Kort fortalt
Tines påskekrim på melkekartonger feirer 30 år med forfatter Gunnar Staalesen og illustratør Arild Midthun bak årets gåte.
Ulf Ulvheim er tilbake som hovedperson etter en folkeavstemning, og krimgåtene er laget som tegneserier for å engasjere hele familien.
Løsningen på gåtene ligger alltid i tegningene, noe som gir barn en fordel ved frokostbordet.
Midthun er kanskje best kjent som Donald-tegner.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
Det er den tida av året igjen. Det er påskekrim i alle kanaler. Og er det én krim nesten hele Norge får med seg, er det påskekrimmen på melkekartongene.
I år fyller Tines påskekrim 30 år. Med unntak av et lite avbrekk har store og små nordmenn kunnet samle seg rundt finurlige krimgåter på melkekartongen de siste tre tiårene.
KRIM TIL FROKOST: I 30 år har Tine servert nordmenn påskekrim på melkekartongen. I år gjør en velkjent karakter comeback, og både forfatternavn og tidligere kontroverser kan kanskje overraske. Video: Silja Furset / Henrik Ljosland.
Bak årets påskekrim står bergens-duoen forfatter Gunnar Staalesen og illustratør Arild Midthun, med privatdetektiven Ulf Ulvheim i hovedrollen.
Dette etter en avsteming i fjor, der man kunne stemme på hvilken krimhelt leserne helst ville ha tilbake på melkekartongene.
Varg Veum i ulveklær
Historien om Ulf Ulvheim starter i Strandgaten i Bergen, et lite steinkast unna kontoret til Gunnar Staalesens privatdetektiv Varg Veum.
SKUMMEL STREK: Arild Midthun er kanskje mest kjent som Donald-illustratør, men har også gitt påskekrimdetektiven Ulf Ulvheim et ansikt. Foto: Egmont Kids Media Nordic
Etter å ha laget melkekrimmen om detekTINE sammen med tegneserienestor Terje Nordberg, ble Arild Midthun spurt om han kunne tenke seg å lage en påskekrim med en krimforfatter.
Han var ikke i tvil om hvem som sto øverst på ønskelista: Bybror Gunnar Staalesen.
Da han fikk øye på forfatteren på andre siden av veien, i Strandgaten, ropte han ut. «Har du lyst til å lage krimgåte for Tine?»
Svaret kom med én gang: «Ja!»
GENTLEMAN-GUNNAR: Gunnar Staalesen er forfatteren bak både Varg Veum-bøkene og Ulf Ulvheim-serien. Foto: Berit Roald / NTB
Noen måneder seinere møttes de i Oslo, på en kafé i Østbanehallen, for å jobbe fram årets påskekrim. Tilfeldigvis var det konsert der den dagen, og da sangeren begynte å synge, ble det helt tyst i lokalet.
– Gunnar og jeg snakker jo like mye som alle andre bergensere, men da måtte vi holde kjeft, forteller Midthun og ler.
– Mens de spilte satt Gunnar og skrev og jeg tegnet, og så byttet vi notater. Og så kunne vi snakke sammen i pausene.
IRRITASJONSMOMENT: Mange lar seg fortsatt irritere av hengselskorkene som har tatt over for avtakbare skrukorker på de fleste drikkevarer som selges i norske butikker. Med dette trikset kan du senke skuldrene. Video: Anabelle Bruun / Silja Furset / Dagbladet TV
Slik ble den første Ulf Ulvheim-krimgåten til.
Folkeavstemning
Siden den gang har duoen laget rundt 15 krimgåter sammen for Tine.
I en periode var Ulf Ulvheim borte fra melkekartongene, erstattet av en QR-kode. Det ble ramaskrik, og tegneseriekrimmen kom tilbake året etter.
Ramaskrik ble det forøvrig også da påskekrimkartongene kom litt for tidlig i butikkene i 2023.
Tilbake i 2021 argumenterte Gunnar Staalesen, som Midthun omtaler som «Gentleman Gunnar», høflig men bestemt for hvorfor de fysiske gåtene på melkekartongene var så viktige.
– Han snakket om at barn kan sitte sammen med foreldre og familie ved frokostbordet og faktisk løse krimgåten der og da, og ikke gå inn på internett, forteller Midthun.
Arild Midthun
Alder: 62 år
Bakgrunn: Tegner, illustratør og tegneserieskaper. Kjent for arbeid i Pyton, Humorbladet og som illustratør for blant annet Aftenposten.
Donald-karriere: Begynte som Donald-tegner i 2004. Har laget Donald-julehefte siden 2010. En av få Donald-tegnere i Nord-Europa.
Ulf Ulvheim: Har laget påskekrimgåter for Tine sammen med Gunnar Staalesen siden 2010/2011. Totalt rundt 15 krimgåter.
Galleri: Driver Rammemakeri og Galleri i Son sammen med kona Kristin, hvor de stiller ut Ulf Ulvheim-originaler og andre arbeider.
Vis mer
Vis mindre
– Da mister man jo hele poenget med påskekrimgåten på melkekartongen.
Det er mange årsaker til at påskekrimmen er utformet som en tegneserie.
– For 30 år siden var det utelukkende skrift på kartongen. Staalesen og andre skrev krimoppgaver, men det var en liten hake, sier Midthun til DinSide.
DEN FØRSTE PÅSKEKRIMMEN: Unni Lindell åpnet krimballet på melkekartongene i 1997. (Trykk på bildet for en større versjon.) Foto: Tine
For med mye skift, forsvant litt av fargen på kartongen – og folk tok rett og slett feil i hylla. Da tegneseriene ble introdusert, ble melkefargen mye synligere.
Viktigst er kanskje likevel at dette er noe hele familien kan samle seg rundt.
Gir barna en jaktstart
Det er også en annen grunn til at tegneseriekrimmen har blitt så populær. Barn og voksne leser forskjellig.
– Voksne mennesker har en tendens til å være tekstbaserte. Vi tror at det er viktig informasjon der hvor det er tekst.
Men er vi opptatt med noe annet, og skal orientere oss rask, så er det lettere å lese ikoner. Og det er nettopp det barn gjør, forklarer han. Og det er nettopp her suksessen ligger.
– Tenk om du kunne ha en krimgåte på alle kjøkkenbord rundt omkring, og barn og voksne skal konkurrere over å finne løsninge på gåta over frokostbordet, sier Midthun.
– Tenk om du kunne gi jaktstart til barna til å løse den krimgåten. Tenk deg at dette er den ene situasjonen hvor barna har bedre forutsetninger enn de voksne i familien.
Det er nettopp det han gjør med melkekrimmen.
Løsningen ligger i bildet
Midthun får ekstremt mange henvendelser fra folk om påskekrimmen. De fleste vil gjerne ha løsningen på krimgåtene. Det røper han aldri. Men han kan gi ett hint.
– Løsningen ligger alltid i bildet, sier han. – Vær som et barn. Gå inn og faktisk løs oppgaven ved å se på tegningene.
HUSKER DU? Spøkelsestyven av Gunnar Staalesen og Arild Midthun fra 2018. (Trykk på bildet for en større versjon.) Foto: Tine
Han har sett det så mange ganger: Foreldre som stirrer på teksten, mens barna peker på detaljer i tegningene.
– Så langt kan jeg strekke meg for å komme med løsningen til alle krimgåter. Altså alle de som Gunnar og jeg skal lage.
Årets krimgåte er han spesielt fornøyd med.
– Det er en direkte og indirekte hyllest av krimgåtene generelt, og Ulf Ulvheim. For det er jo en gullstatue av Ulf Ulvheim på forsiden. Bokstavelig talt forsiden på melkekartongen.
Tenke utenfor boksen
Å lage en tegneserie på en melkekartong er ikke helt rett fram. Tegneserier er tradisjonelt bygget opp av horisontale striper, rute etter rute. Men en melkekartong står oppreist på kjøkkenbordet.
– Første gang jeg skulle lage en tegneserie på en melkekartong, tenkte jeg at hvis du legger en melkekartong, så har du en tegneseriestripe, sier Midthun.
Som småbarnsfar på dette tidspunktet skjønte han ganske raskt at det ikke var en god idé å legge opp til at kartongen skulle legges på bordet. Slikt blir det søl av, men det var ingen grunn til å gråte over spilt melk:
Her måtte han jobbe vertikalt, ikke horisontalt.
IKKE BARE TEGNESERIER: Midtun er en anerkjent illustratør som også står bak blant annet portrettet av Kåre Conradi som henger på Theatercafeen. Foto: Lise Åserud / NTB
– Utfordringen er at vi har veldig mye vi skal fortelle på veldig liten plass. Det er veldig haikuaktig, løsningen mellom Gunnar og meg.
Han må hele tiden styre blikket til leseren, fra øverst til venstre og nedover, så melkekartongen snus, og det samme gjentas.
– Det har jeg alltid syns har vært veldig gøy, selve den layout-utfordringen, sier han.
Fra Pyton til Donald Duck
For mange er nok Midthun best kjent som Donald-tegner. Midthun har tegnet verdens mest berømte and siden 2004, og var lenge Norges eneste offisielle Donald-tegner.
Han skule først lage én Donald-historie sammen med barndomsvenn og Donald-redaktør Tormod Løkling, noe han beskriver som en «duckifisering» av den store nordiske krig, med Tordenskjold og sånne ting.
Men så skjedde noe.
– Tegnebordet fanget. Jeg syns det var så utrolig fint å være i Andeby. Jeg trivdes så godt der.
Selv om han vokste opp med Asterix, Mad og fransk-belgiske tegneserier, fant han seg til rette i Andeby.
– Det passet veldig bra med min litt sånn koselige, humrete humor, sier han.
22 år senere sitter han fortsatt ved tegnebordet. Akkurat nå jobber han med årets Donald-julehefte.
Og drømme-Donald-historien han ikke har tegnet ennå?
– Det er jo den neste, svarer han uten å nøle.