Valg i Danmark:

En av disse to blir statsminister. Det kan ta lang tid før vi får vite hvem.

MISTET FLERTALL: Statsminister Mette Frederiksens Socialdemokratiet og utenriksminister Lars Løkke Rasmussens Moderaterne har skapt historie med sitt samarbeid. Nå har de mistet flertallet. Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix/NTB

De vil begge bli statsminister. Men både sittende statsminister Mette Frederiksens Socialdemokratiet og utenriksminister Lars Løkke Rasmussens Moderaterne har mistet oppslutning i det danske valget. 

Regjeringen har mistet flertallet, men det finnes ikke noe opplagt alternativ. Nå skal Mette Frederiksen først få mandat fra Kongen, til å innlede sonderinger for et nytt parlamentarisk grunnlag.

Dette grunnlaget vil Lars Løkke Rasmussen i første omgang neppe gi henne, han har åpenbart ambisjoner om å overta oppdraget selv. Det eneste som er klart ettermiddagen etter valget, er at ingenting er klart og at det kan ta tid.

Sammen skapte de historie, da disse partiene etter forrige valg innledet et regjeringssamarbeid på tvers av blokkene. Det var Rasmussens kongstanke, den tidligere statsministeren forlot sitt gamle parti Venstre og stiftet et nytt i håp om et fornuftsekteskap mellom styringspartiene på tvers av høyre-/venstre-aksen. Mette Frederiksen var den perfekte frontfigur, den ytterst pragmatiske og lyseblå sosialdemokraten som har frontet en knallhard innvandringspolitikk og en kraftig opptrapping av Forsvaret. Hennes harde linje i utenrikspolitikken har vist seg verdifull i møte med president Donald Trumps trusler om Grønland, hun lyste da også ut tirsdagens valg i ei tid der oppslutningen økte på grunn av dette.

Allerede i valgkampen snudde det. Internasjonale spørsmål kom i bakgrunnen, dansker flest er mer opptatt av sin egen lommebok og hvordan truende tider rammer denne. De er dessuten overraskende opptatt av svin. Mette Frederiksen så venstresidas framgang på målingene og gikk til valg på å innføre formuesskatt.

Ytterkantene vinner terreng, i Danmark som i Norge. Dansk folkeparti har gått mest fram, hele 6,5 prosentpoeng til 9,1 prosents oppslutning. Samtidig vokser partiene til venstre for sosialdemokratene, SF til 11,6 prosent og Enhedslisten til 6,3 prosent. Radikale, som tilsvarer venstrefløyen i norske Venstre, får 5,8 prosents oppslutning.

Socialdemokratiet er fortsatt landets suverent største parti, men med 21,8 prosent av stemmene har de gjort sitt dårligste valg siden 1905. Begge regjeringspartnerne har også mistet oppslutning, Moderaterne har nå 7,7 prosent av stemmene bak seg og Venstre (som likner norske Høyre) har 10,1 prosents oppslutning. Verken rød eller blå blokk har flertall uten Moderaterne. Men takket være danskenes lave sperregrense på bare to prosent har hele 12 partier fått plass i det nye Folketinget.

Hvem skal inn, er spørsmålet. Ikke nødvendigvis i regjering, men partilederdebatten onsdag var full av folk som ønsket seg forpliktende samarbeidsavtaler for å danne parlamentarisk grunnlag for en ny regjering. Hvem skal ut, tenker kanskje Løkke Rasmussen. Men Mette Frederiksen gir seg ikke uten kamp, selv om vi fikk se en sjelden ydmyk dansk statsminister dagen derpå. Fortsatt er sjansen størst for at hun blir sittende, for selv om det blir krevende å danne et flertall ser det enda vanskeligere ut å danne et annet.

Lars Løkke Rasmussen vil aldri slippe ytre høyre inn i regjering for å få makt. Onsdag presiserte han i partilederdebatten at det er like uaktuelt å sikre makten ved å signere noen samarbeidsavtale med Enhedslisten, Rødts danske søsterparti. Han er en politisk slugger med god tid, han lar nok gjerne Mette Frederiksen slite noen uker for selv å overta sonderingene.

Løfter må brytes, for Danmark skal få en ny regjering. Det parlamentariske grunnlaget må innebære flere partier enn før, for å få til dette har den sittende statsministeren allerede sagt seg villig til å bryte valgløfter om formuesskatt og pensjonsreform.

Frederiksen settes på sin tøffeste prøve så langt. Det kan ta lang tid før vi får fasiten.