ARBEIDSLIV: – De kjente jo til logoen fra før. Den er jo på alle draktene til fotballaget deres. Jeg synes det er stas selv. Og viktig. En arbeidsplass som spiller en viktig rolle i samfunnet, og som gir tilbake.
Det var ikke gitt at Marianne Jøssang fra Mariero i Stavanger skulle ønske seg en jobb nord for fjorden. Med master i strategi og ledelse fra NHH, bakgrunn fra konsulentbransjen i Oslo og sentrale roller i både Schibsted (via Stavanger Aftenblad) og Lyse gjennom seks år, hadde hun et arbeidsliv hun trivdes godt med.
Familien på fem hadde et godt liv på Storhaug i Stavanger, og hverdag med sykkel og kassevogn. Men så var det ektemannens langvarige drøm om å overta gården hjemme i Tysvær. Komplett med melkekyr og sauer.
– Vi flyttet til Tysvær da jeg var i permisjon med minstejenta. Det var ikke aktuelt å lete etter ny jobb etter et år hjemme, jeg merket at trygge kolleger og kjente rammer var viktigst der og da. Nye rutiner hjemme skulle på plass, en ny hverdag, det var så mye nytt.
Les også
Tar steget opp som leder: – En mulighet jeg ikke kunne gå glipp av
Fint med hjemmekontor, men …
Men da jobben i Haugaland Kraft dukket opp, var ikke Marianne Jøssang i tvil.
– Jeg stortrivdes i Lyse, og pendlet til Oslo og Stavanger en til to dager i uka. Det var fint for ungene at jeg var hjemme etter skoletid resten av uka, selv på hjemmekontor i kjelleren. Men nå er det deilig med en halv time til jobb, og sceneskifte hver dag. Jeg kjente at det kunne være bra for meg å treffe kolleger hver dag, komme meg opp fra kjelleren, ler hun.
I Haugaland Kraft skal hun jobbe med forretningsutvikling og strategiprosesser på tvers av konsernet.
Etter en drøy måned hos ny arbeidsgiver beskriver hun noen forskjeller:
– Det virker som om alle kjenner alle i Haugaland Kraft. Det er mindre forhold, en får en bedre helhetsforståelse av organisasjonen og mulighet til å ha større påvirkningskraft. I større organisasjoner jobber en kanskje mer med egne prosjekter, og er en av flere puslespillbrikker.
Innholdskarusell med 12 artikler.
Jobber med et knapphetsgode
Hun beskriver også sin nye arbeidsplass som et sted som gjør ting litt annerledes enn en del av de andre i bransjen.
– De skiller seg litt ut, er framoverlente og jeg opplever ikke at de er redde for å prøve ut nye ting.
Samtidig er hun tiltrukket av de tingene som Lyse og Haugaland Kraft har til felles.
– Jeg trives veldig med å jobbe et sted som gjør noe viktig. Da jeg først begynte i Lyse, fikk jeg kommentarer som «skulle jeg virkelig jobbe med strøm, noe så dølt». Så gikk prisene til himmels og alle ble opptatt av strøm. Uten strøm og fiber stopper alt opp.
– Vi jobber med ekstremt samfunnskritiske ting. Hvor lenge klarer du deg uten strøm i kontakten, eller hvis nettet faller ut? Vi har gått fra at strøm er noe vi har mer enn nok av til at det er et knapphetsgode. Hvordan påvirker det en organisasjon? Hvordan jobber vi med det? Det gjør absolutt Haugaland Kraft og energi- og fiberbransjen til spennende arbeidsplasser.
Hun har gjort samme type valg tidligere i yrkeslivet også, reflekterer hun.
– Jeg har ikke valgt ut fra rene karrieremål, men om arbeidet kjentes meningsfylt, har en større mening. Jeg jobbet mye med det offentlige gjennom konsulentselskapet Accenture. Digitalisering av pensjonsreformen og Jernbaneverket, blant andre. En mulighet til å gjøre en forskjell, være med å påvirke, driver meg. Dessuten vil jeg trives på jobb og folk rundt meg skal ha det bra. Det har vært og er mine retningslinjer. Grunnlaget jeg tar valg ut fra, sier Jøssang.
FÅR ENERGI AV KRAFTBRANSJEN: – Haugaland Kraft er et spennende konsern, sier marianne Jøssang
Foto: Elisiv C Hauge Nilsen
Fra Storhaug til melkekyr
Hun beskriver at ved hver skilleveg har hun gjerne tatt valg på samme måte; tatt en opptelling på hva som er viktig nå og hva trenger jeg. Eller vi.
– Flyttingen til Tysvær, og nærmere bestemt Hesjadalen, handler jo om det samme. Et familievalg. Jeg ser hvor bra ungene har det. Hvor godt de trives med å bo på en gård omgitt av dyr og med besteforeldrene rett i nærheten. Jeg savner jo min familie i det daglige, men samtidig er det ikke lenger til Stavanger enn at jeg tar turen ned en kveld for å treffe venninner eller familien.
Fra sykkelvogn til mil i bil
Rent bortsett fra at hverdagen i Tysvær har blitt ganske travel på fritiden.
– Målet var å bli skikkelig kjent med lokalmiljøet når vi først flyttet hit. Gjøre noe kjekt for ungene. Nå er jeg lagleder for flere lag, det er treninger stort sett hver kveld, og sosiale aktiviteter for lagene. Folk har vært utrolig åpne og hyggelige. Jeg kjenner flere i Tysværvåg nå enn jeg gjorde på Storhaug, i grunn. Både foreldre og ikke minst barna. Det er veldig kjekt. Overgangen har ikke vært så stor som jeg på forhånd trodde.
Det hender hun savner friheten sykkelavstand til alt ga.
– Både for meg og ungene. Nå er det bil med en gang vi skal noe. Samtidig er det bare å innse at den fasen vi er i livet nå, med tre unger fra 9 til 2 år, så hadde jeg ikke brukt byen mye. Jeg hadde ikke gått på kafé uansett. Og jeg blir motivert av å kunne være med å påvirke, sette noen spor. Enten det er gjennom et idrettslag eller en bedrift som gjennom sin virksomhet gir større mening.