Nå går det for langt

Både kronprinsesse Mette-Marit, tidligere statsminister Thorbjørn Jagland, tidligere utenriksminister Børge Brende og de tidligere diplomatene Mona Juul og Terje Rød-Larsen har vist spektakulært dårlig dømmekraft.

Nå gjør Norsk bibliotekforening, Fafo og AUF det samme.

I sin iver etter å ta avstand til de norske navnene med forbindelser til Jeffrey Epstein glemmer de både medmenneskelighet og rettsstatens prinsipper. Gapestokk og forhåndsdømming er ikke de verdiene disse organisasjonene ellers hevder å beskytte.

Jeg skriver i akutt irritasjon, fordi Norsk bibliotekforening tirsdag kveld sendte ut en pressemelding om at de «Avslutter beskytterskapet med H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit». Deretter fulgte en svært problematisk og altfor lang begrunnelse, og den skal jeg komme tilbake til i detalj.

Men denne kommentaren begynte jeg å skrive på for en måned siden. Ikke fordi jeg er så opptatt av kongelige beskytterskap, men fordi denne moralposeringen og forhastede beslutningen bare er en av flere.

Epstein-dokumentene som ble sluppet 30. januar viste sjokkerende forbindelser mellom den avdøde finansmannen og overgriperen Jeffrey Epstein og flere framtredende nordmenn. Dagen etterpå skrev jeg selv at «Kronprinsesse Mette-Marit har spektakulært dårlig dømmekraft». Den påfølgende uka kommenterte jeg at dokumentene kastet mistanke om ikke bare dårlig dømmekraft, men mulig korrupsjon mot Mona Juul og Thorbjørn Jagland. Juuls mann Terje Rød-Larsen er ikke bare mistenkt for medvirkning til grov korrupsjon, avsløringene reiser spørsmål om han kan ha bidratt til å ordne visum til Epsteins unge kvinnelige forbindelser. Alt dette er selvsagt ytterst alvorlig, saken skader både Norges omdømme og vårt nasjonale selvbilde.

Derfor er det så viktig at Økokrim har siktet både Jagland, Juul og Rød-Larsen. Brende har blitt gransket og tvunget til å trekke seg som sjef for World Economic Forum i Davos. Pressen graver fortsatt i både dokumenter og forbindelser, og Stortinget vedtok tirsdag å opprette en granskningskommisjon som skal se på utenrikstjenesten og øvrige myndigheter i lys av Epstein-avsløringene.

Dette er møysommelig arbeid, og det bør få ta den tida det tar. Vi lever tross alt i en rettsstat. Men i mellomtida er folk raske til å hoppe til konklusjoner. Altfor raske.

Allerede for en måned siden mente AUF-leder Gaute Børstad Skjervø å vite nok til å slå fast at kontakten mellom Jagland og Epsteins nettverk «er uforenlig med de sosialdemokratiske verdiene».

– Det er ingenting som er mer skadelig for Arbeiderpartiet enn når han som tidligere har vært en av våre fremste tillitsvalgte bryter den tilliten de har fått, sa han til VG og foreslo å bytte navn på AUFs egen ferge ved Utøya.

Altså MS Thorbjørn, som ble verdensberømt etter terrorangrepet 22. juli 2011. Båten bærer Jaglands navn for sin innsats i alle de posisjonene partiet kunne gi ham: AUF-leder, Arbeiderparti-leder, statsminister, stortingspresident, leder av Nobelkomiteen og generalsekretær i Europarådet.

Skjervø ville allerede midt i februar viske ut denne historien, fordi båten «bør bære navnet til noen som har verdier i samsvar med sosialdemokratiet».

Makan. Jeg trodde da vitterlig at sosialdemokratiske verdier også var den liberale rettsstatens, der vi lar nettopp rettssystemet konkludere før vi andre gjør det. Hvis AUF vil bedrive historierevisjonisme, kan de vel vente til de faktisk vet hva Jagland eventuelt er skyldig i.

Denne samme feilen gjorde Fafo, selve arbeiderbevegelsens forskningsinstitutt, samtidig. De tok like godt ned Terje Rød-Larsens portrett fra veggen, der det hang like utenfor det største møterommet. Begrunnelsen daglig leder daglig leder Hanne Cecilie Kavli ga til Klassekampen var at bildet «tok mye oppmerksomhet fra arbeidet», fordi forskere ble konfrontert med saken når de hadde møter med eksterne gjester.

Så feigt og prinsippløst. De kunne jo for eksempel svart gjestene at Rød-Larsen var en av Fafos grunnleggere, var direktør i ti år og hadde helt avgjørende betydning for at instituttet er det det er i dag. Og så kunne de kledelig lagt til at de forøvrig avventet Økokrims etterforskning.

Tilbake til kronprinsessen. Da AUF-lederen og Fafo gjorde sine feilvurderinger, hadde allerede Sex og Samfunn brutt sitt samarbeid med Mette-Marit og Rådet for psykisk helse hadde satt beskytterskapet på vent. Kollega Sigrid Hvidsten skrev den gang godt om hvorfor det første var fullt forståelig og det siste var rart. For noen dager siden varslet styret i Det norske jentekor en slags uravstemning blant medlemmer og foresatte om Mette-Marits beskytterskap hos dem.

Kronprinsessens botsgang begynte få timer etter dokumentslippet 30. januar. Hun beklaget – i NRK samme natt – på det sterkeste, hun erkjente dårlig dømmekraft og sa at det var flaut at hun overhode hadde hatt kontakt med Epstein. Hun tok sterk avstand fra hans handlinger. Det samme gjorde hun 17. februar, også da i en uttalelse til NRK. Og en drøss av ganger har Slottet kommunisert det samme, i uttalelser som har forsikret om at kronprinsessen vil og skal svare ut spørsmål om Epstein – men at hun ikke er i stand til å gjøre det og ber om forståelse for dette.

Forståelsen er fraværende. Et utall meningsmålinger og enda flere kommentarer har refset både prinsessen og Slottet for at dette tar tid, mange mener dessuten at hun ikke kan bli Norges dronning etter dette.

For noe tøv. Hele poenget med monarki er at folket ikke bestemmer hvem som blir dronning. Vi kan ha flaks eller uflaks, vi har heldigvis vært heldige med dem som er født som tronarvinger så langt og de har heldigvis valgt kjærligheten framfor innavl i den europeiske kongefamilien. Hvis vi fortsatt skal ha en konge, er det altså kronprins Haakon Magnus og ingen andre som bestemmer hvem som blir hans dronning. Skal vi bytte statsform, som jeg mener prinsippielt, er denne opphetede situasjonen et elendig tidspunkt for en slik viktig avgjørelse.

Den eneste grunnen til at denne ranten ikke ble skrevet for en måned siden, er at jeg sitter hver dag i Oslo tingrett og følger en viss sak. Straffesaken mot Marius Borg Høiby er alvorlig, den er omfattende og for oss journalister er den krevende både på grunn av høyt arbeidspress, vanskelige arbeidsforhold og på grunn av sakens natur. Når vi oppsummerer uka med folk fra flere redaksjoner, er det mange journalister som forteller meg at de sover dårlig om natta og føler behov for profesjonell debrief i etterkant.

Jeg kan bare tenke meg hva slags påkjenning denne saken må være for tiltaltes mor.

Denne mammaen er dessuten dødssyk. Og ikke i en sånn jovial, slang-type bruk av begrepet, som om noen ligger matforgiftet og føler seg elendig. Kronprinsesse Mette-Marits sykdom lungefibrose er en livstruende sykdom: Hun er så alvorlig rammet at legene rett før jul erklærte offentlig at hun må forberede seg på at en lungetransplantasjon kan bli nødvendig. Det er en så alvorlig operasjon at den bare vurderes i tilfeller der den kan redde liv, altså for pasienter med en dårlig prognose. Ti år etter en slik operasjon er det likevel bare halvparten av pasientene som lever.

Nå er Mette-Marit blitt sykere. Klokka 15.30 tirsdag ettermiddag kom meldingen fra Slottet til NRK om at hun derfor ikke kan forventes å bidra på neste ukes statsbesøk.

Èn time etterpå kom den famøse pressemeldingen fra Norsk bibliotekforening. Timingen var elendig, begrunnelsen verre.

Her er absolutt ingen anerkjennelse av at kronprinsesse Mette-Marit gjennom mange år har utvist stort engasjement for litteraturen, at det siste hun gjorde før Epstein-skandalen rammet henne var å besøke Fredrikstad bibliotek eller at hun egenhendig skaffet Litteraturfestivalen på Lillehammer verdensstjernen Haruki Murakami og gjorde et utmerket intervju med ham.

Først klager foreningens styre over at kronprinsessen «etter lengre tid» ikke har kommet med mer informasjon. Se over om rettssak og sykdom og gjentatte uttalelser, det er et urimelig krav til et sykt menneske midt i to store livskriser. At styret har hastverk med å markere avstand til Epsteins forbrytelser, er ingen begrunnelse.

Videre skriver de at «de verdiene som har kommet til syne er ikke forenlige med de verdiene Norsk bibliotekforening står for».

Hvilke verdier da? Jeffrey Epstein hadde åpenbart dårlige verdier, han ble siktet for grove overgrep og trafficking. Men det er ingen grunn til å tro at kronprinsesse Mette-Marit hadde noe som helst med dette å gjøre og hun har gjentatte ganger uttrykt dyp sympati med ofrene.

Jeg minner om at kronprinsessen ikke er mistenkt for noe ulovlig, selv om hun fortjener sterk kritikk for å ha latt seg dupere av Jeffrey Epstein. Det var hun langt fra alene om, mannens nettverk omfattet utallige kongelige, statsoverhoder, milliardærer og kjendiser. De fleste av dem visste lite eller ingenting om hans mørkeste sider. Og foreløpig er det ingen grunn til å tro at noen nordmenn har vært involvert i de aktivitetene.

Alle svar må på bordet. Vi må få vite om noen av våre fremste politikere og diplomater har latt seg korrumpere. Kronprinsessen må komme med mer informasjon slik hun har lovet. Og i den grad noen har gjort noe ulovlig eller sterkt kritikkverdig, må hver person, organisasjon og insitusjon vurdere eventuelle konsekvenser av det.

Men la oss vente på fakta. Gapestokk og fredløshet sluttet vi med i middelalderen.