Martinius Gjersøe (19) fra Ringshaug har en hobby som skiller seg ut fra andre 19-åringer. Mens jevnaldrende fester, jobber og nyter ungdomstiden, bruker Martinius mesteparten av sin våkne tid på å trene til «Ironman», som anses å være et av de mest krevende triatlonene.

Den 5. juli står Martinius klar ved målstreken i Jönköping med håp om å gjøre det bra nok til å kvalifisere seg til VM i 2027.

I GARASJEN: Martinius Gjersøe (19) på sykkelen i garasjen der han bruker mye tid på å trene opp mot «Iron man».
Foto: Sigmund Folkvard Ulshagen

Fra lek og moro til blodseriøst

Helt fra barndommen har Martinius holdt på med både friidrett og svømming. På disse arenaene møtte han eldre folk fra Tønsberg Triatlonklubb som introduserte ham for sporten, og med årene har interessen stadig økt.

– Jeg har alltid vært glad i både løping, sykling og svømming, men det var ikke før for ett år siden at det gikk fra lek og moro til å bli blodseriøst, forteller han.

At det er blodseriøst er det ingen tvil om. Med opp mot fire timer trening hver eneste dag, uten unntak, er det ikke mye fritid igjen.

– Jeg trener fra jeg kommer hjem fra jobb til jeg legger meg. Fritiden er nok det jeg har ofret mest av, og det er et bevisst valg, forteller han.

Av de tre idrettene er det løping som står klart som favoritten. Dette fordi det er mer tilgjengelig enn sykling og svømming, der han må trene inne om været ikke tillater noe annet. Ettersom han trener såpass mye, er han nøye på intensitetskontrollen for å unngå skader.

Når Tønsbergs Blad møter Martinius er kompisene hans på hyttetur, noe han ikke kunne bli med på fordi han måtte prioritere treningen.

– Jeg går glipp av en del, og det er litt kjipt til tider. Samtidig så synes jeg det er verdt det, jeg har jo valgt å ha det som førsteprioritet av en grunn, sier han.

MYE TID: På denne sykkelen bruker Martinius Gjersøe flere timer hver dag for å trene.
Foto: Sigmund Folkvard Ulshagen

Hvorfor ofre så mye?

Å være så disiplinert og knyttet til en sport er ikke for alle. Derfor kreves det et spesielt driv. For Martinius sin del er det de fysiske resultatene og medaljene som holder han i gang.

– Jeg synes det er gøy å se resultater som beviser at jeg klarer å nå målene mine. Det er klart at det koster en del, så om du ikke liker å gjøre det, går det heller ikke.

Martinius forteller at det ikke bare er seire som driver han, men at en viktig del av det er overbevisningen hans om at det alltid er noe å jobbe med og rom for forbedring.

Han understreker samtidig at han prøver å være realistisk og holde seg innenfor rimelighetens grenser. Denne balansen passer ham utmerket.

– Jeg har aldri vært noe spesielt lagspiller, det er mye bedre å vite at skylden er på deg selv og ikke noen andre.

Hjelp fra norgesmester

Selv om det er en solosport, opplever Martinius å få god hjelp av medlemmene i Tønsberg Triatlonklubb, der han peker på Sebastian Wernersen, norgesmester i triatlon, som en viktig støttespiller.

– Han har hjulpet meg mye med stort og smått, og gitt meg masse tips. Det setter jeg stor pris på, sier han.

Selv med mye hjelp og støtte fra klubben, velger Martinius fortsatt å ikke trene med dem.

– Jeg gidder ikke trene med de, jeg ligger litt foran, sier han med et glimt i øyet.

RE-MILA: Martinius Gjersøe som sikret seg pallplass under Re-mila.
Foto: Privat

VM-målet

Med målet om å plassere seg bra nok til å bli kvalifisert til VM, har Martinius valgt å bli med på andre løp i mellomtiden. Med pallplass på både Re-mila og Lierløpet, mener han selv at han har gode forutsetninger.

Tidligere har han også opplevd mørke perioder med dårlige løp og skader.

En viktig milepæl i karrieren hans var det som skjedde under Lierløpet for knapt noen uker siden.

– Midt under løpet fikk jeg plutselig kramper i alt av muskler i hele benet. Det var på ingen måte en fin opplevelse. Selv når det går så dårlig som det, prøver jeg å bruke det som motivasjon og komme tilbake sterkere, selv om det alltid tærer litt på, sier han avslutningsvis.