Førstkommende fredag inntar bandet hans Squareheads Aladdin Scene for en jubileumskonsert som markerer at det er over 30 år siden bandet begynte på livet.

Egentlig skulle feiringen funnet sted i 2023, men tida gikk fra dem. Derfor blir det 30-årsjubileum tre år på etterskudd.

Etter flere år i dvale, gjenoppstår bandet fra asken. Eller «opp fra Asker», som vokalisten foreslår med et smil.

Opp og ned

Det er noe heltemodig over at den godt voksne mannen samler troppene igjen for å skumme toppene av låtkatalogen til bandet som har gitt ut to album, en EP og flere singler.

– Du kan ta beina mine, men rocken kan du ikke ta fra meg, sier han og humrer.

På grunn av sykdom har han måttet amputere begge beina ved knærne, og går på proteser.

Han kommer på en anekdote om akkurat det med å ha litt humor på egen bekostning og situasjon.

– Jeg kom i prat med en fyr på en flyplass en gang som også manglet noen kroppsdeler. Jeg så han og tenkte at jeg fikk gå bort til han, og vi satt og skravlet og lo. Det blir mye felles galgenhumor av det, sier han.

– Er det veldig krevende fysisk å holde en konsert for deg?

– Det går opp og ned. Noen ganger verker det mye. Under 60-årsdagen min verket det som faen hele kvelden, men jeg måtte bare stå i det. Hadde jeg trent, så hadde jeg nok klart å gå og stå mye mer, svarer han.

Men egenmotivert trening har liksom ikke ligget for han.

Egentlig skulle feiringen funnet sted i 2023, men tida gikk altfor fort. Derfor blir det 30-årsjubileum tre år på etterskudd.
Foto: Anders Svendsen

Garasjerock

Han er den eneste som har vært med i bandet siden starten i 1993. Den gang var det Mads Husvik som spurte Asker om å starte et prosjekt som i utgangspunktet skulle være inspirert av 60-talls garasjerock.

– Det var Mads og jeg som startet. Vi begynte å spille coverlåter, men så begynte vi å lage egne. Den første låten vi spiller på fredag er den første vi skrev for 33 år siden. Vi ikke hørt på eller spilt den på over 30 år, avslører han.

To mann utgjør som regel ikke et band, og de begynte letingen etter noen raske musikere.

– Vi prøvde noen, men det fungerte ikke. Jeg trenger ikke å si hvem det var, men den gangen fungerte det ikke. Men den første besetningen var med Ulf Larsen på bass og Jonis Wang på trommer, sier han.

Siden den gang har medlemmer kommet og gått. Kjente Halden-navn som Åsmund Solli, Steinar Nilsen, Nils «Tempo» Olsen, Petter Jensen og Gjermund Skogh har tjenestegjort i et av de absolutt lengstlevende rockebandene i byen.

Markus Berntzen (gitar) er i dagens besetning.
Foto: Anders Svendsen

«År null»

Vi spør om han kan sette en merkelapp på Squareheads, hvilken sjanger som oppsummerer bandet.

– Det er vanskelig. Når jeg hører på den første låten, så er det jo «år null»-punk. Men det har vel blitt det de kaller Scandirock, sier han.

Et samlebegrep for band fra Skandinavia som spiller tyngre rock. Ikke hardrock, men tung punkrock. Som de svenske The Hellacopters og Soundtrack of Our Lives.

Når Asker snakker om «år null», så er det ganske bestemt angitt tid.

– Det er den første punken som kom i 1976–1977. Da åpnet verden seg. Jeg satt på gutterommet med broren min høsten 1976 og hørte på svensk radio. Vi hørte tre låter, og da tenkte jeg bare «hva er det der?», forteller han engasjert.

Svaret på den åpenbaringen er The Ramones.

– Ja, det var en åpenbaring. Før det hadde jeg hørt på Sweet og Slade og sånn, men da punken kom var jeg nede på Gubes musikk hver dag og spurte etter den første Ramones-skiva. Den kom i januar 1977.

Stig Buckholm har spilt trommer i bandet siden 2012.
Foto: Anders Svendsen

Nye oppdagelser

Da begynner den nye tidsregningen for Asker. Siden har han samlet oppunder 5000 CD- og vinylutgivelser med hovedvekt på punk og tilliggende uttrykk.

Mye av det har vært helt ferske oppdagelser som ytterst få andre har hørt om.

– Jeg har oppdaget band tidlig. Jeg hadde for eksempel en singel med Nirvana i 1988, lenge før de slo igjennom. Ingen hadde hørt om dem, så plutselig skjøt jo de i været, forteller han.

Det er ikke sjelden at Asker kan si at han likte den første skiva til bandet best. Før de ble kjent og kanskje noe av råskapen ble polert ned.

– Oppdager du nye band og skiver fortsatt?

– Det har blitt mindre med årene. Jeg har vært mye syk, og det har nok mye å si. Man blir sliten. Jeg har ikke tenkt så mye over det, det har bare blitt sånn, sier han.

Andreas Buckholm er bassist i Squareheads.
Foto: Anders Svendsen

Gamle medlemmer

På jubileumskonserten kommer alle de tidligere medlemmene, bortsett fra en, for å spille.

– Vi skal ha ulike konstellasjoner. Det blir noen låter i starten for å introdusere de gamle medlemmene, og vi bytter besetning fra låt til låt. Slik går vi kort gjennom historien før jeg skifter og har på meg sminke og alt det der, sier han og smiler.

Da skal vi nok se at motorsaga kommer på scenen også. Sammen med dagens besetning av Squareheads, som har vært den samme siden 2012. Den består av Markus Berntzen (gitar), Andreas Buckholm (bass) og Stig Buckholm (trommer).

I tillegg til «Big Daddy». Det er nærmest Askers karakter i front av bandet.

– Jeg har ikke tenkt så mye på det, men de har kalt meg «Big Daddy» lenge, sier han som også har vært som en farsfigur for de oppvoksende punkerne i byen.

Glis fra øre til øre

Han forteller at da de begynte å øve til denne konserten så var det noen år siden sist, men da det musikalske satt, gliste han fra øre til øre.

Det er ikke mange 63-åringer som spiller den type musikk og holder en hel konsert, mener vi. Uten bein.

– Jo da, det er mange på min alder som fortsatt spiller rock og punk. Vokalisten i U.K. Subs, Charlie Harper, er 81 og holder på fortsatt, sier han.

Ikke uventet går sammenligningen heller til britiske punkere enn kollegene på Saugbrugs.

– Så rocken er ikke død?

– Nei. Som Stiff Little Fingers skrev på et platecover: «Punk’s dead but I’m still dying». Den tankegangen er jeg på. Jeg har ingen planer om å gi meg, det forandrer seg ikke, sier Asker.

Så går han og setter han seg på en stol som minner om en trone. Griper mikrofonen, teller opp og begynner å synge «Rock ‘n Roll Will Save My Soul».

Rocken reddet ikke beina hans, men sjelen er intakt.

– Det er mange på min alder som fortsatt spiller rock og punk. Vokalisten i U.K. Subs, Charlie Harper, er 81 og holder på fortsatt, sier Asker.
Foto: Anders Svendsen