SERIE: Oslo koker i steikende sommervarme. Hovedstaden sliter med økende gjengkriminalitet og debatten raser om hvorvidt politiet skal få bære tjenestevåpen. Samtidig sitter Harry Hole (Santelmann) og fordyper seg i en fem år gammel sak som fikk store følger for ham.
Når han kalles inn til tjeneste på en sak, kommer han snart på kollisjonskurs med kollegaen Tom Waaler (Joel Kinnaman) som han har et mildt sagt anstrengt forhold til.
Så blir det plutselig funnet et kvinnelik som mangler den ene fingeren. Under det ene øyelokket hennes finner de en rød bloddiamant, formet som ei stjerne.
Dette skal bli starten på en intens seriemorderjakt, og det haster å finne den skyldige. For som vedkommende beskriver seg selv i en uhyggelig hilsen:
«Jeg er den skapningen som du håpet ikke fantes. Jeg er den som kryper frem fra under senga når du har sovnet. Den som setter seg på ditt bryst, setter bittet i kjeften din og rir deg. Rir deg hele veien til helvete.»
Krim
Regi:
Øystein Karlsen og Anna Zackrisson
Skuespillere:
Tobias Santelmann, Joel Kinnaman, Pia Tjelta, Anders Baasmo, Ingrid Bolsø Berdal, Agnes Kittelsen og Peter Stormare
Premieredato:
26. mars 2026 på Netflix
«Sterk seriedebut for Harry Hole, tross noen snubletråder»
Varg Veum i skyggen
Det har vært knyttet store forventninger til Netflix-serien «Jo Nesbøs Harry Hole». Den bygger på et av de mest populære krimlitteraturunivers som er å oppdrive, og da er fallhøyden gjerne ekstra stor.
Heldigvis blir det kjapt klart at dette er noe helt annet enn den mildt sagt bedrøvelige filmkalkunen «Snømannen» som kom i 2017.
«Jo Nesbøs Harry Hole» føyer seg lekkert inn i den populære nordisk noir-sjangeren. Vi snakker krim med kulde, kompleksitet og karakterdybde, der stemning og samfunnets skyggesider er like viktig som selve mordgåten.
PLAGET GENI: Harry Hole (Tobias Santelmann) har sitt å stri med på det personlige plan. Foto: Netflix
Det nærmeste vi kommer Harry Hole når det gjelder norske produksjoner, er nok Varg Veum-filmatiseringene. Selv på sitt beste var de for middels underholdning å regne, der hver film føltes som samlebåndsproduksjon.
Etter å ha pløyd meg gjennom samtlige ni episoder, er det ingen tvil om at «Jo Nesbøs Harry Hole» – til tross for enkelte skjønnhetsfeil – er alt Varg Veum-filmene skulle ønske de var, og mer til.
– Kan bli frustrert eller forbanna
Santelmanns seier
Som karakter er Harry Hole nærmest et klisjébilde på en kjekk alfahann med todagersskjeggstubber.
En lastefull etterforsker med dyp whiskeyrøst, usunt forhold til rusmidler og eiendommelig evne til å hisse på seg politiledelsen ved til stadighet gå egne veier i jakten på rettferdighet. Genial og selvdestruerende på samme tid.
ACTIONFYLT: Jakob Fort (T.V.) og Tobias Santelmann i en av seriens mange dramatiske øyeblikk. Foto: Netflix
Utfordringen her er at TV-serien starter på et punkt i livshistorien hans som ligger fem titler inn i bokserien, nærmere bestemt «Marekors».
Hvis man ikke er særlig bevandret i Holes historie fra før, kan det bli litt utfordrende å kjenne noen form for sympati for fyren når han dynker seg i selvmedlidenhet og rusmidler. Den personlige tragedien risikerer å nærmest overskygge jakten på seriemorderen.
PREMIERE: Tobias Santelmann spiller Jo Nesbøs Harry Hole i ny serie på Netflix. Video: Nora Skavhaug/Karolina Grace/Rød Løper, «Jo Nesbøs Harry Hole»/Netflix.
Det er derfor all grunn til å hylle hovedrolleinnehaver Tobias Santelmann. På imponerende vis løfter han Hole opp fra klisjéenes dalføre og gir ham det nødvendige laget med kjøtt, blod og sjel.
I hans karismatiske skikkelse blir Hole en antihelt man heier på. Etter å ha sett Santelmann i aksjon, er det vanskelig å se for seg hvilken annen skuespiller som kunne gjort rollen.
Ville ligget med Harry Hole
Imponerende stjernelag
I tillegg til Santelman, er det umulig å komme utenom Joel Kinnaman. Han gjør en så uhyggelig overbevisende rolleprestasjon som Tom Waaler at det blir vanskelig å se ham i noe som i det hele tatt ligner på romantikk eller komedie etter dette.
«Jo Nesbøs Harry Hole» byr ellers på litervis med knallsterke nordiske karakterskuespillere i store og små roller.
TRØBLETE KJÆRLIGHET: Pia Tjelta i rollen som Harrys kjæreste, Rakel Fauke. Foto: Netflix
Pia Tjelta, Anders Baasmo, Ingrid Bolsø Berdal, Ane Dahl Torp, Anders Danielsen Lie, Agnes Kittelsen, Peter Stormare, Kristoffer Jones, Helge Jordal, Atle Antonsen, Bjørn Sundquist, Henriette Steenstrup, Frank Kjosås og Jesper Christensen for å nevne noen.
Etter hvert er det nesten enklere å si hvem som ikke har en rolle i «Harry Hole».
Samtidig – ved å bruke såpass veletablerte og store navn – får man som sofadetektiv følelsen av at dette ikke er karakterer som bare seiler tilfeldig forbi. De blir knagger man forsøker å henge mistanker på, samtidig som serien byr på flere saftige sjokkavsløringer.
Om strippescenen: – Intensivt
Ingen Oslo-reklame
Allerede fra anslaget i første episode kjøres det på med høy puls, kjapp klipping og glitrende foto. Det er ikke nødvendig å skulle ha lest seg opp på bøkene i forkant – vi kastes rett inn i Holes verden der karaktergalleriet etableres på imponerende raskt og effektivt vis.
Teknisk og estetisk er dette førsteklasses levert.
STJERNEGALLERI: Tobias Santelmann får selskap av en imponerende mengde skuespillere, blant annet Ane Dahl Torp. Foto: Netflix
Serien er reine overdosen av visuelle godbiter som skaper et univers som er inntagende det ene øyeblikket, brutalt og uhyggelig i det neste.
For til tross for flere flotte panoramabilder – dette er langt ifra noen reindyrka reklamefilm for Oslo. Her får vi servert alt fra sprøytehauger og romsterende rotter, til søppelfylte gater og sexhandel i fullt dagslys.
Originalmusikken er signert ingen ringere enn Nick Cave og Warren Ellis. Duoen sørger for at seriens dystre og psykologisk komplekse univers får et kledelig mørkt, atmosfærisk og stemningsskapende musikalsk bakteppe.
Den øvrige spillelista vitner om et budsjett som har gitt serieskaperne muligheten til å plukke låter fra øverste hylle.
– Blør skikkelig nå
Ikke for sarte sjeler
Det serveres store doser brutal og bestialsk vold underveis. Tidvis er det nesten så man kan kjenne dunsten av skrekk og død sive ut av skjermen. Det er særlig to scener som er såpass jævlige at jeg tok meg selv i å innta forsvarsmodus mot det bestialske jeg var vitne til.
Samtidig er den rå volden skildret på en slik elegant måte at jeg er sikker på at Quentin Tarantino vil gi tommel opp.
SERIEMORDERJAKT: Harry Hole (Tobias Santelmann) sammen med kollega Beate (Ellen Helinder) på et åsted. Foto: Netflix
«Jo Nesbøs Harry Hole» er rik på detaljer, og det er lite som virker tilfeldig. Men historien tar seg noen logiske friheter underveis, og det er enkelte gjengivelser av bybildet i Oslo som kanskje ikke helt har rot i den virkelige verden.
Seriens største problem er at det tidvis skjer såpass mye på manusfronten at det blir litt frustrerende. Det er som om det skal fortelles minst fire ulike historier til enhver tid, med det som følge at det blir litt så som så med å skulle bli dypt involvert før vi bykser videre.
På et tidspunkt er det som om hele seriemorderhistorien drukner litt i alt det andre som blir kastet inn underveis.
Jeg skjønner hvorfor den trenger ni episoder på seg for å nøste opp trådene, for dette er ikke gjort i løpet av et par timers spilletid. Og selv da er det ikke alt som får sin forløsning.
– Da er det over
Åpner for mer Harry
Etter hvert finner heldigvis serien mer og mer en helhetlig form, samtidig som høygiret virkelig settes inn. Og er det noe som kjennetegner «Jo Nesbøs Harry Hole», er det at den gjør det tilnærmet umulig å ikke ville se alt i én sammenhengende jafs.
NEMESIS: Joel Kinnaman er uhyggelig overbevisende i rollen som Harrys politi-kollega Tom Waaler. Foto: Netflix
En av seriens mange styrker, er evnen til å stadig utsette oss for cliffhangere og spenningskurver som skyter i været. Flere klimaks treffer rett i mellomgulvet, og tidvis var det så neglebitende spennende at jeg ble iskald i fingrene.
Når man kjenner på trangen etter å skulle google seg fram til et detaljert handlingsreferat for å få det overstått, så har serien virkelig gjort jobben sin med å få seerne til å sitte som spikret til TV-skjermen.
Samtidig byr «Jo Nesbøs Harry Hole» på humor og varme innimellom alt det brutale – essensielle ingredienser som gjør at man blir engasjert i karakterene. Her vil jeg særlig trekke fram scenene mellom Harry og tenåringsgutten Oleg (Maxime Baune Bochud) som på mange måter utgjør seriens emosjonelle hjerte.
KRAFT-DUO: Skuespiller Tobias Santelmann og forfatter Jo Nesbø på Netflix sin pressedag for tv-serien «Harry Hole» i Oslo i mars. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Hvor ferden går videre etter dette, er ikke godt å si.
Men Jo Nesbø har jo som kjent skrevet flere bøker om Harry Hole, og det slippes såpass med småsmuler mot slutten som effektivt åpner for mer. Kanskje også noen av de løse trådene omsider kan bli plukket opp.
Jeg krysser uansett fingrene for at dette bare er starten.
Forresten – ikke klikk deg videre over i en annen serie når rulleteksten begynner på siste episode. For det stopper ikke der.
«Jo Nesbøs Harry Hole» har premiere 26. mars på Netflix. Anmeldelsen er basert alle ni episoder.