I den nye filmen Agnes mot verden, som snart har premiere, får vi et nært innblikk i livet til rusavhengige Agnes, spilt av Marie Blokhus (43). Sammen med kompisen Hansi, spilt av Nader Khademi, har hun slått seg til ro i et telt på Ekebergskrenten.

– Det handler om to mennesker som prøver å få til hverdagen sin best mulig, og en mamma som prøver å få kontakt med dattera hun har mistet, forklarer Marie idet vi møter henne for en kopp kaffe.

Høyt oppe i skogen på Ekeberg – med en av hovedstadens flotteste utsikter utover byen og den vidstrakte Oslofjorden, lever Agnes sitt liv på samfunnets ytterkant. Herfra ser hovedstaden nesten ut som en liten modellby i det fjerne. Om kveldene skimtes tusen lys som gløder i mørket.

Men utsikten nytes ikke fra villaene på Ekeberg, i den mørke skogen er det i stedet sprøytespisser, flasker med heimbrent og tunge rusmidler som preger hverdagen.

EKEBERG: Den rusavhengige karakteren Marie spiller bor i skogen på Ekeberg. Foto: Ymer Media.

Til tross for at Agnes og Hansi på noen måter har funnet en slags ro i sin tilværelse, bærer hun på et dypt savn – datteren, som hun har mistet omsorgen for. Selv den vakreste utsikt på Ekebergskrenten gir også rom for innsikt: tanker om hvordan livet ble som det ble, og håpet om en dag å kunne gjenforenes med sitt kjæreste eie.

Mange kjenner Marie Blokhus fra teaterscenen eller fra rollen som Maria i Side om side. KK møter henne over en kopp kaffe, klar til å fortelle om veien mot de store rollene, og om møtet med karakteren Agnes.

Tilbake til start

En gang var Marie en jente fra et lite sted med store drømmer. På Tverlandet, hvor hun vokste opp, var første gang hun ble introdusert for skuespill.

– Jeg har vokst opp på et veldig lite sted. Huset vårt lå rundt tjue meter unna havet, så jeg vokste nærmest opp i fjæra. Vi barna ble sluppet ut på morgenen og ropt inn på kvelden. Det var veldig fint.

– Men det var ikke så mange andre som var interessert i kunst og skuespill blant dem jeg vokste opp med.

Likevel hadde Marie kulturinteresserte foreldre som ofte tok henne med på det som fantes av kulturtilbud. Moren jobbet som psykiater, og var på fritiden med på å lage revy sammen med en gjeng leger, psykologer og psykiatere.

– Mitt første møte med skuespill var da jeg spilte hovedkarakteren i «Mørkeloftet», ett av teaterstykkene deres.

Husker du hvordan du syntes det var?

– Jeg tenkte at det var en kommunikasjonsform som appellerte til meg. Fordi man kunne kommunisere både intellektuelt, emosjonelt, kunstnerisk og visuelt på samme tid.

Siden har hun fortsatt i samme spor. Da hun omsider skulle begynne på videregående, valgte hun å søke seg inn på dramalinja i Mo i Rana. Den store drømmen var å komme inn på Teaterhøgskolen, et trangt nåløye å komme gjennom.

– Jeg søkte tre ganger og kom videre til tredje runde alle gangene.

I hennes tilfelle skulle det vise seg at alle gode ting er tre. For på tredje forsøk fikk hun plassen hun lenge hadde drømt om.

– Det var en mentalt tøff prosess. Året jeg kom inn, var det over sju hundre søkere, men bare åtte som kom inn. Det er beintøft, og man blir nøye vurdert på alt man gjør.

Likevel er avslag noe man må bli vant til om man er i skuespillerbransjen.

– Hele mitt fag er konstruert sånn at man må være god til å ta avslag. Man må øve seg på å ikke ta det personlig, heller sørge hardt og brutalt for så å gå videre.

– Jeg blir jo konstant vurdert. Men med alderen har jeg blitt bedre på det. Jeg har forstått at jeg ikke kan være noen andre, og at jeg passer til de tingene jeg passer til. Jeg har blitt såpass voksen at jeg ikke blir like lei meg.

VURDERT: Som skuespiller blir man ofte vurdert, noe som til tider kan være krevende. Foto: Ida Ystmark

Selv om det er en bransje med mange avslag, har Marie ikke bare møtt motgang. Hun har hatt flere store jobber både på teater og i filmbransjen. Hun har blant annet jobbet på Nordland Teater og Det Norske Teatret.

– Det har alltid vært teater som har vært moderskipet mitt, men etter hvert som jeg kom ut i bransjen, fikk jeg også muligheten til å jobbe litt med film og TV.

Mange kjenner henne kanskje fra karakteren Maria i Side om side.

– Det var en kjempegøy jobb. Karakteren jeg spiller kommer fra Tverlandet, som meg. Jeg hentet mye inspirasjon hjemmefra, blant annet er pappas T-skjorte med i serien. Det var gøy å få være med litt i regien og å kunne vinke litt hjem til Tverlandet fra TV-skjermen.

Av de ti sesongene er karakteren Maria kun med i tre sesonger.

– Det er rett og slett fordi jeg hadde så mange andre prosjekter at jeg ikke fikk nok tid. Så da måtte de skrive meg ut. De skrev at karakteren min hadde vært utro og flyttet hjem, for vi kunne jo ikke drepe henne.

– Det er fortsatt mange som mener at karakteren Maria aldri ville gjort noe sånt.

Et skjørt liv

I dag er hun fast ansatt på Det Norske Teatret og tar seg iblant permisjon for å gjøre andre film- og TV-jobber. Det var i 2024 at hun ble ringt opp av regissøren for filmen Agnes mot verden.

– Han ringte og forklarte prosjektet, og det appellerte veldig til meg.

Ikke bare har hun gått i møte med en helt ny karakter, hun har også møtt en rekke nye mennesker på veien.

– Det er mange som er i aktiv rus som også er med i filmen. Vi gjorde et ganske omfattende researcharbeid i forkant, der vi var mye i rusmiljøet. Vi prøvde å danne oss et best mulig bilde av hvordan hverdagen deres er.

Hvordan var det å spille en karakter som har et så skjørt liv?

– Det var heftig å se. Mange av dem som sliter med rus, har fått utdelt bedritne kort. Det kunne vært meg eller deg. De har blitt født inn i omstendigheter som har vært utrolig krevende.

– De er jo bare mennesker de også. Når man først havner utenfor, er det veldig vanskelig å finne veien inn igjen i labyrinten.

RUS: Karakterene Marie Blokhus og Nader Khademi spiller lever et liv preget av rus og usikkerhet. Foto: Ymer Media.

Marie Blokhus er selv mor til en datter på fire og en sønn på åtte. Det gjorde det å spille mor i en sårbar og desperat situasjon ekstra sterkt.

– Jeg har jo to barn selv, så det er ikke vanskelig for meg å forestille meg hvor jævlig det må være å ikke kunne ha kontakt med barnet sitt.

Mens vi snakker om hvilke utfordringer hun møtte i rollen, kan hun fortelle at det også var noen rent fysiske utfordringer.

– Vi brukte tannproteser under innspillingen, og i starten var det vanskelig å snakke med dem. Vi fikk lespeproblemer begge to, så vi måtte gå med dem et par uker før innspilling for å lære oss hvordan vi skulle snakke normalt med dem.

– En annen ting var at vi røyket rundt 30 sigaretter om dagen, og jeg røyker ikke til vanlig. Jeg var rimelig lei av Marlboro Light på slutten av innspillingen. En kveld var det nesten så jeg kjente at jeg begynte å få røyksug, men jeg har heldigvis klart å holde meg unna.

Snart er det duket for premiere. Dit skal også rusavhengige som har spilt i filmen. Itillegg kom flere fra Maria sin familie på fredag da det var førpremiere i Bodø.

– Da var hele gjengen fra Bodø der. Familien min har vært veldig støttende hele veien. Bestemor på 92 år kom også. Det var veldig stas.