Lillehammer Fotballklubb rigger seg nå for sportslig suksess på herresiden. Hva gjør Lillehammer kommune hvis LFK skulle finne på å rykke opp i 2. divisjon, som er et tenkelig scenario?
Det er mye positivt som har skjedd rundt LFK de siste to årene, det drives godt på mange områder, og for A-lag herrer er det god grunn til å ha forventninger. Men på anleggssiden står det stille. På Stampesletta ser det ikke ut, hvis vi skal være ærlige, og det skal vi jo.
Som en tidligere LFK-leder sa det:
“Uansett hvor vi reiser, så har de bedre fasiliteter enn oss.”
Det er faktisk litt pinlig å gå rundt på Stampesletta, hvis du kommer deg forbi alle hallene som hører vinteren til, og inn i LFK-land. Det er ikke noe å vise fram, selv om LFK selv har fått rigget et ok klubbhus.
Men garderobene er fortsatt på lån i Håkons Hall, som ligger et stykke unna “stadion” for å si det forsiktig.
Og noe må skje med tribuner og garderober. Og mye mer. Men vi kan starte med tribunene:
De fleste klubber baserer deler av driften på inntekter fra publikum. I Lillehammer er det komplisert, stadion ligger åpent til, det er enkelt å “jukse” om man vil. I tillegg finnes det ikke en eneste tribune med tak rundt hovedbanen. “Klossen” som den eneste tribunen kalles, er så umoderne og upraktisk for både publikum og presse at det knapt er til å tro.
Kommer det til å skje noe?
Den sikreste måten å få folk til å våkne på, det er suksess. Hvis Lillehammer Fotballklubb lykkes sportslig denne sesongen, hvis det mot mange odds skulle bli et opprykk, da må anleggs-situasjonen/diskusjonen få et annet avtrykk. Norges Fotballforbund er strenge på anleggssiden for lag som beveger seg oppover i divisjonssystemet. Kanskje får LFK dispensasjon i ett år, men ikke mer.
Det trengs en real opprustning. Hvorfor må fotballanlegget i Lillehammer se verre ut enn de fleste steder i Norge? Lillehammer skal jo i utgangspunktet være en idrettsby. Fotballen ble glemt av kommunen under OL i 1994, og ikke husket fotballen godt nok, selv heller hva de burde fått igjen fra OL. Derfor ble det seende ut som det gjør, og sånn det har stått der siden.
Jeg tror et opprykk til det som da blir “Norsk Toppfotball” er den eneste muligheten til å få rustet opp anlegget på Stampesletta. Egentlig burde det blitt bygd et lite og intimt stadion på Sportsplassen, det perfekte stedet. Du hadde fått flyttet fotballen bort fra alle haller og det åpne landskapet på Stampesletta. Men jeg får heller drømme videre, og nå drømmer jeg i hvert fall om at LFK skal gjøre en god sesong.
Der har jeg forhåpninger, etter opprykket i 2024 og en sterk 4. plass i 2025. Laget har for første gang på mange år fått litt kontinuitet i både leder-, trener- og spillergruppe. Trenerne Morten Skjærstad og Gosha Asker jobber på videre, stammen fra 2025 er beholdt, og LFK har fått hjem to ex-spillere, Arne Ødegård og Simen Hammershaug, i tillegg til at tenåringer som Christian Dahl, Mathias Bølien Nygård og Ask Mathisen Leqvamb har alle forutsetninger for å fortsette den gode utviklingen fra 2025.
Det at det kommer hjem spillere som har erfaring fra både Eliteserien og Obos-ligaen er et signal som ikke kunne vært bedre. Får Ødegård orden på fysikken sin og Hammershaug fortsetter å sikte inn skuddfoten som han har gjort i hele vinter, da kan det bli moro på Stampesletta. Sønnen til den gamle Faaberg-helten Arnstein Hammershaug har noen helt ekstreme scoringsegenskaper, det har jeg selv sett i vinter.
20-25 mål på Hammershaug? Ikke umulig om han holder seg skadefri.
Troppen er bedre og bredere enn noen gang. Nå er det 16-17 mann som kjemper om de 11 plassene. Og fysisk har LFKs A-lag herrer tatt store steg i vinter. Det er ikke på “orken” at LFK skal tape kamper denne sesongen, det er i hvert fall signalene.
Dylan Silva (27) fra Portugal er den siste tilveksten, en keepertype LFK har lett etter i hele vinter.
Det er i hvert fall mange år siden jeg har vært så spent på LFK foran en sesong. Det er en tøff avdeling, med mange gode lag. Men LFK er blant outsiderne til et opprykk, slapp de lange reisene og er så godt forberedt til en sesong som det er mulig å være på dette nivået.
Larvik blir for øvrig den lengste turen – 315 kilometer.
Seriestart 2. påskedag i Oslo mot Oppsal.