Doping Russland

Et dødsfall i Skottland vekker glede i Putins Russland. Og avsky mot Norge.

UNDER PRESS: Avdøde WADA-sjef Craig Reedie ble presset til å gå imot sine gamle IOC-venner i spørsmålet om boikott av Russland. Her er han i diskusjon med eks-IOC-president Thomas Bach og IOCs tidligere generalsekretær Christophe de Kepper før sommer-OL i Rio 2016. I dag blir Reedie og Norge grovt utskjelt i russiske medier. FOTO: Laurent Gillieron/Keystone/AP.

UTESTENGELSEN av russisk toppidrett er truet, men sanksjonene biter fortsatt:

Nå feires en gammel skottes død som toppoppslag i Russlands ledende nettsted Sport Box.

Der er stemningen høy etter at Craig Reedie; den tidligere lederen for verdens antidopingbyrå (WADA), døde mandag 84 år gammel:

– Likgraveren av russisk sport er borte! Tenk hvor mange karrierer han har ødelagt!, lyder tittelen hos det svært Putin-lojale nettstedet Sport Box som kaller Reedie sin periode som WADA-sjef for et «mareritt».

Andre ville kanskje tenkt mer på hvordan all dopingen verden rundt har ødelagt internasjonale mesterskap de siste tiåra, men russiske medier har sin vri på hvorfor Putins Russland ble utestengt fra nesten all toppidrett etter avsløringene av langvarige statsorganisert doping.

Ifølge landets største sportsnettsted straffet Reedie under sin fem år lange ledelse av det globale antidopingarbeidet fra 2014 til 2019 bare russerne kollektivt, samtidig som norske, britiske og amerikanske stjerner fritt fikk fortsette med sine medisinske unntak:

– Mot slutten av 2019 forlot Reedie vervet sitt, og i 2026 er han vekk, lyder gladmeldingen fra Russland, mens IOC-sjef Kersty Coventry beordret tre dager med flagget på halv stang utenfor IOC-hovedkvarteret i Sveits i respekt for den avdøde idrettslederen.

DETTE voldsomme angrepet i Russland på Craig Reedie, viser hvordan russisk propaganda spinner sine historier. For den balanserte fortellingen om denne aldrende skottens kamp mot russisk doping er en ganske annen.

Da den første nøytrale avsløringen av den langvarige russiske dopingen kom høsten 2015, var egentlig WADA-presidenten fast bestemt på å la russerne likevel få konkurrere videre:

– Det finnes 50 milliarder gode grunner til ikke å utestenge Russland, sa Craig Reedie gjentatt ganger internt i WADA-styret med referanse til hvor mange penger Putin hadde satset på Sotsji-OL året før. Disse lekene til støtte for russisk nasjonalisme kostet 50 milliarder dollar.

Rundt Sotsji-OL samarbeidet Reedie svært godt med den daværende russiske sportsministeren Vitaly Mutko, og ville egentlig ha med russerne videre som om ingen ting galt hadde skjedd. Dette var også holdningen til den internasjonale olympiske komite (IOC) der Reedie hadde sittet i tiår. 

MEN internt i sitt eget styre fikk WADA-presidenten overraskende hard motstand.  November 2015 krevde den norske kulturministeren Torhild Widvey på vegne av de europeiske nasjonene at de internasjonale antidoping myndighetene måtte gå inn for boikott av Russland.

Det politiske presset i Europa var blitt så voldsomt etter avsløringene av russernes svindel i internasjonal friidrett, at selv Craig Reedie ble tvunget til å bryte det personlig ganske tette forholdet til Putins Russland.

Russerne ble suspendert fra WADA, og sommeren etter fulgte organisasjonen opp med å anbefale at Russland skulle utestenges fra de olympiske lekene i Rio.

DA Thomas Bach og hans gamle IOC-venner forsøkte å få ham til å snu inn mot OL-start, var Reedie lojal mot dette vedtaket:

– WADA har utover enhver tvil avslørt et statsdrevet dopingprogram i Russland som underminerer prinsippene om en ren sport etter verdens antidopingkode, erklærte Reedie, uten at det gjorde særlig inntrykk på IOC-ledelsen. 

Bare internasjonal friidrett tok konsekvensene av avsløringene. 371 russere fikk uansett delta selv om russisk toppidrett allerede var totalt avkledd. 

Bare tidligere dopingdømte russere ble nektet start av IOC, mens Norge; med en ny kulturminister, ironisk nok valgte å sende sende vår egen dopingdømte utøver til Rio-lekene. 

Historien viser at også vi må feie for vår egen dør.

RUSSERNES stadig tilbakevendende problem er at de sliter langt mer enn de fleste nasjoner med denne feiinga.

Det er derfor de statskontrollerte sportsmediene fortsatt må omtale internasjonale avsløringene av den russiske statssvindelen i London-OL 2012 og Sotsji 2014 som en utenlandsk konspirasjon, i stedet for å kreve en troverdig nasjonal dopingkontroll som hadde sikret den sterke russiske toppidretten en fortjent andel av VM -og OL-medaljer.

Slik Sportbox gjorde i går ved å koble Craig Reedie sin død til et skjult spill for å sikre Norge, England og USA mer suksess.

DENNE pågående politiske kontrollen av toppidretten gjør det vanskelig for Russland å komme tilbake til internasjonale mesterskap.

Forleden fikk russisk friidrett grønt lys av World Athletics for å kunne delta internasjonalt. Det skjedde etter at russerne etter sju års utestengelse, endelig har klart å innfri kravene til normal nasjonal dopingkontroll.

Problemet er bare at dette klarsignalet forblir uten verdi så lenge Putin velger å krige videre i Ukraina.

INTERNASJONAL friidrett er konsekvent når det gjelder å bekjempe Putins misbruk av russisk toppidrett.

Det er derfor de russiske røverhistoriene om Craig Reedie og andre mer eller mindre perfekte internasjonale dopingjegere kommer til å fortsette så lenge Vladimir Putin ikke driver med sport.

Bare med krig.

.