timer i krisemøte torsdag formiddag landet de på å nekte organisasjonen Sian å ha stand på Elvefestivalen etter først å ha sagt ja.

Det var en overraskende vending. Dristig, men også modig. Det enkleste hadde vært å lene seg på ytringsfriheten. Den er det nemlig vanskelig å sno seg unna så lenge kommunen er største eier, festivalen foregår på offentlig grunn, og man mangler tydelige retningslinjer.

Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, som sier mer enn noe annet hvordan det står til med et demokrati.

Siden politiet hadde gitt sterke anbefalinger om å tillate Sian standplass, kunne de heller ikke bruke sikkerhetshensyn som argument for å nekte.

Styret fant imidlertid snubletråden som Sian-leder Lars Thorsen selv hadde lagt ut på egne hjemmesider. En kryptisk melding som styret tolker som en trussel om hva Sian vil gjøre hvis de ikke får det som de vil. Med rette.

Den egentlige grunnen er nok at ingen vilat Sian skal stå blant speidere og idrettslag og messe om muslimske «seksualpredatorer» og annet islamfiendtlig vissvass. Denne gjengen som lever av å provosere frem motreaksjoner, er fullstendig malplassert på en festival for familier, ungdom og barn.

Thorsen burde vært voksen og hatt folkeskikk nok til å holde seg unna. Latt Drammen være i fred disse dagene, all den tid han har fått tillatelse til å kjøre fullt Sian-show på Bragernes torg helgen etter. Slik han i en årrekke har gjort på Strømsø torg.

Etter Sians syn er Drammen et «shithole», og politiet, som stiller opp mannsterke for å verne om deres rett til å ytre seg, blir hengt ut som «veike kulturmarxister».

Det er helt på trynet å si, selvsagt, men helt innafor loven.

Sian er et godt eksempel på at ytringsfriheten står sterkt her til lands, slik den bør. Thorsen og co. har til og med sittet i dialogmøte på Drammensbiblioteket og diskutert koranvers med Muslimsk dialogforum, beskyttet av et enormt sikkerhetsopplegg. Til begrenset nytte, og til en svært høy sikkerhetsprislapp.

Men for kommunen og universitetet var det en selvfølge å legge til rette. Fordi det erprisen vi som samfunn er villig til å betale for at alle skal få lov til å si og mene det vi vil. Ytringsfriheten skal vernes om, særlig når det er snakk om meninger vi ikke liker.

Nettopp derfor vil mange ytringsfrihetseksperter mene at det er feil å utestenge Sian fra Elvefestivalen.

Spørsmålet er om Elvefestivalen er arenaen som er best egnet til å utforske ytringsfrihetens grenser. Og det ikke er nok av andre steder å trene på tåleevnen.

Når svaret er nei, handler det om at arrangøren selv må få bestemme hvem som skal få delta. Men da bør man ha klare kriterier. Spesielt når man opererer som en halvoffentlig aktør som Byen Vår Drammen.

Spesielt god har ikke håndteringen av denne saken vært. Derfor er det bra at de nå skal utarbeide et rammeverk som på nøytralt grunnlag minimerer risikoen for å havne i samme uføret igjen.

Å true med boikott, slik enkelte aktører har gjort, er heller ingen smart strategi hvis målet er å tie Sian ihjel og ikke gi dem den oppmerksomheten de ønsker. Men å si imot er også en del av ytringsfriheten. Slik er virkeligheten.

Og den fikk Byen Vår Drammen midt i fleisen bare uker før den store folkefesten.

Styret vil trolig beskyldes for å ha gitt etter for press fra de som vil utestenge Sian. Men det ville vært lettere for Byen Vår Drammen å håndtert dem ved å si ja til Sian, enn en forbanna Lars Thorsen som truer med bråk.

Byen Vår Drammen-styret har langt på vei gitt Sian den avvisningen de ønsker seg. Men vedtaket er også en lettelse for veldig mange drammensere.

Nå er det bare opp til oss alle å ikke gi dem mer oppmerksomhet.