Iran fortsetter å avfyre missiler mot Israel og amerikanske allierte, til tross for en krigssituasjon som normalt ville lammet et moderne militær.
Ifølge en analyse i Financial Times har landet opprettholdt en begrenset, men vedvarende evne til å koordinere angrep, selv etter vedvarende luftangrep, ødelagt kommunikasjon og tap av flere toppkommandører.
Analysen peker på at Irans militære system er bygget for å tåle krigsslitasje. Selv om israelske og amerikanske myndigheter hevder at store deler av landets kapasitet er satt ut av spill, klarer Teheran fortsatt å gjennomføre koordinerte angrep. Eksperter fremhever at dette skyldes en struktur som gjør det mulig å operere under ekstreme forhold, med tilpasningsevne i kommandolinjene.
Siden krigens start har Iran ifølge analysen sendt mellom 400 og 500 ballistiske missiler mot Israel, i tillegg til over 3.500 kortdistansevåpen og droner mot mål i Golfen. Samtidig har intensiteten vært lavere enn i tidligere konflikter. Likevel viser utviklingen at angrepene sprer seg geografisk, og at kapasiteten til å ramme konkrete mål fortsatt er til stede.
En sentral forklaring er det som omtales som en desentralisert «mosaikk»-strategi. Ifølge analysen gjør denne doktrinen det mulig for lokale kommandører å handle selvstendig dersom sentral ledelse svekkes. Selv om kommandostrukturen er under press, beskrives systemet som robust nok til å sende klare ordre og tilpasse angrep basert på hendelser på bakken.
For Israel og landets allierte går konflikten nå inn i en mer langvarig fase. De gjenværende iranske kapasitetene er færre, men vanskeligere å oppdage og slå ut. Analytikere peker på at mobile utskytningsramper spiller en nøkkelrolle, og at Iran dermed kan opprettholde et jevnt, om enn begrenset, nivå av angrep over tid – noe som kan forlenge konflikten betydelig.