Det påpeker Riksrevisjonen i en rapport.
Undersøkelsen dekker både grunn- og videregående skoler i perioden 2018–2024. Riksrevisjonen vurderer det som «ikke tilfredsstillende» at elever og lærere mangler læremidler i skolen.
«Ikke tilfredsstillende» er den laveste graden av kritikk fra Riksrevisjonen. Noen alarmklokker bør ringe likevel.
Mangel på læremidler gjør at elevene får ulike muligheter. Det gjør også at lærerne bruker unødvendig mye tid på å finne erstatning.
Det er et politisk ansvar, som Kunnskapsdepartementet ikke tar i dag.
Kunnskapsdepartementet sørger ikke for at det produseres læremidler som dekker behovene til alle elever i alle fag, skriver Riksrevisjonen.
Les også
Stor forskjell på å tegne en pizza, og å lage en
Det gjelder særlig tilrettelagte læremidler og læremidler til elever i flere yrkesfag og fag med få elever på landsbasis.
20 prosent av lærere i grunnskolen sier de mangler nødvendige læremidler i sine fag. 25 prosent av yrkesfaglærere rapporterer det samme.
Det sistnevnte rammer elevene i distriktene uforholdsmessig hardt. Elever i distriktene velger oftere yrkesfag enn elever i sentrale strøk. Mangel på læremiddel kan i verste fall føre til økt frafall fra yrkesfaglige studieretninger.
Det er også alarmerende at elever som trenger særlig tilrettelegging ikke får likeverdig behandling fra kommune til kommune. Det er ofte elever som er sårbare.
Skal man ha en fellesskole i Norge må man sørge for et likeverdig tilbud for alle. Kommuneøkonomien er nøkkelen. Den er det ingen som bryr seg om under årets valgkamp.
Les også
La ungene leke i fred, Erna!
Les mer om: artikkelemnene