I starten av mars deltok Norge i makrellforhandlinger i København for å bli enige om hvor mye som kan fiskes opp i løpet av 2026. EU og forskere er skuffet over Norge, Storbritannia og andre kystnasjoners innsats når det gjelder å redde makrellbestanden, som nå er under et kritisk nivå. 

«Argh. Norges voldsomme hykleri når de prater om å ta vare på havet!» skriver Jonny Hughes på sin LinkedIn-side.

Hughes jobber i Blue Marine Foundation og har fulgt fiskeforhandlingene tett de siste seks-åtte åra. Han er ikke imponert over kystlandene, inkludert Norge.

– Det har vært deprimerende å se de samme feilene bli gjort hvert år. Det har vært en skandaløs makrellforvaltning av mange land, inkludert Norge, i mange år nå, sier Hughes til Dagbladet.

Jonny Hughes

Jonny Hughes
Jonny
Hughes

Rådgiver i Blue Marine Foundation

Frykter kollaps 

Hvert år kommer det internasjonale rådet ICES med fiskeråd. For makrellen i det nordøstlige delen av Atlanterhavet er situasjonen alvorlig: 

– Den har gått ned med 70 prosent i løpet av de siste ti åra. Da har Norge, Storbritannia og de andre aktørene i gjennomsnitt fisket rundt 130 og 140 prosent over hva forskerne og ICES har ment var forsvarlig. Og Norge er den som har fisket mest makrell, sier Hughes.

Norge og de andre kyststatene vet at makrellbestanden går nedover. Men makrellbestanden har likevel fått fastsatt kvoter som langt overstiger forskernes kvoteråd de siste ti åra. Hvorfor?

– Fordi kyststatene ikke klarer å bli enige om sine kvoteandeler, forklarer seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, Even Moland, i denne artikkelen.

Det mangler ikke på advarsler og bekymringer fra forskere. Også Daniel Steadman i Pew Trust fortviler:

– EU, Norge, Island, Færøyene, Grønland, Storbritannia og Russland burde skjønne alvoret, men har som gruppe mislyktes i dette. Både når det gjelder for makrellen, komulen og silden, sier Daniel Steadman til Dagbladet.

Forskerne får støtte fra Havforskningsinstituttets forskningssjef, Geir Huse:

– For både makrell og kolmule er det viktig å redusere kvotene. Makrellbestanden er alt under det kritiske nivået for gytebestanden og har redusert reproduksjonsevne, sier Huse til Dagbladet.

Som forskningssjef er han overraskende klar når det gjelder makrellens framtid:

– Den nedadgående trenden må bli snudd umiddelbart for å unngå bestandskollaps, sier Huse. 

Geir Huse

Geir Huse
Geir
Huse

Forskningssjef Havforskningsinstituttet

– Holdt russerne ute

«Nok en gang ble ikke makrellforhandlingene noen suksess. Det betyr at disse landene vil fortsette å overfiske makrellen, selv om bestanden synker», skriver Jean-Chriistophe Vandevelde, i Pew. 

– Grunnen til at dette skjer, er at partene er enige om at man ikke bør fiske opp mer enn de vitenskaplige rådene. Men fordi partene ikke klarer å bli enige om hvor mange prosent de ulike landene skal få ta, drar alle hjem og setter opp egne kvoter. Totalt overskrider dette hvert år alle faglige råd, sier Hughes. 

Under årets forhandlinger visste Norge, Storbritannia, Færøyene, Island, EU, Grønland og Russland at makrellkvotene må ned på grunn av krisen i bestanden. Det faglige rådet var en reduksjon på 77 prosent. Partene ble enige om 60 prosent.

– Norge, Storbritannia, Færøyene og Island ble enige om en avtale, og blir nok enige med Grønland og EU. Problemet er at de ikke har inkorporert Russland, som jo også har rett til å fiske makrell, seir Hughes.

Russerne er ikke med og forhandler på grunn av angrepskrigen mot Ukraina.

– Men nå ble altså partene enige om hundre prosent av kvotene – uten å ta med russerne. De virker som at de later som at russerne ikke er der, sier Hughes oppgitt. 

SLITER: Ferske makrellhoder etter filetering. Makrellen er under voldsomt press på grunn av overfiske. Foto: Cathal McNaughton / NTB

– Skyter seg i foten

Forskerne anbefalte før årets forhandlinger partene om å ikke fange mer enn 174 357 tonn, som er det laveste kvoterådet i moderne tid, skrev HI i fjor høst. Varsellampene blinker rødt etter flere år med lite påfyll av ny, ung makrell og hardt fiske. 

Men heller ikke i år ble forskerne hørt av forhandlerne, som ble enige om en kvote på 299 000 tonn. Her får Norge litt over 25 prosent og Storbritannia så vidt over 30 prosent av kvota.

– Jeg skjønner at det er en utfordring å forhandle med Russland om dagen, men du kan ikke bare lukke øynene for at de er der, sier Hughes.

– Hvorfor overfisker disse nasjonene makrell år etter år, når de vet at bestanden stuper?

– Det har jeg spurt meg om mange ganger. Jeg er bekymret for økologien og miljøet, men også når det gjelder det langsiktige økonomiske hensynet skjønner jeg ikke hvordan det er mulig å skyte seg selv i foten hvert år, sier Hughes og fortsetter:

 – Det kan virke som at alle fisker opp så mye de kan. Spesielt etter Brexit er Norge og Storbritannia verst: Det virker som at de prioriterer å grabbe så mye makrell som mulig, sånn at de får en større andel i framtidige forhandlinger. 

HAVETS GNU: Makrellen er for havet det gnuen er for livet på den afrikanske savannen: En art mange er helt avhengige av. Her er det tunfisk utenfor kysten av Helsingør som jakter på sild og makrell. Foto: AFP / NTB

– Norsk dobbeltmoral

Diskusjonen om makrellens død har pågått så mye i Storbritannia at flere matbutikker har sluttet å selge makrell, i påvente av at makrellbestanden blir bedre. Det startet med butikkjeden Waitrose, som sluttet å selge makrell hentet opp i skotsk farvann. 

– Vi har også forsøkt å få i gang en diskusjon i Norge, men det har ikke skjedd, sier Hughes.

Han har mye på hjerte når det gjelder Norge, som jo liker å være et land som leder Høynivåhavpanelet, (et panel som skal jobbe for en bærekraftig havøkonomi, journ. anm), og som er flinke når det gjelder havvern. 

– Når det gjelder Norge er det et enormt gap mellom hvordan landet oppfører seg – og bildet de ønsker å selge av seg selv som et land som beskytter livet i havet. Dobbeltmoral og hykleri, gjentar Hughes. 

– Bekymret for komule-bestand

Han omtaler viljen til å ta vare på makrellen blant Norge og de andre fiskerilandene som «nedslående»

– Det mangler jo ikke på vitenskaplige fakta om den pågående makrellkrisa. Her snakker vi om land som alle har skrevet under på miljøavtaler og havavtaler. Men viljen mangler når det gjelder, sier han og legger til:

– Norge og de andre liker å si at Botswana må passe på elefantstammen sin. Samtidig er de ikke villige til å passe på sin egen makrell. Det er fullstendig hyklerisk, sier han. 

Som om ikke dette er nok: Også når det gjelder fiskearten komule, fisker Norge og de andre mer enn forskerne anbefaler. 

– Komulebestanden har ikke kollapset ennå, men her gjør Norge og de andre landene akkurat samme feil som de har gjort med makrellen. De overfisker, sier Hughes.

– Fisker for mye

Kommunikasjonsrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, Sofie Dege Dimmen, er enig i at Norge og de andre kystlandene fisker mer enn de vitenskaplige rådene, også i 2026:

– Det er korrekt at dette er høyere enn den vitenskapelige rådgivningen tilsier, men det gir likevel en reduksjon på hele 48 prosent sammenlignet med totalkvoten for 2025, skriver hun og departementet i det de kaller et «administrativt svar» til Dagbladet.

Departementet mener videre at «fisketrykket blir redusert betydelig og gytebestanden er beregnet til å øke med rundt 8,5 prosent». 

– Avtalen inkluderer en forpliktelse til å utvikle en vitenskapsbasert langsiktig forvaltningsstrategi. Dette vil gi et bedre rammeverk for fremtidige kvotefastsettelser, ifølge Dimmen. 

– Dårlig forfatning

Departementet er enig i at «makrellbestanden er i en dårlig forfatning».

– Dette skyldes en uheldig kombinasjon av synkende rekruttering, høyere naturlig dødelighet og vedvarende høyt fiskepress, sier Dimmen.

Kyststatene til makrellbestanden er Norge, Storbritannia, Island, Færøyene, Grønland og EU, i tillegg til Russland.

– Partene har ikke har klart å bli enige om en helhetlig avtale for fordeling. Også Russland fisker betydelige kvanta makrell i internasjonalt farvann i Norskehavet, ifølge Dimmen.

Dette har ifølge departementet ført til at det er satt høyere kvoter og dermed fisket mer makrell enn den vitenskapelige rådgivningen tilsier. 

– Derfor er det avgjørende å få på plass avtaler om fordeling for å sikre en bærekraftig forvaltning. På dette området har det vært oppnådd betydelige framskritt det siste året, men vi er ikke i mål, ifølge Dimmen.

I desember i fjor ble Norge, Storbritannia, Færøyene og Island enige om følgende fordeling av makrellen: Storbritannia 30,55 prosent, Norge 26,40, Færøyene 12 og Island 10,5. 

– Det er altså Storbritannia, og ikke Norge, som fisker mest, sier Dimmen, før hun viser til at alle de fire partene har redusert siden kvoter. 

– Denne avtalen bidrar til å redusere overfisket og bidrar til å redusere det langsiktige fiskepresset.

Videre melder departementet: «Filosofien bak avtalen var at de tre store aktørene (Storbritannia, Norge og EU) måtte redusere sine andeler for å gi rom til Island og Grønland. Norge (og Storbritannia) reduserte dermed sine andeler. I tillegg ga Norge islandske og færøyske fartøy anledning til å fiske i norske farvann. Norge har derfor bidratt betydelig for å få på plass denne avtalen.

Partene forsøkte også å få med EU og Grønland i denne avtalen, men det viste seg å ikke være mulig.

Selv om EU og Grønland valgte å ikke bli med denne gangen, åpner firepartsavtalen opp for å inkludere flere kyststater, og den er ment å være et steg i retning av en helhetlig avtale. Kyststatsforhandlingene mellom EU på den ene siden og de fire avtalepartene fortsetter derfor».

Skylder på Russland

Departementet mener Norge har signalisert at de kan «bidra litt til for å få på plass en avtale som omfatter alle kyststatene». 

– Det forutsetter imidlertid at også EU kommer på banen og viser vilje til fleksibilitet – og redusere sin andel, ifølge Dimmen.

Departementet mener Russland skaper problemer:

– Det er likevel Russlands fiske i internasjonalt farvann som nå utgjør det virkelig store utfordringen når det gjelder å redusere fiskepresset og få til en bærekraftig forvaltning. 

– Russland, som ikke er kyststat, gir seg selv likevel store årlige kvoter. For 2025 utgjorde dette i underkant av 20 prosent av totalkvoten. Det er imidlertid ikke riktig å hevde at vi har lukket øynene for Russlands fiske. Vi har i stedet valgt å konsentrere oss om forhold vi faktisk kan påvirke. Vi har få eller ingen virkemidler til rådighet som kan bidra til å endre Russlands adferd, ifølge Dimmen.

– Ikke enige

Nærings- og fiskeridepartementet ser ingen utfordringer når det gjelder kolmule-arten:

– Bestanden er i god forfatning. Både rekrutteringen og gytebestanden er innenfor bærekraftige parameter, og dette fremgår blant annet av HI sin siste bestandsvurdering, ifølge Dimmen.

Hun viser til at totalkvoten ble redusert på 40 prosent fra 2025 til 2026.

– Kolmule er en bestand hvor man kan ha store svingninger i totalkvoten fra det ene året til det andre, og det har altså skjedd noen ganger de siste årene både oppover og nedover. Totalbestanden er fortsatt på et høyt nivå, ifølge Dimmen. 

Og viser til at totalkvoten for kolmulen for 2026 er i tråd med forskernes anbefaling på 851 344 tonn.

 – Utfordringen med kolmule er at kyststatene ikke er enig om en helhetlig fordelingsavtale, som gjør at det fiskes mer enn hundre prosent av totalkvoten, ifølge Dimmen og legger til: 

– I forhandlingene har Norge tatt flere initiativ for å få fremgang mot en helhetlig avtale, men disse har ikke ført frem. Så selv om kyststatene er enig om totalkvote i tråd med rådet fra havforskerne, og gytebestand og rekrutteringsnivået til kolmulebestanden er innenfor bærekraftige rammer, så er det totale fisket ca 30 prosent større enn avtalt totalkvote.