Norske skip i krigssonen:

Norske skip manøvrerer like ved Hormuzstredet. Nå forteller rederitopper om daglige bekymringssamtaler med mannskapet.

KRITISK: Qeshm-øya i Hormuzstredet, som ligger utenfor Irans sørkyst og er skilt fra fastlandet av Clarence-stredet. Foto: Reuters / NTB

Kort fortalt

Bergens-rederiet Odfjell har daglig kontakt med sitt skip i Hormuzstredet.

De leier også tre skip fra et japansk rederi i området.

Administrerende direktør Harald Fotland uttrykker bekymring for mannskapets sikkerhet.

Antallet skip i Norsk internasjonalt skipsregister har falt med 50 det siste året.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Bergens-rederiet Odfjell har ett eget skip i Hormuzstredet som de er i daglig kontakt med.

I tillegg leier rederiet tre skip fra et japansk rederi som også er i området.

Administrerende direktør Harald Fotland i Odfjell forteller Dagbladet om daglige bekymringssamtaler med mannskapet.

– Vi har morgenmøte med mannskapet på vårt skip hver dag. Der
får de lufte ut sine frustrasjoner og spørsmål.

Harald Fotland

Harald Fotland
Harald
Fotland

Administrerende direktør i Odfjell og styreleder i Norsk Rederiforbund.

Til Dagbladet sier Fotland at sjøfolkenes situasjon er veldig vanskelig i Persiabukta nå – og at det er tre ting som er viktig nå:

  • Å holde skipene
    unna oljeinstallasjonene
  • At de ikke ligger nær selve Hormuzstredet
  • At de ikke er
    nær de krigførende parter der, som amerikanske skip

– I tillegg må de ha nok proviant og drivstoff. Dessuten må de ha mulighet til å snakke med dem
hjemme, forteller han. 

TETT I TETT: Bildet viser skipstrafikken i og ved Hormuzstredet onsdag. Foto: Vesselfinder.com

50 stykker på ett år

Tirsdag samlet rederinæringen seg til årskonferanse i Norges Rederiforbund i Oslo. 

Der kom det fram at antallet skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) har falt med 50 det siste året.

Årsakene er sammensatte, men Odfjell-sjef og rederiforbundspresident Harald Fotland peker på konkurransevilkårene. 

Han mener avgiftsregimet i Norge gjør NIS mindre attraktivt sammenliknet med andre flaggstater.

Samtidig er det ingen medlemmer fra verken Norsk Sjømannsforbund eller Norsk Sjøoffisersforbund i Persiabukta nå. 

På Odfjells eget NIS-skip i området er mannskapet filippinsk, mens de innleide skipene har mannskap fra Filippinene og India.

Rederiforbundet følger situasjonen tett. 

Rundt 30 skip med norsk tilknytning befinner seg i eller nær Persiabukta, men bare et fåtall av dem er registrert i NIS. De fleste seiler under andre lands flagg.

– Vi må ta oss av sjøfolkene, sier Fotland.

– Dette er folk som har jobbet for oss i 25 år. Jeg tenker ikke noe særlig over nasjonaliteten. Det viktigste er at vi ivaretar sikkerheten deres.

ETTERLATE: Siden USA og Israel angrep Iran 28. februar har stadig flere flyktet fra De forente arabiske emirater – og dumpet kjæledyrene sine alene. Video: AP/Reuters/@dubaistreetkitties/nopetleftbehind.uae Reporter: Christina H. Korneliussen

Et av verdens mest krevende

Hormuzstredet er et av verdens mest krevende havområder å operere i. 

Den smale passasjen mellom Persiabukta og Omanbukta er tett trafikkert av oljetankere og lasteskip, samtidig som militære fartøy fra flere land opererer i området. 

Skipene må navigere i faste, trange seilingsleder med liten margin for feil, og holde avstand til både oljeinstallasjoner og krigførende parter. 

Samtidig gjør en uforutsigbar sikkerhetssituasjon, med tidligere hendelser som beslag av skip og økt militær aktivitet, at presset på mannskapene er høyt.

RASER: Donald Trump har lite til overs for Californias guvernør Gavin Newsom. Video: FOX News/Det hvite hus, Bård Sørø Olsen/Dagbladet

Følger opp

Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, sier til Dagbladet at rederiene gjør det de kan i en krevende situasjon.

Samtidig er han tydelig bekymret for sjøfolkene i Persiabukta.

– Det er vanskelig å forestille seg hvor vanskelig de har det nå, sier han til Dagbladet.

Sande sier forbundet vil følge tett med på hvordan sjøfolkene blir ivaretatt også i etterkant.

– Rederiene må ha en beredskap for det. Dette skal vi spørre dem om og følge opp, sier han.