Det er stille på bunnen av Oslofjorden. Sollyset filtreres som bleke stråler gjennom vannet, og mellom tang, tare og gamle steinrøyser glir to dykkere sakte framover.

Marinbiolog Fredrik Myhre og hans faste dykkerpartner gjennom tolv år, Roger Carson, kjenner farvannet utenfor Svestad på Nesodden ut og inn. Denne søndagen skulle det bli et av de dykkene som setter seg fast – ikke i kroppen, men i sjela.

For mellom blinkende skjell og grå sand dukker hummerne opp.

Men i stedet for å krype under steiner og klipper slik naturen har lært dem, titter de fram fra hulrom i gamle bildekk, under plastpresenninger – til og med inni sammenkrøllede plastposer.

REAGERER: Det var et trist syn som møtte Fredrik Myhre og Roger Carson under dykkerturen på bunnen av Oslofjorden. Foto: Fredrik Myhre

– Synet av hummer som bruker vår plastsøppel som hjem er intet mindre enn ufattelig trist. Jeg skammer meg når jeg ser disse uskyldige skapningene vasse rundt i vår forsøpling, sier Myhre til Dagbladet.

Plast i stedet for stein

Hummeren er en utrydningstruet art i norske farvann. Nettopp derfor er den vernet i over 50 frednings- og bevaringsområder langs kysten. Det inkluderer Oslofjorden, der det i tillegg finnes tre nullfiskeområder med totalforbud mot fangst.

Likevel hjelper det lite når havet fylles av plast.

FORSØPLET BUNN: Skjulene som hummerne brukte, var alt fra plastposer og presenninger til store traktordekk. Foto: Fredrik Myhre

– Seks av åtte hummere vi så denne dagen hadde valgt plast i stedet for naturlige skjulesteder, forteller Myhre, som er marinbiolog i WWF Verdens naturfond.

– Hummer hører hjemme mellom steinrøyser og under store steiner, ikke under plastpresenninger og inni bildekk. De stakkars hummerne vet jo ikke at plasten de gjemmer seg under er skadelig.

Et sørgelig gjensyn

For Myhre er ikke dette første gang han dykker blant unaturlige plastboliger.

– Dessverre blir det et stadig vanligere syn mange steder langs kysten. Mengden søppel på havbunnen er tidvis enorm, sier han.

MARINBIOLOG: Fredrik Myhre er leder for havteamet i WWF Verdens naturfond. Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond

Under dykket fant de alt fra plastposer og presenninger til traktordekk og gamle båtbatterier. Også stillehavsøsters hadde etablert seg blant avfallet – en fremmed art som heller ikke hører hjemme i norsk natur.

– Det sier seg selv at en truet art som omringer seg selv med plastsøppel er et ufattelig trist skue. Jeg får nesten
tårer i dykkemasken av å se slike ting med egne øyne.

Dødsfelle på havets bunn

For hummeren er plasten ikke bare et uestetisk problem, men et direkte livstruende et.

– Hummerne setter seg ofte
fast i plastsøppel, som for eksempel gamle fiskeliner. Disse linene blir rene dødsfeller. Sakte, men sikkert vikler de seg inn, mister bevegelsesfriheten og sulter i hjel, sier han.

PLASTSØPPEL: Dessverre er dette mer og mer et vanlig syn mange steder langs norskekysten, forteller Myhre. Foto: Fredrik Myhre

Og det stopper ikke der. Mikroplast sprer seg i næringskjeden – fra plankton til fisk, fugl og pattedyr.

– Plasten påvirker alt liv i havet, fra de minste organismene til de største hvalene. Mange dyr tror plasten de finner er mat. Den legger seg i magesekkn og hindrer dem i å ta opp næringsstoffene de trenger, sier han, og legger til:

– Ofte ender det med en smertefull sultedød.

– Alle vet

Dagbladet har tidligere skrevet flere artikler om den
sørgelige tilstanden under vannoverflaten. Oslofjorden sliter med å puste på
grunn av overgjødsling fra jordbruk og kloakk, overfiske og tilførsel av
miljøavgifter.

– Paradokset er at alle vet
hvor ille det står til med Oslofjorden. Samtidig blir alt for lite gjort for å
få tilbake livet i fjorden, sa Myhre til Dagbladet
da vi møtte ham etter en dykkertur i januar i fjor.

IKKE UVANLIG: Små fritidsbåter er dessverre et vanlig syn under vann mange steder i Oslofjorden. Denne har sunket ved Steilene. Foto: Fredrik Myhre/WWF Verdens naturfond

For å beskytte økosystemet og sårbare arter, har det
siden 1. januar i år har vært innført nullfiske i tre store områder i
Oslofjorden.

– Vår hummerkartlegging og merking viser at vernet
virker – og blir respektert, sa Thrond
Oddvar Haugen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet,
til Dagbladet
i desember.

– Folk våger ikke fiske i verneområder fordi de vet at folk følger med – og at de melder inn om noen bryter reglene, utdypet han.

Et globalt monster

Plastsøppel i norske hav er ikke et lokalt problem, men et globalt symptom, forteller Fredrik Myhre.

– Plastsøppel er et av verdens raskest voksende miljøproblemer. Dessverre
er ikke norske havområder skånet for forsøpling.

– SKUMMELT: Det var et trist syn som møtte dykkerne da de tok turen ned til havbunnen i Oslofjorden. Video: Marie Røssland / Dagbladet TV

Han peker på at plasten her hos oss
kommer både langveisfra og fra lokale forurensingskilder.

– Mye
av plasten som finner veien ut i havet og ender opp på havbunnen, stammer fra
deg og meg som forbrukere.

Må tas på alvor

For å få bukt med problemet mener Myhre vi må handle på flere nivåer for å komme plastmonsteret til liv:

– Den mest unødvendige og skadelige plasten må forbys. Bedrifter må betale for overdreven bruk, og alle som setter plast på markedet må ha ansvar for å samle inn og resirkulere det. Da får vi langt sterkere insentiver til å ta vare på plasten etter bruk, sier han.

SKADELIG HJEM: Hummere setter seg også ofte fast i plastsøppel, som for eksempel gamle fiskeliner. Her har en hummer søkt ly i en gammel plastpose. Foto: Fredrik Myhre

Han etterlyser også internasjonal drahjelp.

– De landene som er interesserte i å løse problemet, må lage felles spilleregler for hvilke plastprodukter vi fortsatt ønsker og hvordan vi skal håndtere plasten.

– Alle kan gjøre litt

Selv om problemet virker uoverkommelig, mener Myhre at alle som bor langs fjorden kan bidra.

– Jeg
vet at mange føler seg maktesløse, men samtidig at de bryr seg veldig om
naturen og om de som kommer etter oss. Da må vi minne oss selv på at vi alle kan gjøre litt og vi må alle gjøre litt mer.

Hans råd er enkelt:

– Kjøp færre ting du ikke trenger, sørg for at plasten du bruker ikke havner i naturen, og plukk en plastbit eller fem hver dag der du bor.