Kort fortalt

  • Vladimir Putin har ikke blitt sett i Kreml siden 9. mars, ifølge det uavhengige russiske mediet Agenstvo.
  • Russland-kjenner Julia Ioffe beskriver situasjonen rundt Putin som en «politisk psykose» på grunn av utviklingen i Midtøsten.
  • Israelsk etterretning har kartlagt iranske topplederes bevegelser ved hjelp av trafikkameraer, noe som peker mot en ny virkelighet for overvåkning.
  • Eksperter mener at Putin lever isolert og kan være mer sårbar enn han framstår, med frykt for sykdom og mistillit i systemet.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Torsdag i forrige uke hevdet det uavhengige russiske mediet Agenstvo at Vladimir Putin ikke hadde blitt sett i Kreml siden 9. mars.

Ti dager seinere dukket han plutselig opp igjen.

Dersom det stemmer, er det en av de lengste pausene fra Kreml i løpet av hans tid ved makta.

Så skjedde det plutselig noe: På kort tid ble presidenten synlig igjen ved flere anledninger.

Denne uka har han dukket opp i flere møter og blitt vist fram i offisielle opptak. Torsdag kom nye bilder der han håndhilser på Vietnams statsminister Pham Minh Chinh i Moskva.

TILBAKE IGJEN: Russlands president Vladimir Putin håndhilser på Vietnams statsminister Pham Minh Chinh under et møte i Kreml i Moskva 25. mars 2026. Foto: Kristina Solovyova / Sputnik / Kreml / AP

«Politisk psykose»

Russland-kjenner Julia Ioffe mener Vladimir Putin er livredd, og at han holder seg unna Kreml i frykt for å lide samme skjebne som Irans øverste leder.

Ali Khamenei ble drept i et luftangrep i slutten av februar.

Ioffe, som er journalist i det amerikanske analysemediet Puck News, beskriver situasjonen rundt Putin som en «politisk psykose».

Hun skriver at presidenten framstår «tydelig skremt» av utviklingen i Midtøsten.

Brukte trafikkameraer

Flere medier, blant dem Financial Times, skriver at israelsk etterretning har kartlagt iranske topplederes bevegelser digitalt.

Det er ikke brukt avansert utstyr. Ifølge avisa har blant annet trafikkameraer blitt utnyttet for å overvåke daglige rutiner.

Opplysningene peker mot en ny virkelighet der selv godt beskyttede ledere kan spores gjennom helt vanlige systemer.

USA står sammen med Israel bak angrepene, og Donald Trump sier målet er å svekke Iran både militært og politisk.

Flere analytikere mener signalet også er rettet mot Moskva.

– Lever i ei boble

Beskrivelsen av en stadig mer isolert Putin er ikke ny.

Tidligere sikkerhetsoffiser Gleb Karakulov ga et sjeldent innblikk etter å ha flyktet fra Kreml i 2023.

FORTALTE «ALT»: Gleb Karakulov, tidligere ansvarlig for sikker kommunikasjon for Vladimir Putin, i intervjuet med Dossier Center i Tyrkia i desember 2022. Foto: Dossier Center / AP

Karakulov er en av de høyeststående offiserene som har flyktet fra Russland, og hadde ansvar for kryptert kommunikasjon for Putin.

I et intervju med Dossier Center, et uavhengig journalistisk prosjekt som avdekker maktmisbruk og korrupsjon i Russland, sa han:

– Hans oppfatning av virkeligheten har blitt helt forvrengt. Han lever i ei boble.

Han hevdet at Putin lever isolert fra virkeligheten, i en verden med «ugjennomtrengelige karantener», hemmelige jernbaner og personlige brannmenn og matsmakere.

– Alle som er rundt ham må gjennomgå en streng karantene, hevdet Karakulov.

Karakulov hadde ansvar for kryptert kommunikasjon for presidenten, og beskrev et system preget av ekstrem kontroll.

Ifølge ham økte isolasjonen kraftig under pandemien og har siden vært  en permanent del av hverdagen.

Frykt for kontakt

Flere episoder har styrket inntrykket av en leder som holder avstand.

Da Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte Moskva i 2022, vakte møtet global oppsikt.

De to satt på hver sin ende av et bord som var flere meter langt.

GIKK VERDEN RUNDT: Frankrikes president Emmanuel Macron møter Russlands president Vladimir Putin ved det mye omtalte langbordet i Moskva 7. februar 2022. Foto: Sputnik / AFP

Ifølge The Guardian hang det sammen med Putins strenge smittevern og ønske om kontroll.

Avisa spurte seg om det var «power play» eller paranoia som var årsaken.

Jakub Godzimirski, som har jobbet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved NUPI i over 20 år, har tidligere fortalt Dagbladet at bildet viser et viktig øyeblikk.

– Det viser tydelig at Putin lever i en frykt for direkte kontakt med andre mennesker, med mindre han virkelig trenger det, sa han.

Godzimirski sa at bildet kan være et tegn på mysofobi, altså frykt for bakterier – eller at Putin er svært opptatt av å opprettholde sine rutiner.

– Bildet kan tolkes på to måter: Enten som et uttrykk for Putins paranoia, eller som en mann som er svært opptatt av å følge prosedyrer som han selv har opprettet.

SNUR: Den ihuga støttespilleren av Putin, advokat og krigsblogger Ilya Remeslo, postet et manifest hvor han skrev at Putin burde stilles for retten for krigsforbrytelser. Video: Telegram / NTB / X / Facebook. Reporter: Vegard Krüger

Frykt for sykdom og mat

Psykolog Frederick Coolidge har tidligere sagt til Voice of America, som formidler nyheter og informasjon til land der pressefriheten er begrenset, at maktmennesker som Putin ofte preges av sterk frykt for sykdom og død.

– De har en tendens til å ha en overdreven frykt for død eller infeksjon, sa han, og pekte på et gjennomgående kontrollbehov.

– De frykter å miste kontrollen og alt de har, og har et sterkt behov for å kontrollere alt, sa han.

Ifølge Coolidge kan denne frykten påvirke vurderingsevnen.

– … og de er ikke alltid rasjonelle.

PUTINS PALASS:
Kreml og Moskvaelva fotografert fra en bru i Moskva.
Foto: Erlend Aas / NTB

Mistillit i systemet

Det er ikke bare fremmede makter Putin burde frykte, ifølge flere eksperter.

Han kan også bli felt av sine egne.

Dagbladet skrev tidligere denne måneden at Russland-ekspert og historiker Alexander J. Motyl mener at «alt» ligger til rette for at russiske eliter vil styrte Vladimir Putin.

– Russland må gjøre seg klart for Vladimir Putins fall, skrev han i det amerikanske krigsmagasinet 19FortyFive.

PÅ SCENEN: Russlands president Vladimir Putin under sin årlige pressekonferanse i Moskva 19. desember 2025. Foto: Alexander Nemenov / Pool / Reuters

Motyl viste til klassisk kuppteori, og mener Russland har flere trekk som gjør et palasskupp mulig.

Han viste til at flere ledere i russisk historie enten er blitt fjernet gjennom maktkamp eller har levd med reell fare for det – særlig i sovjettida.

De fleste som sto bak attentatene eller kuppene, kom fra politiske eliter.

– Vladimir Putin er mer sårbar enn han framstår, stadfestet han.