Søndag 22. mars sto Kenny Hansen (53) ute på et jorde i Løten med jord under støvlene og forventning i blikket.

Så kom utslaget, bare noen meter unna der han nettopp hadde vært. Han begynte å grave.

Der, mellom brun vårjord og kjølig vind, gravde Hansen fram en gullring. På innsida sto det inngravert: «Julie 14–10–1917».

Spørsmålene meldte seg umiddelbart: Hvem var Julie? Og hvem var mannen som bar ringen med stolthet før han mistet den ute på jordet – kanskje en kald vårdag for hundre år siden?

FRAM FRA GLEMSELEN: Her på dette jordet i Løten fant Kenny Hansen noe som hadde ligget glemt i over hundre år før den igjen så dagens lys. Foto: Kenny Hansen

Samme kveld delte Hansen funnet på Facebook. Bildene spredte seg raskt og folk begynte å lete. Navn og datoer ble sjekket, gamle slektslinjer trukket fram fra arkiver.

En historie var i ferd med å våkne til liv.

Tatt på senga

For Olav Sveen (73) var det ikke bare en ukjent kvinne fra fortida som plutselig fikk navn og ansikt. Det var hans egen bestemor, Julie Bolstad.

– Vi visste jo ingenting om at ringen var borte, sier Sveen på telefon fra hjemmet sitt.

Han hadde sittet på hytta og lest Dagbladet.

– Det var «Stakkars mann»-oppslaget som fanget oppmerksomheten. Jeg leste at ringen var funnet på Løten, og at det sto «Julie» på innsiden. For meg var den datoen kjent, sier han.

Han tok kontakt med Hansen og spurte om funnstedet var gården By på Løten. Da svaret var ja, skjønte han det med en gang.

– Da ble jeg rimelig sikker på at det var min bestefars ring. Jeg tenkte jo selvfølgelig at det var litt spesielt.

– Hadde ikke trodd

Det er gått noen dager siden Kenny Hansen gjorde det utrolige funnet på åkeren. Allerede dagen etter ble han kontaktet av Sveen, som kunne fortelle at det var bestefarens ring han hadde gravd opp.

– Jeg ble først litt paff, for jeg hadde ikke trodd at jeg skulle komme i kontakt med noen slektninger så fort, sier han til Dagbladet når vi slår på tråden.

– Den hjelpen jeg har fått fra folk til å finne ut hvem ringen kunne tilhøre, har vært helt enestående. Jeg må bare få takke alle som har bidratt til å skulle få løst mysteriet. 

ERFAREN JEGER: Kenny Hansen har gjort flere fine funn gjennom årenes løp, som denne draktspennen fra vikingtida som han fant i 2025. Foto: Privat

Han forteller at han har fått tilsendt bilder av Julie og Peter, og blitt fortalt historier om dem.

– Du får jo et helt spesielt forhold til personene når du finner en slik ring. Og når du da får se bilder av dem, så blir det ekstra personlig. Så jeg synes dette bare er helt nydelig.

Familieorientert

Besteforeldrene døde lenge før Olav Sveen selv ble født i 1952. Historiene han har, er få og filtrert gjennom en mor som selv mistet foreldrene sine altfor tidlig.

– Hun var jo bare 12 år da bestefar døde, og 15 år da bestemor døde.

Peter Bolstad var gårdbruker, mølleeier og en oppfinnsom mann.

FANT KJÆRLIGHETEN: Olav Sveen forteller at besteforeldrene Julie og Peter vokste opp på nabogårdene Simenstad og Bolstad på Ringsaker. Foto: Privat

– Bestefar gikk for å være en liten sånn Petter Smart, forteller Sveen.

Han lagde egne små oppfinnelser og han var svært glad i den lille flokken sin. Familien hadde bil allerede på slutten av 1920-tallet og Peter tok ofte barna med på kjøreturer.

Men det var også sykdom.

– Peter fikk tuberkulose, så han var jo sikkert syk noen år før han døde.

Etter dødsfallet i 1933 begynte en langt mørkere historie å ta form.

Smertefullt tap

Julie var født på Simenstad gård i Veldre i 1894, som er nabo til Bolstad gård der Peter kom fra. De giftet seg i 1918, året etter datoen som er inngravert i gullringen.

Sammen bygde de et liv på gården By i Løten. De fikk to barn – Per ble født i 1918, og lille Dina fulgte to år seinere.

FAMILIELYKKE: På dette udaterte familiebildet poserer Julie og Peter sammen med datteren Dina og sønnen Per. Foto: Privat

Og så, i 1926, kom tvillingene Astrid og Gerd.

– De døde to dager etterpå, forteller Sveen stille.

Sveen forteller at han har snakket med søstrene sine om hva de skulle dele om bestemora. De ble enige om at historien må fortelles som den er.

– Hun fikk det veldig vanskelig i tida etter at Peter døde.

Sveen stopper litt opp før han fortsetter.

– Vi vet lite om hvor vanskelig det var for henne, men det var forskjellige ting som til slutt førte til at hun tok sitt eget liv i 1936.

Holdt sannheten skjult

Tilbake sto to foreldreløse barn, 15 og 17 år gamle. Sveen forteller at Julies bror var bonde på Simenstad gård, og at bestemoras familie raskt tok grep.

En gårdsbestyrer flyttet inn på By. Sveen forteller at ifølge mora Dina ble ei ugift dame i familien «beordret til å flytte inn» på gården for å ta seg av ungdommene.

– Onkelen min ble nok gårdbruker lenge før han hadde tenkt, og det ble for mye for ham etter hvert.

INGEN EGNE MINNER: – Besteforeldrene mine døde for lenge siden. Jeg kjente jo egentlig ingenting til dem uten det min mor hadde fortalt, sier barnebarnet Olav Sveen. Foto: Privat

Gården ble til slutt solgt på slutten av 1960-tallet. Men én ting ble liggende urørt: Sannheten om Julies bortgang.

I alle år hadde Dina Sveen bare fått vite at mora døde. Ikke hvordan eller hvorfor.

– Min mor fikk ikke vite historien om at Julie tok livet sitt før hun var kanskje 60 år gammel. Det var en familiehistorie som det ikke skulle snakkes så høyt om.

Enorm interesse

Det har vært stor interesse for gullringen på Facebook. Det første innlegget til Kenny Hansen har fått over 5000 likes, og det har strømmet inn kommentarer fra nært og fjernt. 

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle ta så av. Men det har det virkelig gjort, sier Hansen til Dagbladet.  

– Det er utrolig hva en liten ring kan føre til.

TAPT OG FUNNET: Etter over hundre år under jorda er bestefarens ring kommet til rette. Hva som skjedde med bestemors ring, er det ingen som vet. Foto: Kenny Hansen

Den enorme oppmerksomheten har også ført til flere har tatt kontakt med ham.

– Jeg har fått mange henvendelser lokalt om jeg ikke kan finne ringer som deres egne slektninger har mistet for lenge siden. Så jeg skal se hva jeg kan få til.

Gått i arv

– Det er jo sånne historier du hører om, men aldri tror du skal oppleve selv. Og dette er jo virkelig både en utrolig spesiell
og morsom historie, sier Olav Sveen.

– Samtidig bringer den oss tilbake i en tid som
vi etterkommerne ikke har tatt del i, men bare hørt litt om fra foreldrene våre.

FAMILIEGRAV: Julie og Peter Bolstad ligger gravlagt sammen med sønnen Per og hans kone Ingrid, samt tvillingdøtrene Astrid og Gerd, på Løten kirkegård. Foto: Privat

Hva som skjer videre med gullringen som en gang satt på fingeren til Peter, er foreløpig uvisst.

– Om vi skal overta den, må jo andre bestemme. Men det hadde vært morsomt om den fikk komme tilbake til familien, sier Olav Sveen.

Selv om bestemora døde for lenge siden, lever navnet hennes videre.

– Det morsomme er jo at min datter er oppkalt etter Julie.