KØBENHAVN (Dagbladet): – Det er noget skidt!
Morten jobber i Slagelse, en by på Sjælland, og må oppgitt konstatere at det koster mer enn 1000 danske kroner å fylle diesel på tanken.
Dagbladet møter ham ved bensinpumpa på en bensinstasjon på Vesterport i København. Der koster det 18,39 danske kroner per liter diesel, som tilsvarer 27,76 norske kroner.
Varebilen han fyller bensin på, skal levere slaktevarer for firmaet han jobber i, blant annet på Jylland. Da blir det mye kjøring.
PUMPEPANIKK: Sjåføren Morten vil stemme på politikere som vil gjøre noe med bensinavgiftene. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
I Danmark – som i Norge – har krigen i Midtøsten gitt umiddelbare utslag i prisene på bensin – og gjort et innhugg i folks økonomi.
Dansk Folkeparti krever kutt i avgiftene på bensin og diesel.
På valgdagen har de inngått et samarbeid med bensinstasjonkjeden Go’on der de selger billig bensin – tilsvarende de avgiftskutt de selv foreslår. Det vil si at bensin selges rundt tre danske kroner billigere enn til vanlig.
Tirsdag er det valg i Danmark. Morten vil stemme på et parti som vil gjøre «noe» med bensinprisene.
– Så spørsmålet om bensinavgifter vil påvirke hvem du stemmer på?
– Ja.
DYRT: Også i Danmark har prisene på bensin og diesel skutt i været (Den danske krona er verdt rundt 50 prosent mer enn den norske) Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
Mett av Mette
Mette Frederiksens syv år som statsminister i Danmark kan være talte.
Etter corona-tiden var hun en av de mest populære statsministrene i dansk historie.
Så, fram mot 2024, sank populariteten hennes som en stein. Hun var til tider den minst populære av alle ministrene i den brokete danske regjeringen.
I en selvkritisk nyttårstale ved årsskiftet i år, fokuserte hun på innenrikspolitikk, og lovet blant annet en kontantutbetaling for å hjelpe folk med stigende matvarepriser.
I etterkant av Donald Trumps ønske om å ta over Grønland, har hun blitt mer populær igjen. Hun har talt USA midt imot, og vist seg som en kyndig aliansebygger.
Skal hun fortsette som statsminister vil nye samarbeid bli nødvendig. Alle partiene som utgjør dagens trepartikoallisjon vil etter alt å dømme svekkes i valget tirsdag.
Uansett hvem som får jobben med å danne regjering må de forholde seg til en helt ny politisk virkelighet, der tolv partier vil ha et ord med i laget.
Skjør allianse
Mette Fredriksens parti Socialdemokratiet vaker rundt 20 prosent på meningsmålingene. Det er en tilbakegang på 7,5 prosent fra forrige folketingsvalg.
SKAL VI VÆRE VENNER?: Den tidligere statsministeren Lars Løkke Rasmussen brøt ut av sitt parti Venstre og etablerte partiet Moderaterne i 2021. Det la grunnlaget for et sentrumssamarbeid i Dansk politikk, og gjorde at Rasmussen kunne bli Mette Frederiksens utenriksminister. Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix/via REUTERS
Når hun likevel kan ende opp med å bli statsminister, er det fordi Socialdemokratiet med 20 prosent stadig er Danmarks største parti. Og fordi Frederiksen har bygget allianser over partilinjene.
Den såkalte SVM-regjeringen som styrer Danmark i dag, består av en koallisjon mellom Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne. Men ifølge meningsmålingene vil de kun ha rundt 35 prosent av velgerne bak seg.
Dersom regjeringen skal fortsette må de ha støtte fra partiene på venstre fløy. Men verken Socialistisk Folkeparti (12,6 prosent) eller Radikale Venstre (5,0 prosent) har villet love fortsatt støtte til sentrumskoalisjonen.
Får å gjøre kaoset komplett, ligger det an til at alle tolv partiene som i år stiller til folketingsvalg, ligger an til å komme over sperregrensen, som i Danmark er på 2 prosent.
ET DUSIN PARTIER: Og alle skal med. Det ligger an til koallisjonskaos når danskene skal forsøke å danne regjering etter folketingsvalget tirsdag. Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix/via REUTERS
Det vil i så fall være første gang siden sperregrensen ble innført i 1953 at alle partiene som stiller til valg kommer over grensen, og får utjevningsmandater.
«Svinevalget»
En firbent venn har stikker også sine syltelabber inn i valgkampen: Grisen.
Danmark er hele Europas svineprodusent, og eksporterer grisekjøtt til en verdi av 60 milliarder kroner (40 mrd DKK) årlig.
Nå møter den enorme industrielle produksjonen motstand fra venstresiden.
MISFORNØYDE GRYNT: En demonstrasjon for bedre dyrevelferd i København i helga. Foto: Ritzau Scanpix/Martin Sylvest
Av de 40 millioner griser som produseres i Danmark hver år, dør 10 milllioner på fjøset.
Venstresiden – inkludert Mette Frederiksen og Socialdemokratiet – lover strengere regler. Høyresiden lover å la svinebøndene holde på som før.
Frontene har blitt så skarpe at tirsdagens valg er blitt døpt «svinevalget».
For bønder på landsbygda i Danmark har saken blitt et spørsmål om overlevelse. Bedre dyrevelferd holdes opp mot arbeidsledighet og avfolking av bygdene.
SVINEVALG: Den danske griseindustrien har blitt sentrum i den danske valgkampen. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
Kokain-bombe
Den viktigste utfordreren til Mette Frederiksen er Alex Vanopslagh (34), leder for Liberal Alliance (11 prosent).
15. mars innrømmet 34-åringen på Facebook at han hadde tatt kokain i festlig lag – også i tiden mens han var partileder.
Vanopslagh er blant de mest populære politikerne blant unge dansker, og har fått ros for sin åpenhet. Avsløringen har så langt ikke hatt konsekvenser for oppslutningen til Liberal Alliance.
Men Vanopslagh er avhengig av også andre partiers tillit dersom han skal være aktuell som statsminister.
Kan man ha en statsminister som har brukt kokain mens han var partileder? En fersk meningsmåling viser at spørsmålet splitter danskene.
Venstres (8,6 prosent) Preben Bangh Henriksen sa at det «skjærer i ham når en person som søker statsministerposten har et narkotikamisbruk».
METT AV METTE: Alex Vanopslag kjører sin valgkampanje som et alternativ til Mette Frederiksen. Foto: REUTERS/Leonhard Foeger
Saken rammer Vanopslagh spesielt fordi han har solgt seg inn som «tough on crime» – men samtidig har bidratt inn i gjengenes kriminelle økonomi ved å bruke kokain.