(Nettavisen): Dagligvarekjedene snakker ofte om hvor lav margin de har når de blir konfrontert med milliardoverskuddene de tjener inn til sine eiere.
Denne marginen gir ikke et godt bilde av hvor lønnsomt det er å drive butikk i Norge, mener Nordeas investeringsdirektør.
På forespørsel fra Nettavisen har Robert Næss sett på lønnsomheten til Kiwi-eier Norgesgruppen, Rema 1000 og deres eier Reitan Retail, og dessuten Coop.
– Dette er svært lønnsomme selskaper, sier Næss.
– Sammenlignet med selskapene på Oslo Børs er disse mer lønnsomme enn de fleste, sier han.
LØNNSOMT: Ifølge ivesteringsdirektør Robert Næss i Nordea er den gjennomsnittlige årlige avkastningen for eierne på solide 20 prosent.
Foto: Nina Lorvik (Nettavisen)
Høy avkastning
Næss har sett på Norgesgruppens resultater gjennom de siste 20 årene. De har hatt en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen på rundt 20 prosent per år. Det er på nivå med en av verdens aller mest lønnsomme dagligvarekjeder, amerikanske Walmart.
En av landets aller rikeste, Johan Johannson, eier over 70 prosent av Norgesgruppen. Hadde han satt pengene sine i banken i stedet for å ha dem investert i Norgesgruppen, ville kanskje fått en avkastning på fem prosent.
Det betyr at Johanson får igjen 200 kroner for hver tusenlapp han har investert i Norgesgruppen. Hvert år. I banken hadde han bare fått en femtilapp.
Avkastning han får på pengene han har skutt inn i Norgesgruppen er altså fire ganger så god. Og risikoen for å tape penger er veldig lav.
Se nederst: Rober Næss gir deg tips for å spare penger i butikken
– Hadde vært en drøm
– Norgesgruppen hadde vært en drøm å ha på børs. Du ville fått en pris som ville vært det dobbelte av egenkapitalen fordi de har så god lønnsomhet, sier Næss.
– Hvis noen av disse hadde kommet på børs. Ville du hatt lyst til å kjøpe?
– I utgangspunktet er svaret ja. De har en grei vekst, de har høy lønnsomhet. Det er sjelden de taper penger. Lav risiko. I utgangspunktet ville det ha vært en aksje vi ville ha kastet oss over å ha lyst til å investere i, sier Næss.
Norgesgruppen peker seg ut.
– Det er klart Norgesgruppen er den vi ville ha likt aller best og deretter Reitan. Coop måtte ha endret modellen sin. Men det kan de jo gjøre. Det har for eksempel sparebankene gjort, sier han.
Lav risiko
Næss påpeker at det er lav risiko å eie dagligvarekjeder. Melk og brød skal folk ha uansett om det er gode eller dårlige tider.
– NorgesGruppen har sjelden svake år. I løpet av de siste 20 årene har avkastningen aldri vært under 13 prosent. Denne typen stabilitet verdsettes svært høyt i finansmarkedet, sier Næss.
Rema 1000 er mer krevende å analysere, ifølge Næss. Her fordeles avkastningen på kjøpmennene som eier hver enkelt butikk, på Rema 1000 sentralt og på deres eget distribusjonsselskap.
For å vurdere lønnsomheten har Næss sett på hvor mye selskapene sitter igjen med av det de selger varer for.
Norgesgruppen sitter igjen med 26 kroner av hver hundrelapp. Reitan 22 kroner og Coop 20 kroner.
Næss påpeker at Coop utbetaler et kundeutbytte, og hvis man justerer for dette sitter de igjen med 18 kroner for hver hundrelapp.
Litt billigere mat
Dagligvarekjedene snakker ofte om at marginene deres er svært lave, altså overskudd i prosent av omsetningen. Disse ligger på tre til fire prosent, stort sett.
Men Næss understreker at det gir et ufullstendig bilde.
– Marginene kan se lave ut, men avkastningen er svært god, sier han.
– Hvis avkastningen var dårligere, hvordan ville det slått ut for kundene?
– Det ville gitt oss en til to prosent billigere mat dersom det var tøff konkurranse. Hvis de hadde gitt fra seg en til to prosent av prisnivået ville de hatt en medioker avkastning på kapitalen, sier Næss.
Vi snakker ikke om noen betydelig kutt i matprisene, med andre ord.
– Ikke supergod konkurranse
– Hvis de hadde måtte kutte prisene med tre prosent tror jeg de ville ha lagt ned. Da hadde det ikke vært noen vits å drive, sier Næss.
Konkurransemyndighetene har flere ganger hevdet at konkurransen blant dagligvarekjedene er for dårlig. De har påpekt at avkastningen er så god at det ikke er forenlig med god konkurranse.
– Er det god konkurranse?
– Det er ikke supergod konkurranse. De er bare tre store spillere. Men på den annen side så vi at Lidl prøvde seg. De har lykkes de fleste steder, men de lyktes ikke i Norge, sier Næss.
Norgesgruppen: – Ville ikke hatt overskudd
Nettavisen har presentert Robert Næss sin analyse for Norgesgruppen, og bedt dem om en kommentar. Vi har også stilt følgende spørsmål:
– Når dere snakker om lønnsomhet: Hvorfor snakker dere så ofte om lave marginer, og ikke om høy avkastning?
Dette spørsmålet svarer ikke Norgesgruppen på.
I stedet minner de om at de driver med mye mer enn dagligvarer.
– Det samlede regnskapet for konsernet er inkludert tallene for eiendom, servicehandel, investeringer, dagligvare og mye mer, skriver kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, Stein Rømmerud, i en e-post til Nettavisen.
Foto: Lena-Christin Kalle (Mediehuset Nettavisen)
Les hele svaret fra Norgesgruppen her:
Kommunikasjonsdirektør har sendt Nettavisen dette skriftlige svaret:
For det første er det viktig å huske at NorgesGruppen har mange forretningsområder, ikke bare dagligvare. Det samlede regnskapet for konsernet er inkludert tallene for alle våre tilknyttede selskaper, eiendom, servicehandel, investeringer, dagligvare og mye mer.
For det andre mener vi at det relevante tallet for å se på vår lønnsomhet er avkastningen på konsernets totalkapital, den såkalte «ROC». Den ligger tilgjengelig i årsrapporten vår, og viser en gjennomsnittlig avkastning på 8,1 % de siste fem årene. Dette er på nivå med sammenlignbare handelsaktører i landene rundt oss. Resultatmarginen vår, som de siste tre årene har ligget mellom 2,8 og 3,3 prosent, er også et relevant tall. Dette fordi den viser at vi ikke overpriser varene slik som enkelte aktører forsøker å fremstille det som. Når en kunde bruker 100 kroner i en av våre butikker, sitter vi igjen med kroner 2,40 i snitt på bunnlinjen. Eller sagt på en annen måte, dersom vi hadde priset ned denne handlekurven med rundt tre kroner ville vi ikke hatt overskudd på dagligvaredriften vår.
For å måle lønnsomheten peker de på avkastningen på .
– Den har i snitt vært 8,1 prosent de siste fem årene, på nivå med aktører i landene rundt oss, skriver Rømmerud.
Selskapet trekker også fram , som de siste årene har ligget på rundt tre prosent.
– Når en kunde bruker 100 kroner i en av våre butikker, sitter vi igjen med kroner 2,40 i snitt, sier han.
Ifølge Norgesgruppen betyr det at det ikke er rom for store prisreduksjoner.
– Dersom vi hadde priset ned handlekurven med rundt tre kroner, ville vi ikke hatt overskudd på dagligvaredriften vår, sier Rømmerud.
Forbrukertips fra farmor
Robert Næss i Nordea mener forbrukerne har større innflytelse på handlelappen enn mange tror. Han skjønner ikke at så mange er opptatt av om Kiwi er billigere enn Rema eller motsatt.
– Min farmor drev butikk og lærte meg å handle. Hun klippet ut tilbud fra avisen og kjøpte en vare i en butikk og en annen vare et annet sted. Er du pragmatisk og velger det som er på tilbud, kan du spare mye, sier han.
Han peker på at fleksibilitet i matplanlegging kan gi lavere regninger.
– Må du ikke ha karbonader i dag, men kan vente til neste uke når de er på tilbud, kan du spare betydelig, sier han.