Dette er et eksternt innleggo og gir uttrykk for skribentens meninger.
Denne uken skjedde noe nærmest historisk i norsk politikk. En drivstoffavgift ble fjernet i sin helhet som tiltak mot et voldsomt hopp i oljeprisene de siste fire ukene.
Tiltaket var omdiskutert, og jeg tror absolutt alle med et kvart øye på norsk politikk kunne skrevet dreieboken for hvordan dette ville spille seg ut, og hvem som ville si hva i etterkant.
Dessverre er det svært få av dem som kom stormende ut på banen som faktisk fremstår som om de forstår hva som faktisk skjedde med drivstoffprisene.
Øyeblikksbilder ble fasit
Eller det kan være at de forsto det, men fremfor å snakke sant og ærlig om tingene, ble det raskt til en pissekonkurranse mellom politikere og samfunnsdebattanter med markeringsbehov og ønske om synlighet.
Klassiske påstander om grådighet fra stasjonene begynte å tikke inn i sosiale medier, og alle så på et øyeblikksbilde, helt uten verken systemforståelse eller perspektiv. Det skjedde da stasjonene kvelden før avgiftskuttet satte opp prisene sine.
Stortingspolitikere som var imot kuttet, og deres heiagjenger, gikk umiddelbart i fella med å vurdere hele tiltakets effekt ut fra øyeblikksbilder postet på sosiale medier.
Andre politikere som hadde vært for avgiftskuttet, gikk i samme fella og formante stasjonene til å senke prisene. Implisitt signaliserte de at de drev med urent spill.
Ironisk nok drev alle som kastet seg inn i dette muligens urent politisk spill. Alternativt et kunnskapsløst spill – og hva som er verst, skal ikke jeg avgjøre her.
Hva som faktisk skjedde
Det som skjedde, er det som normalt skjer to ganger i uka. Normalt sett den første virkedagen og den nest siste virkedagen i uka.
Prisene på drivstoff «nullstilles» på de forskjellige stasjonene tilbake til kjedenes veiledende priser, eller i hvert fall opp mot de veiledende prisene. Siden tirsdag var nest siste virkedag før påske, skjedde dette kvelden før avgiftskuttet.
Den veiledende prisen – altså den prisen alle profesjonelle aktører forholder seg til og får en fast rabatt på – gikk ned. Utover onsdagen begynte også pumpeprisene å falle igjen.
Akkurat som de har gjort to ganger i uka siden 2004, etter anklager om prissamarbeid.
Men siden alle har sitt narrativ, og kanskje en bro i Brooklyn å selge, bryr ingen seg om det.
Les også: Krever kraftigere avgiftskutt: – Må vare hele året
Narrativer trumfer kunnskap
De med over 900 000 kroner i årsinntekt og elbil i innkjøringen ville jo ha en omgjøring der det i stedet ble billigere med strøm.
De som er opptatt av klima, har alt å vinne på å selge historien om at avgiftskutt ikke fungerer.
De som bruker avgiftene og sier de er opptatt av de fattige, vil gjerne dele ut disse pengene fra avgiften i form av kontantstøtte i stedet.
Å snakke sant om ting, basert på innsikt og kunnskap, virker derimot ingen å være spesielt opptatt av. Det kan virke som om målet i seg selv er å skape mest mulig støy, mest mulig misnøye og dermed få ut minst mulig kunnskap og innsikt.
Om en ukes tid, derimot, snakker mange av de samme menneskene om polariseringen i samfunnet, om falske nyheter og farlig propaganda.