Ekstremværet «Dave» kom og vi ble tydelig advart.
Farevarslene var ikke til å misforstå.
«Dave» innebar risiko for store skader. Det er ikke ofte vi opplever røde farevarsler. Derfor tok mange rådene på alvor, og handlet deretter.
Så kommer kritiske røster i etterkant.
Det viste seg at «Dave» ikke var så skummel som antatt.
Noen hevder varslene ødela påsken. Noen mener de ikke lenger kan stole på slike advarsler.
Ingen kan kritiseres for å ha valgt å fylle veiene
På sosiale medier ytrer folk misnøye og kritikk, fordi de mener advarslene var for sterke og viste seg ubegrunnet.
De som satt timevis i kø på E 134 fra Vågslid til Haugesund påskeaften, har ingen grunn til å være misfornøyde.
Mange av dem fulgte råd om ikke å kjøre dagen etter, søndagen da «Dave» skulle komme. Men folk hadde ikke fått beskjed om å la være å bli hvor de var, og ingen ble frarådet å kjøre dagen etter, som var 2. påskedag.
Ingen kan kritiseres for å ha valgt å fylle veiene dagen før «Dave». Men ingen kan heller kritiseres for at stormen enkelte steder ble mindre heftig enn meteorologene fryktet den kunne bli.
Det blåste godt og vinden røsket. Men på Haugalandet ble vindkastene lite ekstreme.
En gammel flaggstang knakk i Tysvær. Et tre falt i Etne og brannvesenet fikk melding om enkelte løse gjenstander i veien.
Ferjene over Boknafjorden ble innstilt noen timer. Kolonnekjøring gikk i rykk og napp på Haukeli, som ikke er uvanlig for årstiden.
Dere ropte ulv ulv igjen og mistet enda litt mer troverdighet
I Stavanger og sørover var «Dave» kraftigere i klypa. Heller ikke der ble været like voldsomt som fryktet, men mange var uten strøm i flere timer og meteorologene målte vindkast over normalen..
På sosiale medier kritiserer folk blant andre Haugaland Brann og Redning IKS for å ha bedt folk tenke på sikkerheten.
«Det gir ikke mye tillit til den etaten, og jeg sliter med å forstå at de tiltakene vi tok var verdt det», er én av kommentarene fra befolkningen.
Andre kritiske kommentarer er:
«Haugaland Brann, her kom dere med mye løgn og svada», hevder én.
«Her snakker vi om flytting av familie-påskemiddag til mandagen fordi det skulle jo være full storm søndag?»
«Dere ropte ulv ulv igjen og mistet enda litt mer troverdighet», sier en annen.
Ærlig talt. Mener noen virkelig det er feil at redningsmannskap advarer når risikoen er høy?
Tenker noen det er best at fagfolk eller mediene lar være å gå ut med informasjon om reelle farer?
De vet hvor store skadene kan bli
Hver og en må avgjøre om de vil forholde seg til varslene. Om de har tiltro, om de bryr seg i det hele tatt. Vi er alle ansvarlige for oss selv.
Men meteorologer og fagfolk kan ikke droppe å si at noe kan gjøre stor skade – selv om det til alt hell viser seg at faremomentet ikke er så ødeleggende som det kunne blitt.
Vær og natur blir aldri eksakt vitenskap. Alt kan skje.
Derfor skal du være glad for at noen passer på, og varsler når fare er på ferde.
Vi har aldri visst mer om været enn i vår tid, fordi teknologi og beregninger er kommet langt. Ikke minst erfaringer.
Senest i fjor høst gjorde stormen «Amy» stor skade. Ingenting tilsa at «Dave» skulle bli snillere.
Brann- og redningsmannskaper er det grunn til å høre på. De har vært ute en vår- og vinternatt før og erfart hvor store skader kan bli.
I vinter kom kraftig snøfall på Haugalandet. Snøkaoset kom brått. Få kunne forutse hvor store problemene skulle bli.
Da ga enkelte kritikk for manglende varsling i forkant.
Vi kan aldri gardere oss. Ut av intet kan steinras falle i Åkrafjorden. Plutselig tar været en brå vending. Det må vi forholde oss til.
Derfor skal Haugaland Brann og Redning, og alle andre som varsler oss, ta kritikken med knusende ro.
De skal også merke seg takken mange sender dem i kommentarfeltet.
«Dave» skremte oss. Taklet vi det?
Dette handler ikke om ulv-ulv-historien. Det handler ikke om hvor kjipt det er med avbrutt yatzy på hytta eller å reise hjem før planlagt for å kunne stille på jobb.
Saken dreier seg om noe vi bør kunne bedre enn noen gang: Beredskap.
Når advarselen er gitt, skal du være på vakt. Du skal være forberedt og ha sikret det du kan. Du skal for lengst ha fylt vanndunkene og kjøpt inn hermetikk.
Når ekstremvær truer, skal du ha tjoret fast trampoliner, unngå å friste skjebnen langs sjøkanten når bølgene slår inn, og du skal låse hyttedøren og frakte familien ned fra fjellet hvis du ikke kan vente til stormen har lagt seg.
Haugaland Brann og Redning opplyser at når de varsler, er det fordi risikoen er reell. De vet ikke nøyaktig hvor det vil treffe hardest.
Hvis de venter til de er helt sikre, kan det være for sent å forberede seg.
«Dave» skremte oss. Det taklet vi stort sett fint. Jeg mener vi skal ta erfaringen som en øvelse.
Feier vi den vekk som unødig skremsel, ser det skummelt ut hvis vi en dag skulle stå i stormen.