Den amerikanske presidenten har i påsken truet med å bombe Iran «tilbake til steinalderen». Mandag hevdet han at hele landet kan bli slått ut på én natt, og at det kan skje tirsdag.
Fristen han nå har gitt Iran på å gjenåpne Hormuzstredet går ut klokka åtte tirsdag kveld amerikansk tid – klokka to natt til onsdag norsk tid.
Vil han gjøre alvor av truslene denne gang?
Eskalering eller deeskalering
Det er spørsmålet som nå henger i lufta, spesielt i Gulflandene.
– Dynamikken vi er inne i nå, gjør at det framstår mer sannsynlig med eskalering enn deeskalering, sier Jo Jakobsen professor i statsvitenskap ved NTNU.
Det begrunner han med at det er vanskelig for både USA og Iran å avslutte krigen med æren i behold. Den tredje parten, Israel, vil fortsette. Det er der Trumps gjentatte trusler og tidsfrister kommer inn.
Jo Jakobsen
Jo
Jakobsen
Professor i statsvitenskap ved NTNU
– Håpet er at hvis truslene er kraftige nok, vil iranerne komme krypende, men iranerne har opptrådt på en måte han ikke forventet. Før eller siden må han gjøre alvor av truslene, hvis USA ikke skal miste all troverdighet for mange år framover, sier Jakobsen.
Cecilie Hellestveit, førsteamanuensis og folkerettsforsker ved NTNU, peker på to mulige scenarioer som kan drive konflikten:
I den ene kan USA være ferd med å gå i en eskaleringsfelle der Iran får diktere konflikten.
– USA ønsker egentlig å trekke tilbake styrker fra Midtøsten. Får Iran diktere, må amerikanerne gå inn med enda mer, sier Hellestveit.
Cecilie Hellestveit
Cecilie
Hellestveit
Førsteamanuensis og folkerettsforsker ved NTNU
Det andre handler om USAs globale rivalisering med Kina.
– I dette scenarioet er Iran og oljeproduksjonen i Midtøsten et pressmiddel. Da er Iran Trumps gyldne pistol mot rivalen Kina. Det er veldig farlig etter mitt skjønn, sier Hellestveit.
Her er fire scenarioer forskerne ser for seg nå:
1. Gi diplomatiet en sjanse
Meklere fra Pakistan, Egypt og Tyrkia jobber med å avverge en eskalering og få konflikten over i det diplomatiske sporet. Trumps forhandlere mener ifølge Axios at han bør prøve å få til en avtale nå om det er mulig.
– Det er ekstremt lite trolig at det nå kommer en løsning. De kan begynne i det små, med samtaler, og slik kan USA komme seg unna å gjennomføre de kraftigste truslene, men jeg har mine tvil, sier Jakobsen.
Flere av Axios’ kilder hevder at Trump framstår som den mest haukete i administrasjonen overfor Iran.
I motsatt ende har Iran avvist USAs siste forslag til våpenhvile, og framsatt krav om en definitiv slutt på konflikten, gjenoppbygging og oppheving av sanksjoner.
– Iran har ingen tillit til USA, verken til truslene, eller til at en våpenhvile kan befeste seg og bli langvarig. De står langt fra hverandre i hva de vil ha av en avtale, sier Jakobsen.
2. Rasering av energianlegg
Mandag truet Trump med planer om å ødelegge alle Irans kraftverk og bruer, alt i løpet av fire timer, hvis det iranske regimet ikke går med på en avtale innen fristen. Tirsdag fulgte han opp med trusler om at «en hel sivilisasjon vil dø i natt».
Iran har hittil besvart amerikansk-israelske angrep med tilsvarende angrep mot Gulfstatene, og vil trolig fortsette på den stien. Det koster Gulfstatene dyrt. Stemningen er nervøs.
– Dette må USA bry seg om, sier Jakobsen.
IRAN: Donald Trump hevder at sivile iranere ønsker at amerikanske angrep i Iran skal fortsette. Reporter: Edward Stenlund. Video: AP
Mens Israel er mer enn villige til å fortsette krigføringen mot Iran, er USA mer splittet. Forskjellen, understreker Jakobsen, er at USA har videre interesser og ansvar i regionen.
Det er bred enighet om at et angrep på alle iranske kraftverk vil utgjøre en krigsforbrytelse, ettersom det vil omfatte sivil infrastruktur.
– Slike angrep vil generere politisk motstand i USA og ellers i verden. Kapasitetsmessig kan USA utslette Iran, og jeg skal ikke utelukke noe, men amerikanerne må ta hensyn til disse kostnadene, sier Jakobsen.
Ifølge amerikanske forsvarskilder til Politico jobbes det med å utvide lista over mål til å inkludere kraftverk som forsyner både sivile og militære, som anses som legitime mål. Samme logikk kan i prinsippet overføres til bruer.
Folkerettsforskeren forklarer at slik flerbruksinfrastruktur er lovlige mål, men at det er strengere kriterier knyttet til angrep mot slike mål enn mot alminnelige militære mål.
– Angrepene må være proporsjonale, og man må forsøke å begrense sivil skade. Amerikanernes militærapparat satt opp for å gjøre proporsjonalitetsvurdering av ulike mål, sier Hellestveit.
Farlig spill: – Ingen vil gi seg
3. Bakkeinvasjon
En full bakkeinvasjon anses som svært lite realistisk. Krigen er upopulær i den amerikanske befolkningen, og det ville krevd et enormt antall soldater. Et mer realistisk alternativ er avgrensede bakkeoperasjoner.
– Amerikanerne vurderer løpende om de skal ilandsette bakkestyrker ved Hormuzstredet, rettet mot strategiske knutepunkter, sier Jakobsen.
Målet med slike operasjoner vil være å få kontroll over området, og hindre Iran fra å true skipsfart gjennom stredet. Hvis USA først okkuperer iransk territorium, mener statsviteren at en slik operasjon vil måtte fortsette i mange år.
– Det er nettopp det Trump har lovet å ikke dra USA inn i, sier Jakobsen.
USA har sendt flere tusen soldater til Midtøsten, som er trent på å gjennomføre en invasjon. Øya Kharg, et viktig knutepunkt for iransk oljenæring, er blant plassene USA har vurdert å invadere.
Analytikere har advart mot dette, da det kan forlenge krigen og sette soldaters liv i voldsom fare. Tirsdag ettermiddag meldes det fra både iransk og amerikansk hold at øya er under angrep.
HORMUZSTREDET: Et fransk skip har passert Hormuzstredet for første gang siden starten på krigen i Iran. Dette skjer etter en lengre ordkrig mellom Frankrikes president Emmanuel Macron og USAs president Donald Trump. Reporter: Trond Markus Gravdal
4. Forberedelser til Stillehavskrig
Hvis Iran og oljeproduksjonen i realiteten er et pressmiddel mot Kina, mener folkerettsforskeren at det handler om å forberede en eskalering mot Kina og en mulig krig i Stillehavet.
Ikke om 10 år, 20 år eller 50 år, men i løpet av få år.
– Jeg er agnostiker i forhold til hvilken krig USA egentlig kjemper her, sier Hellestveit.
Hun peker blant annet på at USAs kidnapping av Maduro og påfølgende press mot Venezuela dels handler om å hindre Kinas oljetilgang.
– Problemet er at kinsererne kommer til å bli helt selvforsynte på energifronten om få år. Enn så lenge er Kina avhengig av olje og gass. USA har et vindu her nå.
– USA har jo nok olje selv, som Trump har påpekt?
– Alle statene som har stor produksjon av olje og gass, utenom USA og Norge, har blitt angrepet eller presset det siste året.