Er sjefen din psykopat – eller lever du med en? Eksperten røper hva som foregår inni hodet på en psykopat. 

ONDSKAP? Hvis du lever med en person som har psykopatiske trekk, råder ekspertene deg til å gå. – Ingen kan lære dem å kjenne empati. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

Er psykopater selve definisjonen på menneskelig ondskap? I en episode av den svenske serien Din personlighet, dykker psykiater Anders Hansen ned i de mørke delene av sinnet vårt. 

Der finner vi psykopatene – som både fascinerer og skremmer oss.

– At dette er giftige individer som hensynsløst utnytter andre og mangler evnen til å kjenne hva andre føler, stemmer, men psykopati er langt mer komplisert enn som så, sier Hansen. 

I episoden møter han en kvinne som er diagnostisert psykopat i USA for å prøve å forstå hvordan det er å leve med diagnosen.

– Hun vokste opp uten evne til empati. Hun lo av funksjonshemmede barn på TV og forsto ikke når foreldrene ble sinte og spurte hva som var galt med henne. Hun klarte rett og slett ikke å forstå hva hun burde føle, forteller Anders Hansen. Det er nettopp det som er typisk for psykopati – at man mangler evnen til empati.

– Psykopati innebærer i bunn og grunn at man lett forstår hva andre føler, men man føler det ikke selv. Man er flink til å lese andre, og kan bruke den kunnskapen på en hensynsløs måte for å utnytte dem.

Men hvordan blir man psykopat?

– Ingen blir født som psykopat, men man kan bli født med en sårbarhet for å utvikle det. Det handler om gener. Hvis man i tillegg vokser opp i et traumatisk miljø, kan denne sårbarheten utløses, og da utvikler man psykopatiske trekk, sier Anders Hansen og legger til:

– Det betyr at psykopati ofte kan behandles hvis man får hjelp. Men hjelpen må komme tidlig, helst før puberteten. Man kan ikke lære seg å føle det andre føler, men man kan lære å forstå det – og forstå hvordan egen atferd påvirker andre. Jeg tror få forskere mener at psykopati kan kureres, men man kan dempe konsekvensene av det. Ikke bare for omgivelsene, men også for psykopaten selv, som ofte får det bedre.

Råd til deg som lever nær en psykopat

Kvinnen Anders Hansen møter i «Din personlighet» har gått i terapi hver uke i ti år. Hun kan fortsatt ikke føle empati, men har lært å oppføre seg på en måte som er mer akseptert av omgivelsene.

– Hun har det mye, mye bedre nå. Og det er det jeg håper de som kjenner seg igjen tar med seg – har du mange av disse personlighetstrekkene, kan du søke hjelp.

Drivkraften bak den nye serien har vært Hansens egen nysgjerrighet. Han ønsker å forstå psykopati, men også narsissisme, på et dypere nivå – uten å unnskylde atferden som ofte følger med.

– Disse trekkene er ikke et fritt valg. Men det er heller ingen unnskyldning. Vi kan ikke noe for hvem vi er, men vi har ansvar for hvordan vi oppfører oss.

Og til den som lever tett på en psykopat, har Anders Hansen ett klart råd – å gå.

– Hvis du har noen i livet ditt med svært sterke psykopatiske trekk, tror jeg du bør forsøke å forlate den personen. Det høres hardt ut, men det er mitt råd.

Psykopater og ondskap

Når Anders Hansen beskriver en psykopat, ligger det nært det vi i dagligtalen kaller ondskap. Men han mener det er et dårlig begrep.

– Jeg synes ikke spørsmålet om ond eller god sier så mye. Hvorfor er han ond? Fordi han gjør onde ting! Hvorfor gjør han onde ting? Fordi han er ond! Det blir en sirkelargumentasjon. Det er bedre å snakke om empati, som kan måles og studeres. Men lav empati er ingen unnskyldning for hvordan man oppfører seg. Vi kan ikke noe for hvem vi er, men vi har ansvar for hvordan vi handler, sier Anders Hansen.

For å forstå ondskap bedre har Anders Hansen besøkt Christopher R. Browning, som har skrevet boken Ordinary Men.

– Den handler om en bataljon i Tyskland i 1941. Det var reservister som var blant de siste som ble innkalt – altså ikke profesjonelle soldater. Likevel ble de en drapsmaskin på østfronten og henrettet 60 000 jøder. Fullstendige monstre, sier Anders Hansen.

Christopher R. Browning har gått grundig gjennom hvem disse menneskene var – og det viser seg at de var helt vanlige menn.

– Det var ingenting som tydet på at de skulle gjøre noe slikt. De var ustraffede familiefedre. Det betyr at vi alle bærer på noe som, i feil situasjon, kan utløses til noe forferdelig.

Etter intervjuet med Browning satt den innsikten igjen:

– De fleste av oss, meg selv inkludert, er trolig i stand til å gjøre fryktelige ting dersom vi havner i ekstreme situasjoner. At vi aldri har vært i slike situasjoner, betyr ikke at vi ikke er i stand til det – bare at vi har vært heldige. At våre mørkeste sider kan utløses av blant annet gruppepress, viser at dette er en sårbarhet i psykologien vår som vi må være bevisste på.