Russland, Vladimir Putin | Økonomiekspert: – Sleng på alle sanksjoner mot Russland

NUPI, OSLO (Nettavisen): Russlands økonomi er blitt stadig vanskeligere å tolke og analysere. Det var noe av enigheten blant ekspertpanelet under onsdagens Nupi-seminar om sanksjoner mot Russland.

Panelet, bestående av Torbjörn Becker, Ingerid Maria Opdahl, Ole Gjølberg og Olav Slettebø, delte bekymring for mangelen på viktige data fra Russland.

– Russland har sluttet å offentliggjøre store deler av sine økonomiske resultater. Det gjør det svært vanskelig å vite om de tallene vi faktisk ser, er riktige, sier Becker.

Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har EU innført omfattende sanksjoner som Norge har sluttet opp om. Norge er med på alle EUs sanksjonspakker mot Russland, med noen få unntak og nasjonale tilpasninger, skriver regjeringen.

Europeiske sanksjoner mot Russland

EU har per 18. mars 2026 vedtatt 19 sanksjonspakker mot Russland. Det er foreslått en 20. omfattende sanksjonspakke, som foreløpig ikke har blitt vedtatt.

Norge har sluttet seg til EUs 19. sanksjonspakke, og arbeidet med å gjennomføre de nye sanksjonene i norsk rett pågår, skriver DEKSA.

Tiltakene er utformet for å oppnå EUs politiske mål om å avslutte Russlands angrepskrig mot Ukraina, gjennom å maksimere presset på Russland og bruke alle tilgjengelige verktøy for å redusere Russlands evne til å føre sin ulovlige angrepskrig, skriver Det europeiske råd.

Ungarn varslet veto mot EU-forslaget for den 20. sanksjonspakken, som eneste land i EU, noe mange europeiske ledere har reagert sterkt på. Et felles budskap fra mange av lederne er at Ungarns statsminister Viktor Orbán handler på vegne av Russlands interesser, og gambler med EUs sikkerhet i møte med stormakten ledet av Vladimir Putin.

– Sleng på alle sanksjoner

Svenske Torbjörn Becker, direktør ved Stockholm Institute of Transition Economics, mener Vesten bør slutte å finregne på enkelttiltak. Han etterlyser en langt tydeligere linje.

– I stedet for å henge oss opp i hvilke sanksjoner som er effektive, bør vi sende alle sanksjonene vi kan komme på. En del vil fungere bra, andre ikke. Det er ikke vårt problem, det er Russlands problem, sier Becker til Nettavisen.

Han mener Russland uansett vil finne omveier rundt sanksjonene over tid, og at man derfor må tette hullene kontinuerlig.

– Det gjelder at vi tenker litt «outside the box». Det kommer til å bli vanskelig for Russland om vi sender dem alle sanksjoner vi kan, sier han.

Han reagerer særlig sterkt på at det i det hele tatt foregår handel med Russland i dagens situasjon.

– At vi overhodet fortsetter å handle og ha transaksjoner med Russland er jo for meg helt ubegripelig. Hvorfor handler vi noe som helst med et land som angriper et fredelig naboland i Europa? spør han oppgitt.

LES OGSÅ:Ukraina hedret Sean Penn med egen Oscar

Russisk skyggeflåte og smutthull

Et av tiltakene Vesten har innført er pristak på russisk olje. Becker peker på at Russland har vært raske til å tilpasse seg dette ved å kjøpe opp en enorm av tankskip. Disse skipene opererer uten vestlig forsikring eller service, og bryr seg dermed ikke om vestlige begrensninger.

For å løse dette problemet foreslår han en mer kontant fysisk tilnærming i våre nærområder.

– I og med at mye av passasjen for russisk råolje går gjennom Østersjøen, så er det Finland, Estland, Sverige og Danmark som har mulighet til å fysisk stoppe en del av dette, forklarer han.

LES OGSÅ:

– Forstår at folk er bekymret, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

God lønn, men døden som risiko

Becker forteller at selv om sanksjonene har svidd for den russiske statskassen og den urbane middelklassen, har krigsøkonomien skapt en uvanlig situasjon på den russiske landsbygda.

Han beskriver at høye militære lønninger og bonuser har gitt lavinntektsfamilier en kjøpekraft de aldri før har opplevd.

– Folk ute på landsbygda som kanskje var arbeidsløse og hadde veldig lave inntekter, har i stedet signert slike militære kontrakter hvor man får store bonuser. Helt plutselig kan familien deres kjøpe seg en vaskemaskin for første gang, sier Becker, men han legger til den mørke baksiden:

– Så skal man jo huske at om man har sendt mannen sin eller sønnen sin til krigen i Ukraina, så kommer han kanskje hjem i en likpose. Er det da verdt at man får en ny vaskemaskin og en bil, om man mister sønnen sin i krigen? spør han retorisk.

Frykter maktkamp ved krigens slutt

Becker advarer også om at en fremtidig omstilling til sivil økonomi kan bli svært farlig for Vladimir Putin. Den krigsindustrielle delen av samfunnet i Russland sitter nå på enorm makt og det Becker kaller voldskapital.

– Om Putin skal forsøke å balansere røsten fra sykepleiere og lærere mot dem som har militærmakten som sin base, da blir det følsomt rent maktpolitisk, sier Becker.

I tillegg peker han på faren ved hundretusenvis av traumatiserte veteraner som vender hjem til sivile jobber med langt lavere lønn enn de hadde ved fronten.

Russland-forsker Julie Helseth Udal, hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), har tidligere beskrevet til Nettavisen at de russiske forsvarslønningene er kunstige høye, og at en endring tilbake til sivil sektor kan bli dramatisk for mange.

– Sivil sektor klarer i mange tilfeller ikke å matche forsvarslønningene, men vi tror uansett krigsutfall at Russland kommer til å fortsette med de høye forsvarsutgiftene i mange år fremover, fortalte Udal i starten av mars.

LES SAKEN MED FFI-FORSKERNE UDAL OG BRATTVOLL: Russland-forsker: – Krigsøkonomien ga Putin økt støtte

Putins farlige balansegang mellom Trump og Iran

Situasjonen i Midtøsten, og spesielt i Hormuzstredet, kan virke som en fordel for Russland med økte inntekter.

Russland kan nå tjene 150 millioner dollar ekstra om dagen, tilsvarende rundt 1,46 milliarder kroner, på oljesalg til blant andre India og Kina, skriver VG som siterer Financial Times.

Til tross for det står Vladimir Putin, ifølge Torbjörn Becker, overfor et svært krevende diplomatisk spill. Becker mener utfordringen for den russiske presidenten er å balansere støtten til Iran uten å provosere Donald Trump.

Det som i utgangspunktet kan se ut som et godt forhandlingskort for Russland, mener Becker raskt kan slå tilbake dersom samarbeidet med Iran går for langt.

– En risiko som Putin nå faktisk må håndtere, er om Russland, som vi har sett rapporter om, deler etterretning med Iran om hvor amerikanske styrker er, da kan jeg tenke meg at Trump blir skikkelig irritert på Putin, forklarer Becker.

Han påpeker at en irritert Trump kan bli «mer villig til å innføre sanksjoner i fremtiden, og også mer villig til å støtte Ukraina».

– Denne dynamikken kan muligens støtte Ukrainas posisjon, også nå som Ukraina sitter på verdifull kompetanse som USA og allierte i Golfen nå har stor bruk for. Så dette kan være et håp for ukrainske president Volodymyr Zelenskyj, sier han avslutningsvis.

Vil du se neste video?

USAs president Donald Trump har åpenlyst kritisert energipolitikken til Storbritannias statsminister Keir Starmer. Og under et pressemøte i Det hvite hus mandag kveld, dro han Norge med i diskusjonen også.