Havet utenfor den japanske øya Yonaguni er mørkt, dypt og fullt av liv.

Om vinteren patruljerer stimer av hammerhai i det blågrønne vannet sør for øya. Stedet har lenge lokket til seg dykkere på jakt etter adrenalinkick og spektakulære møter.

Et dykk her i 1986 skulle føre til oppdagelsen av et mysterium.

Den lokale dykkeren og turismelederen Kihachiro Aratake var ute på leting etter nye steder han kunne ta med turister ned i havet. Nye ruter, nye opplevelser – kanskje et sted der hammerhaiene ofte samlet seg.

Så fikk han øye på noe.

– Veldig rørt

Omtrent 25 meter under havoverflata, på havbunnen utenfor Yonaguni, lå en formasjon som ikke lignet noe annet i området.

Store steinflater lå stablet i rette linjer. Kanter møttes i skarpe vinkler. Trappeliknende nivåer steg opp fra bunnen – nesten som om noen hadde hogd dem ut med vilje.

Det så ut som ruiner.

UNDERVANNSLANDSKAP: Sandstein, sprekkmønstre og vannets bevegelser skaper illusjonen av templer og trapper. Foto: Vincent Lou/Wikimedia/CC BY 2.O

– Jeg snublet over det helt tilfeldig mens jeg var ute og lette etter et dykkested, fortalte Aratake til BBC i 2022.

Oppdagelsen gjorde sterkt inntrykk på ham.

– Jeg ble veldig rørt da jeg fant det. Da jeg så det, skjønte jeg at dette kom til å bli en skatt for Yonaguni.

Trapper og terrasser

Nyheten om de mystiske strukturene spredte seg raskt. Bilder fra havbunnen viste enorme steinblokker som tilsynelatende dannet trapper, terrasser og platåer.

Noen mente til og med at de kunne se pyramidelignende former.

Det tok ikke lang tid før forskerne kom til Yonaguni. Blant de første som tok på seg dykkemaska, var Masaaki Kimura, marinbiolog og geolog ved Universitetet på Ryukyus.

Maringeolog Masaaki Kimura har hevdet at formasjonene er menneskeskapte. Dette er blitt tilbakevist av en rekke eksperter. Foto: Vincent Lou/Wikimedia/CC BY 2.O

Kimura var ikke i tvil: dette måtte være skapt av mennesker. Men da han lanserte sin teori, åpnet han samtidig døra til enda mer spektakulære spekulasjoner.

Plutselig handlet ikke Yonaguni lenger om noen merkelige formasjoner, men om en mulig tapt verden.

Tapt kontinent

I boka «The Continent of Mu was in Ryukyu» fra 1997 hevdet Kimura at monumentet kunne være restene av Mu – det mytiske tapte kontinentet som ifølge gamle legender sank i Stillehavet.

Kimura beskrev trinn og flater som minnet om pyramider, veier, til og med et stadion. I intervju etter intervju pekte han på at formasjonen så altfor organisert ut til å kunne være tilfeldig.

MODERNE SAMFUNN: Et flyfoto viser Yonaguni-øya i Okinawa-prefekturet, tatt i mars 2007. Foto: Kyodo/NTB

Han anslo først at byggverket måtte være minst 10 000 år gammelt – fra en tid da området lå over havoverflaten. Senere justerte han det til 2000-3000 år, og mente tektonisk aktivitet siden hadde trukket det under vann.

Kimura antydet også at det kunne være rester av den legendariske Yamatai-kulturen.

Med ett var en ny myte født. For om det fantes et tapt Atlantis i vest, hvorfor ikke et i øst?

«Altfor geometrisk»

Teoriene skjøt fart. TV-team, eventyrere og forfattere flokket seg til dypet ved Yonaguni. Noen mente de så porter, trappetrinn, rester etter søyler – til og med inskripsjoner.

Forfatteren Graham Hancock, kjent for sine bøker om mektige forsvunne kulturer, kalte formasjonen «altfor geometrisk» til å være naturlig skapt.

FORSKNING I DYPET: Marin­geologen Masaaki Kimura mener strukturen viser tydelige spor etter en tapt sivilisasjon. Foto: Vincent Lou/Wikimedia/CC BY 2.O

Han og flere andre mener det er usannsynlig at så mange rette strukturer kan oppstå på ett og samme sted, og viser til at det nesten ikke finnes løse steinblokker der nede.

For hvis dette bare var erosjon, hvor er alt det som har løsnet?

Samtidig er det et overtall av eksperter som ser noe ganske annet enn ruiner etter en tapt sivilisasjon.

Naturlig forklaring

Geologen Robert M. Schoch fra Universitetet i Boston er en av dem. Han gjennomfører egne dykk, målinger og dokumentasjon. Der Kimura så bystrukturer, så Schoch lag på lag med sandstein.

UNDERSJØISK BUE: Et dykk ved Yonaguni-monumentet starter gjerne med å passere gjennom denne naturlige bua som fører direkte til formasjonen kjent som «Tvillingmonolittene». Foto: Melkov/Wikimedia/CCO

– Jeg er ikke overbevist om at noen av strukturene er menneskeskapte trinn eller terrasser – jeg mener alt er naturlig, uttalte han til National Geographic i 2007.

Han forklarte at Yonaguni-formasjonen består av sandstein og slamstein som ble avsatt for rundt 20 millioner år siden. Slike bergarter har ofte tydelige lag – såkalte lagplan – som lett sprekker opp i rette linjer.

«HOVEDTERRASSEN»: Et enormt trinnformet platå danner hjertet av Yonaguni-monumentet, 25 meter under havflaten. Foto: Vincent Lou/Wikimedia/CC BY 2.O

Når jordskjelv og tektonisk aktivitet samtidig setter sitt preg på landskapet, kan resultatet bli overraskende geometrisk.

– Dette er klassisk geologi. Sandstein sprekker langs naturlige flateplan og danner rette kanter, særlig i områder med mye jordskjelv, utdypet han til National Geographic.

– Formet av naturkreftene

Schock pekte på at bergarten på Yonaguni har tydelige parallell-lag som enkelt brytes i rette vinkler.

Det samme mønsteret finnes oppe på land flere steder på selve øya.

– Jo mer jeg sammenlignet naturlige erosjonsmønstre på land med strukturen under vann, jo sikrere ble jeg på at Yonaguni-monumentet er formet av naturkreftene alene, skriver han på egen nettside.

HAVETS ARKITEKTUR: Parallelle lag av sandstein har skapt rette linjer som minner om murer og trapper. Foto: Vincent Lou/Wikimedia/CC BY 2.O

Han mener at det Kimura hevder er «veier», i virkeligheten er naturlige kanaler. «Veggene» er ifølge ham flak som har vippet på høykant etter erosjon av steinen under.

Når det gjelder Hancocks spørsmålstegn ved hvorfor det finnes så få løse steiner, forklarer Schock at de blir skylt vekk av sterke havstrømmer.

Anerkjenner ikke

Schock får støtte fra blant annet forskeren Wolf Wichmann. Da han undersøkte formasjonen for det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel i 1999, landet han på de samme konklusjonene.

I dag mener de fleste eksperter at Yonaguni-monumentet er naturens eget arbeid – en naturlig formasjon skapt av erosjon, sprekker i berggrunnen og millioner av år med geologiske prosesser.

FORSKERSTRID: Yonaguni-monumentet reiser seg fra bunnen som et steinmassiv med rette vinkler og skarpe kanter. Noen ser en by, andre bare berg. Foto: Vincent Lou/Wikimedia/CC BY 2.O

Verken Japans kulturmyndigheter eller regjeringen i Okinawa-prefekturet anerkjenner formasjonen utenfor Yonaguni som en viktig kulturarv eller et arkeologisk funn.

Men mysteriet har på ingen måte mistet sin tiltrekningskraft.

Populært reisemål

På turistplakater omtales Yonaguni som «Japans Atlantis», og det strømmer til med dykkere fra hele verden.

POPULÆRT: Hvert år strømmer dykkere hit for å utforske formasjonene. Foto: Vincent Lou/Wikimedia/CC BY 2.O

For selv om vitenskapen peker mot en naturlig forklaring, er synet i seg selv fortsatt spektakulært:

Enorme steinplatåer, skarpe kanter og trappeliknende nivåer som reiser seg fra havbunnen – alt omgitt av sterke havstrømmer og patruljerende hammerhai.

Og under vann, i lyset som brytes over de rette linjene i fjellet, kan det kanskje være lett å forstå hvordan tvilen – og legenden – kan leve videre.