Bystyremedlem for Fremskrittspartiet i Oslo, Ingeborg Bjørnevik, retter kraftig kritikk mot det hun omtaler som en «absurd og historisk» prosess etter at hennes forslag om Asle Toje som 17. mai-taler ble stanset av et flertall i 17. mai-komiteen.
– Det har vært en veldig merkelig og absurd prosess, med et enda mer absurd utfall, sier Bjørnevik i en podkast hos iNyheters Ole Asbjørn Ness.
Saken gjelder den tradisjonelle ordningen der partiene i Oslo bystyre selv velger taler til sine respektive bekransningssteder på nasjonaldagen. Ifølge Bjørnevik har dette alltid vært en uformell, men fast praksis – frem til nå.
– Det har aldri vært votering rundt partienes talevalg. Vi velger selv, og så informerer vi komiteen. Det er slik systemet er ment å fungere, sier hun.
Brudd med praksis
Bjørnevik forklarer at hun foreslo Asle Toje som taler ved krigsseilermonumentet – et valg hun selv omtaler som både gjennomtenkt og legitimt. Hun forventet reaksjoner, men ikke det som fulgte.
– Jeg forventet debatt og innvendinger, men aldri i min villeste fantasi at man skulle tvinge frem en votering og faktisk nekte meg å bruke den taleren jeg ønsker, sier hun.
Ifølge Bjørnevik samlet partiene på venstresiden seg og stemte ned forslaget. På den ene siden sto FrP, Høyre, KrF og Venstre, som ønsket å følge tradisjonen. På den andre siden sto Arbeiderpartiet, SV, MDG, Rødt og Partiet Sentrum.
– Det vi stemte over, var egentlig om vi skulle respektere partienes autonomi. Og der valgte venstresiden å bryte med praksis, sier hun.
Reagerer på begrunnelsen
Argumentene mot Toje handlet ifølge Bjørnevik særlig om at han ble oppfattet som en «ytterliggående» og «kontroversiell» stemme.
– Man prøver å lage en historie om at dette handler om samling, og at man derfor ikke kan ha kontroversielle talere. Jeg mener det er en misforståelse av hva 17. mai faktisk skal være, sier hun.
Hun peker på det hun mener er et grunnleggende paradoks:
– Det er en stor ironi at man bruker mangfold som argument, samtidig som man aktivt går inn for å begrense meningsmangfoldet.
Kaotisk prosess
Bjørnevik beskriver selve behandlingen i komiteen som kaotisk, med uklarheter rundt hvem som hadde stemmerett og hvordan regelverket skulle tolkes.
– Dette er første gang man gjør noe slikt, og det bar prosessen preg av. Det ble et salig kaos, sier hun.
Hun reagerer særlig på at spillereglene, slik hun oppfatter det, ble endret underveis.
– De som sitter i forretningsutvalget har alle muligheter til å endre mandatet i forkant. At man i stedet gjør det i ettertid, når man ikke liker valget, er et tankekors.
– Et spørsmål om ytringsfrihet
For Bjørnevik handler saken ikke først og fremst om personen Asle Toje, men om prinsipielle spørsmål.
– 17. mai handler om å favne meningsmangfoldet i Norge. Da kan vi ikke ha en situasjon hvor enkelte meninger ikke får slippe til, sier hun.
Hun mener reaksjonene hun har fått, bekrefter at mange oppfatter saken på samme måte.
– Folk flest er enige om at vi må tåle at meningsmotstandere også får en plass i det offentlige ordskiftet – også på 17. mai.
Advarer mot kanselleringskultur
Bjørnevik mener saken er et tydelig eksempel på det hun kaller kanselleringskultur.
– Dette er et klart eksempel på at kanselleringskulturen lever i beste velgående. Man bruker institusjoner som 17. mai-komiteen som et maktmiddel for å stenge ute meningsmotstandere.
Hun viser til undersøkelser som tyder på at mange unge vegrer seg for å ytre seg offentlig.
– Når etablerte partier opptrer slik, bidrar det ikke akkurat til å senke terskelen for å delta i debatten.
– Sender et farlig signal
FrP-politikeren mener saken også har en tydelig politisk dimensjon.
– Når FrP gjør det sterkt på målingene, og representerer en betydelig del av velgerne, sender dette et signal om at disse meningene ikke har noen plass på nasjonaldagen.
Hun stiller spørsmål ved hvilke kriterier som egentlig legges til grunn.
– Hvem er det som skal bestemme hva som er «mangfoldig nok»? Og hvilke meninger som er akseptable?
Trekker seg fra komiteen
Som følge av saken har Bjørnevik valgt å trekke seg fra 17. mai-komiteen.
– Når man på en dag som skal markere grunnloven og ytringsfriheten velger å kneble meningsmotstandere, ønsker jeg ikke å være en del av det, sier hun.
Hun understreker at hun fortsatt vil feire nasjonaldagen, men er bekymret for utviklingen.
– Jeg er ikke bekymret for min egen 17. mai-feiring. Men jeg er bekymret for hvilket signal dette sender til samfunnet.
– En kamp om hva Norge skal være
Til slutt peker Bjørnevik på det hun mener er en bredere utvikling i norsk politikk.
– Det virker som enkelte partier konkurrerer om å være mest mulig «moralske» og definere hva mangfold skal være. Men i min bok handler mangfold også om å tåle uenighet.
Hun mener saken om Toje er mer enn en enkelthendelse.
– Dette handler om hva slags samfunn vi ønsker å være. Skal vi ha reelt meningsmangfold – eller bare de meningene som anses som riktige?