Kommentar, Stortingsvalget 2025 | «Alle» vil ha Jonas

Kommentarfeltene fylles daglig med svart agg mot Arbeiderpartiets leder. Noe kan forklares med at Jonas Gahr Støre er landets statsminister, og makt forplikter. Når enkelte opplever at disse forpliktelsene ikke blir oppfylt, reagerer de der de kan.

Ofte reagerer folk så uelegant som bare frustrerte mennesker som opplever avmakt kan reagere.

Men en god del av kommentarene mot Arbeiderpartiet er organisert hat.

Makt gjør mektige folk utsatt. Selv om Erna Solberg har fått en del tyn for Sindre Finnes sine aksjekjøp, i den sure sumpen som er sosiale medier, er hun sjeldent lagt for åpenlyst hat.

De rene hatkampanjene har særlig Arbeiderpartiet vært et målskive for.

Det er høyreekstreme som titt og ofte starter ballet. Et kakofoni av øvrige troll og alminnelige avmektige folk hiver seg med, og skaper et fellesskap av misnøye.

Ingenting er så usjarmerende som folk som koser seg med misnøye på sosiale medier.

Ingenting er så misvisende heller.

For Jonas Gahr Støre er godt likt, ifølge meningsmålingene.

Nær halvparten av de spurte i VG og Aftenpostens nye statsministermåling ønsker at han skal fortsette som statsminister.

Han øker ledelsen fra 45 til 46 prosent fra VGs forrige statsministermåling, som viste den samme trenden. Da gjorde Støre det bedre enn Solberg og Listhaug. Til sammen.

Erna Solberg er fremdeles mer populær som statsministerkandidat enn Sylvi Listhaug, selv om Frp gjør det betydelig bedre enn Høyre på meningsmålingene.

Men det er bare Frp velgerne som vil ha Listhaug som statsminister.

KrF velgerne er litt på gli, men vil fortsatt helst ha Erna. Kun tre prosent av Venstres velgere vil ha Sylvi. En tredjedel vil heller ha Jonas!

Det er deilig å være populær. Når man er populær flyter alt som silke over glass. Det så man også under NRKs folkemøte med statsministerkandidatene på onsdag.

Jonas Gahr Støre var den voksne i huset. Han tok alle spørsmål og krav fra utspørrerne på strak arm. Han sa nei til en del krav også. Mildt formanende, uten at det kostet ham en dråpe svette.

For det var et umodent par som småkjeklet på motsatt side av det politiske skillet. Sylvi Listhaugs innøvde budskap begynner å høres slitent ut. Hun klarer ikke å omstille seg raskt nok til å snakke med trygghet om annen politikk enn det hun har øvd på.

Solberg på sin side er både trygg og god i rollen, eier politikken og er snarrådig i møte med vanskelige spørsmål. Hun er den eneste på borgerlig side som kan konkurrere med Støres statsmanns-image. Solberg var endelig tydelig på at hun er den eneste reelle statsministerkandidaten for de borgerlige.

Dessverre skjer det lovlig sent.

Høyre syns det er dumt at Listhaug ikke vil trekke seg som statsministerkandidat. Det bruker begge kandidater litt for mye tid på under folkemøtet. Det blir kleint, som å være vitne til krangel mellom ektefolk.

Men Høyre har ingen andre å skylde på enn seg selv. Det var Erna Solberg som tidligere i år åpnet opp for spekulasjoner om sin egen rolle i en borgerlig regjering. Hun sa i Politisk kvarter at hun var komfortabel med å være en eller annen minister.

Det er ikke slik en leder en mangslungen borgerlig flokk.

Folk skal stemme på politikken til partiene, først og fremst. Men et stortingsvalg er personvalg i mye større grad enn kommune- og fylkestingsvalg. Statsministerkandidatene og partilederne er konstant i monitor.

Særlig under dette valget har det vært lite rom for andre. Det påvirker velgerne.

Solberg og Listhaug pekte under folkemøtet stadig på kaos på venstresiden. En psykolog ville kalt det for projeksjon. Det er en forsvarsmekanisme hvor en tillegger andre motiver eller egenskaper man selv har, men som man benekter hos seg selv.

Tvert imot fremsto Støre som en kroppsliggjøring av Arbeiderpartiets slagord. Trygghet for fremtiden! I motsetning til Listhaug og Solberg, hadde han ingen potensielle samarbeidspartnere som stadig glefset etter akillesen.

Meningsmålinger viser at valget blir en close race. Borgerlig side kan vinne om Høyre får medvind i sluttspurten.

Men det betyr at Solberg må stole på en solid dose flaks.

Mens Jonas Gahr Støre bare trenger seig utholdenhet.

Ingenting er avgjort ennå. Men Støre er den seigeste utøveren av dem alle.