Russisk skyggeskip driver hjelpeløst med enorme gassmengder. Eksperter frykter utslipp – og peker på mulig erstatningsoppgjør rettet mot Ukraina.
«SPØKELSESSKIP»: Det russiske gasstankskipet «Arctic Metagaz» driver uten mannskap i Middelhavet. Foto: Miguela Xuereb / AFP / NTB
Det russiske gasstankskipet «Arctic Metagaz» sto i brann tirsdag 3. mars etter det russiske myndigheter hevder var et ukrainsk droneangrep i internasjonalt farvann sør for Malta.
De 30 russiske besetningsmedlemmene om bord ble tvunget til å evakuere – flere av dem med brannskader.
Det ødelagte skipet, som er lastet med om lag 900 tonn diesel og 60 000 tonn flytende naturgass, driver nå for vær og vind mellom Italia og Malta.
– En tikkende bombe
Det omtales nå som en «tikkende bombe» og en «umiddelbar og alvorlig trussel» mot miljøet.
– Russland vil neppe ta på seg noe ansvar. Kostnadene rundt redning og opprydning må nok tas av Italia, Malta og EU, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe, til Dagbladet.
Han har spesialisert seg på Russland – særlig energisektoren og energipolitikk.
Advarer Vesten: – Vil bli eliminert
– Kan nok regne med erstatningsprosesser
Skipet inngår i Russlands såkalte skyggeflåte – en samling eldre tankskip som frakter russisk olje og gass i skjul for å omgå vestlige sanksjoner etter invasjonen av Ukraina i 2022.
– Det ble tidlig 3. mars angrepet av maritime og luftbårne droner i internasjonalt farvann i det sentrale Middelhavet, rundt 168 nautiske mil sørøst for Malta, skrev Russlands utenriksdepartement i en uttalelse 11. mars.
Talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Marija Zakharova, har uttalt at Russland er i kontakt med eieren av skipet, men at «ansvaret for å forhindre utslipp ligger hos landene i området».
TOK KONTROLL: I januar tok Frankrike kontroll over en oljetanker i Middelhavet, mistenkt for å være en del av Russlands såkalte skyggeflåte. Video: AP / Reporter: Mariel N. Sand Nwosu / Dagbladet TV
– Skipet seilte under russisk flagg og ble drevet av et russisk selskap. Kanskje har de noe russisk forsikringsdekning, men det er tvilsomt. Slike forsikringspremier vil helt sikkert øke i tiden fremover, sier Moe.
Han påpeker at den russiske skyggeflåten er «notorisk underforsikret».
– Jeg vil tro at gassprodusenten Novatek må ta tapet av lasten, selv om de også kanskje har noe forsikring. Man kan nok regne med internasjonale erstatningsprosesser rettet mot Ukraina, sier eksperten.
Ukraina har ikke tatt på seg skylden for angrepet.
Arild Moe
Arild
Moe
Seniorforsker og statsviter ved Fridtjof Nansens Institutt. Han har skrevet om den russiske, interne organiseringen av olje- og gassindustrien, potensialet for utenlandsk deltakelse og eksportpolitikk
«Undergraver avskrekkingseffekten»
Italia, Frankrike og sju andre EU-land har sendt et brev til EU-kommisjonen der de beskriver og advarer om skipets tilstand og last.
Tiltak for å håndtere situasjonen, inkludert overvåking, kontroll og annen teknisk støtte, kan risikere å «undergrave integriteten, effektiviteten og avskrekkingseffekten til EUs sanksjonsregime», skriver landene i brevet, ifølge Reuters.
Miljøorganisasjonen WWF advarer også om at en lekkasje eller eksplosjon kan få katastrofale følger for Middelhavets økosystem, som huser en rekke truede arter og viktige fiskebestander.
«Alle» rømmer: Sporene leder hit
– De internasjonale rettslige normene som gjelder i den nåværende situasjonen innebærer at kyststatene har ansvar for å håndtere situasjonen med det drivende skipet og forhindre en miljøkatastrofe, sier Russlands Zakharova.
– Videre involvering fra skipseieren og Russland som flaggstat vil avhenge av de konkrete omstendighetene, sier hun videre.
Dagbladet har sendt EU-kommisjonen spørsmål om hvordan de mener medlemslandene bør håndtere situasjonen – og om de forventer at Russland vil bistå, men har foreløpig ikke fått svar.