Utenriksdepartementets (UD) eksterne varslingskanal, driftet av konsulentselskapet EY, fikk tøff kritikk i Nettavisen før helgen. Kanalen har mottatt 49 varslinger over en fireårsperiode.
– Lite betryggende, sa Per-Willy Amundsen (Frp), leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Tjenesten som UD siden 2022 har betalt nær en million kroner for, fungerer i praksis som en videreformidler av varsler fra ansatte.
Den som varsler risikerer dermed å tro at varselet håndteres av en uavhengig instans eksternt, mens det i realiteten behandles internt.
– Eksterne varslingsløsninger må ha som formål å sørge for uavhengighet, objektivitet og habilitet. De skal sikre kompetente vurderinger, sier Birthe Maria Eriksen, advokat og varslingsekspert, til Nettavisen.
UD har fått 49 varsler
Nettavisen har fått innsyn i fire årsmeldinger fra EY til UD om aktivitet i varslingskanalen, fra ordningen startet i 2022 til og med 2025.
Det er kommet i alt 49 varsler i denne perioden:
- 15 om mobbing/trakassering
- 9 om økonomiske forhold
- 28 om andre forhold, inkl. ved utenriksstasjonene
EY har totalt fakturert 781.900 kroner for tjenesten, som blir 977.375 kroner inkludert moms.
Har ikke oversikt
EY-kanalen er et av flere steder UD-ansatte kan varsle. Men for perioden lenger tilbake finnes ikke noen oversikt, uansett hvordan varslingene har skjedd.
Nettavisen ba om innsyn i varslinger i Utenriksdepartementet (UD) fra 2011 til i dag. UD ga avslag på innsynsforespørselen. En slik oversikt finnes nemlig ikke, opplyser UD.
Bakgrunnen var å forsøke å finne ut om noen tidligere har sagt fra om forhold som ble kjent først etter at deler av Epstein-arkivet ble frigitt, eller lignende forhold.
Les også: Trump snur: – Et uttrykk for det glade kaos
Vi ønsket også å få vite hvordan UD håndterer varslinger. Det viser seg at UD ikke har noen utfyllende oversikt over varslinger tilbake i tid:
«Utenriksdepartementet har ikke en fullstendig oversikt fra og med 2011 over varsler knyttet til ansatte om kritikkverdige forhold generelt. Det er det heller ingen krav om», skriver UD i sitt avslag på innsynsforespørselen.
SVARTE: Utenriksminister Espen Barth Eide i Vandrerhallen på Stortinget i mars.
Foto: Terje Pedersen
Mangler dokumentasjon
Det er rett og slett heller ikke mulig å skaffe til veie en slik oversikt, understreker UD:
«Listen du ber om vil omfatte påstander rettet mot både ansatte og institusjoner tjenesten har jobbet med, knyttet til alle sider av vår virksomhet over 15 år. En slik liste finnes ikke og vil heller ikke være mulig å lage». (vår utheving)
Både i svaret til Nettavisen og i utenriksminister Eides svar til Stortinget om varslingspraksis kommer det fram at det er mange måter å varsle på i UD.
VARSLINGER: EY, som er ekstern varslingskanal for UD, mottok 49 varsler fra 2022 til 2025. Internt i UD er det ikke ført oversikt over varslinger siden 2011.
Foto: Skjermdump (EY/UD)
UD skriver i sin epost til Nettavisen at departementet lærer opp ledere, ansatte og verneombud om retten til å si fra om kritikkverdige forhold, «fortrinnsvis i linjen», men også i andre kanaler, slik at påstander kan undersøkes og kritikkverdige forhold rettes opp.
Påstander om kritikkverdige forhold behandles på mange ulike nivåer i organisasjonen, «uten at det nødvendigvis finnes dokumentasjon på hvilket forhold det er blitt varslet om eller hvordan det er blitt fulgt opp». (vår utheving).
UD viser så til regler som beskytter personopplysninger og fortrolig informasjon i slike saker.
Skal følge regler fra Europarådet
Advokat Birthe Maria Eriksen er en av landets fremste eksperter på varslingssaker. Hun spør seg om UDs håndtering av varslinger faktisk har bidratt til å forebygge og avdekke mulig korrupsjon og myndighetsmisbruk.
– Dersom noen har forsøkt å melde fra uten at det er tatt på alvor, er det jo grunn til å se nærmere på hvorfor. I tillegg kan det være forhold ved ordningen og/eller kulturen som kan forklare at personer som burde ha meldt fra, lot være å gjøre det.
Les også:
Les også
Slottet: Mette-Marits e-post er slettet
Advokaten oppfordrer til en grundig gjennomgang for å se om varslingsordningene fungerer godt nok.
KRITISK: – Eksterne varslingsløsninger må ha som formål å sørge for uavhengighet, sier Birthe Marie Eriksen, advokat med gransking og varslingssaker som spesialfelt.
Foto: Malin Askevold Helle
Et pussig poeng er at en av de styrende konvensjonene om varsling kommer fra organisasjonen tidligere ledet av nå korrupsjonssiktede Thorbjørn Jagland:
– Europarådets sivilrettslige korrupsjonskonvensjon forutsetter at medlemslandene må ha effektive system og regler for varsling, sier Eriksen.
– Har åpenbart interesse
Varslingsinstituttet stiller klare krav til god ledelse, påpeker advokaten:
– Hvordan varslingsinstituttet forvaltes og fungerer i en virksomhet, må inngå i en risikohåndtering som øverste ledelse åpenbart har interesse i å få informasjon om.
Hun gir UD rett i at det ikke er et formelt rettslig krav til å føre oversikter over innleverte varsler. Det blir likevel stadig vanligere at både offentlige og private virksomheter etablerer systemer for dette, poengterer hun.
Les også:
Les også
Krona svekker seg kraftig etter Trump-melding
Det betyr for eksempel at innleverte varsler rapporteres til øverste ledelse. Mange er langt unna å forvalte varslingsinstituttet godt nok, mener Eriksen.
– Det trengs en helt annen forståelse av varsling som sikkerhets- og integritetsmekanisme, sier Eriksen.
Dette er det knyttet en rekke rettslige krav til forvaltningen av, påpeker advokaten.
– Riktig forvaltning betyr begrensninger i arbeidsgivers styringsrett. Det kan være en reell utfordring.
Birthe Maria Eriksen understreker at hun ikke vet om dette har vært utfordringen i UD.
‘