Den 13. februar skrev BA om en usikker fremtid for Akvariet i Bergen, som i over 65 år har stilt ut fisk og dyr.
For at attraksjonen skal overleve, trengs det offentlige penger og velvilje. Forkjempere for dyrs rettigheter mener derimot at denne typen underholdning hører til i fortiden.
Jeg føyer meg i deres rekker.
Dyreparker som Akvariet ble popularisert på 1900-tallet, men dyr har vært utstilt i mange tusen år. Kampen for dyrevelferd har tvunget disse attraksjonene til å ta et oppgjør med seg selv.
Allerede i 1907 skjønte Carl Hagenbeck, den moderne dyreparkens far, at burene måtte usynliggjøres. Et vanlig, grått og firkantet bur ville skapt følelser som avsky eller medlidenhet.
For å tilfredsstille kunden må man gi inntrykk av at dyret har det godt.
Fra gitter til glass, og med jungelpynt, startet zoologiske hager den viktige prosessen for å skape et nytt image.
Eller rebranding som det heter på godt norsk.
For å bevare illusjonen av god dyrevelferd ligner zoologiske hager litt på naturen, men de blir også omdøpt. «Reservat», «sanctuary», «park» og «senter» er noen av de vanligste ordene som gir konseptet av ville dyr i fangenskap en glansbildeeffekt, som for eksempel «wildlife center» eller det bergenske «Verdenshavsenteret O».
Det er nemlig det Stiftelsen Akvariet i Bergen vil omdøpe sin turistattraksjon til.
Stiftelsen ber om å få flytte fra de gamle, nedslitte lokalene på Nordnes til en gratis kommunetomt på Dokken. Planen er at det nye konseptet skal ligge nært den kommende samlokaliseringen av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.
Skal virkelig Havforskningsinstituttet assosiere seg med en turistattraksjon som stiller ut en grønn anakonda samtidig som den selger seg som et slags vitenskapelig senter? Skal Akvariet være vegg i vegg med de fremste havforskerne i verden uten at disse skal se problemet?
Det finnes et godt alternativ som uteblir i BA-artikkelen. Å legge ned Akvariet. I samme slengen kan vi også legge ned Kristiansand Dyrepark.
I Frankrike stengte hvalparken Marineland dørene den 5. januar 2025, etter at en lov innført i 2021 gjorde slike attraksjoner ulovlig. Parken har holdt ut lenge til tross for at publikumsfavoritten Free Willy kom på kino allerede i 1993. Filmen handler om en spekkhogger i fangenskap og om gutten som blir til hans venn og befrier. Filmen gjorde hvalen Keiko til en superstjerne som selv ble frigjort.
Filmen Free Willy gjorde spekkhoggeren Keiko (bildet) til en verdensstjerne.
Foto: Gorm Kallestad
Det er lett å se at en svær spekkhogger er malplassert i et lite, blått akvarium. Spesielt om man bryr seg.
Verre er det kanskje å forstå at pingviner ikke har noe i Bergen sentrum å gjøre. Eller grønne og gule anakondaer. Krokodiller. Bambushaier. Sjøløver. Otere. Skilpadder, kaimaner og pytonslanger.
Disse utstillingene ligger langt borte fra Akvariets formål, i tillegg til å kaste store, svarte skygger på etikk og dyrevelferd.
Akvariets formålsparagraf 1960: «Akvariet har som målsetting å spre kunnskap om livet i havet ved å gi publikum en representativ fremstilling av norsk marin fauna og en instruktiv innføring i dyrelivet i havet med sikte på å øke kunnskapen om havets dyreliv og å vekke interesse for og forståelse av naturgrunnlaget for norsk fiske, fangst og havbruk.»
Stiftelser er juridisk låst til sin formålsparagraf. Derfor lurer jeg på hva anakondaer har med norsk marin fauna å gjøre? Eller hvordan fisk i glassbur er en representativ fremstilling av havet? Hva lærer vi av å se på pingviner i svømmebasseng? Dyreparker legitimerer at dyr ikke har rett på frihet.
Krokodiller, sjøløver, otere og pytonslanger har ingenting i Bergen sentrum å gjøre, mener innsenderen.
Foto: Emil Weatherhead Breistein
I en kommentar 19. februar understreker politisk redaktør i BA, Sølve Rydland, behovet for å gjøre Dokken til et mer attraktivt område. Han drar frem nordiske eksempler på forvandlinger av havneområder, men ingen av disse eksemplene er zoologiske hager.
Selvsagt burde vi la oss inspirere til å gi Dokken et løft. Men det burde være et kulturelt løft, slik som i eksemplene Rydland selv trekker frem, i stedet for å grave oss ned i fortiden.
Direktør for den såkalte «ideelle stiftelsen» Akvariet i Bergen, Terje Breivik, uttaler seg som en vaskeekte forretningsmann når han snakker om problemene med å bli på Nordnes. Det gamle bygget må i så fall totalrehabiliteres. Dette vil kreve midlertidig nedstenging, omplassering og avliving av alle dyr, som han sier er «en kostnad vi ikke kan ta». Jeg lurer på om dyrene er enig i at det blir unødvendig dyrt.
Direktør ved Akvariet i Bergen, Terje Breivik
Foto: SKJALG EKELAND
I en slik formulering har jeg lært alt jeg vil om Akvariet. Den er representativ for en bedrift som driver turistattraksjon og ikke en ideell stiftelse.
Pingviner og anakondaer midt i Bergen sentrum selger billetter. Men dersom jeg var en pingvin ville jeg aldri valgt å bosette meg i et svømmebasseng. Dessverre er ikke skjebnen til ikke-menneskelige individer med i budsjettet.
Stiftelsen og Akvariets formål er «å spre kunnskap om livet i havet». Det burde Akvariet være forsiktig med.
Når publikum, som meg, oppnår denne kunnskapen, betyr det uten tvil kroken på døren for arkaiske attraksjoner som det akvarium og dyreparker representerer. Til og med under kamuflasjenavnet Verdenshavsenteret O.