Fjorårets skuffelser og frustrasjoner traff meg som et iskaldt dakapo midt i trynet denne aprilsøndagen. Eller som min følgesvenn Sven sa på vei til bilen lettere hutrende og oppgitt: «Dette vet jeg ikke om jeg gidder lenger».
Jeg var enig, men vet forbasket godt at 15. april sitter vi på setene våre igjen.
Bra start
Det begynte jo så bra med greit med et brukbart publikumsframmøte og en praktfull tifo hvor en sel hadde fanget en makrell, men den makrellen satte seg dessverre fast i halsen på Even Sel og hans menn. Det finnes jo etter hvert et utall trenere i eliteserielagene i tillegg til hovedtreneren. I denne Sarpsborg 08-utgaven skrek det bokstavelig etter en avslutningstrener. Fjorårets toppscorer Daniel Karlsbakk er bare en blek skygge av seg selv, og det er merkelig at han får bokstavelig stå på banen i 90 minutter.
Når i tillegg kapteinen for dagen, Sondre Sørli, var vaksinert mot scoringer denne kvelden, vinner vi ikke fotballkamper på dette nivået. 0–1 kom etter en sjelden pasningsblemme av Andreas Nibe, og da så det svart ut med tanke på alle våre brente sjanser. Gudskjelov utlignet backen Claus Niyukuri når han lukket øynene og brente til. Nei, denne kampen og kamper som ligner denne må vinnes på hjemmebane.
Hva tenker Ndiaye?
I denne kampen var det flere som presterte under pari. Hva den unge keeperen vår tenker om fotball og den jobben han er tildelt, er bare han selv som forstår. Det verste var mangel på sluttprodukt, men duellspillet var også svakt. Hvorfor vi sjelden eller aldri vinner en andreball må være en jobb for analyseapparatet. Men igjen, allikevel var dette en kamp som skulle og burde gitt oss en trepoenger.
- Gjenhør med Even Sel i SA-podden:
Vi er bedt om å vise både tålmodighet og forståelse for Even Sels prosjekt, og at det kan variere. Det kan jeg leve med. Men det venter tøffe kamper fra førstkommende søndag og en uke fram. Først et desperat Rosenborg på Lerkendal, så Glimt og høytflygende Tromsø på Enenda. Så er det jo sånn at hver kamp lever sitt eget liv.
Men Even Sel: Det er ikke bare utvikling som teller, poengene er også litt plagsomt viktige her og nå. Nei, nå blir det å være litt smågrinete noen timer, men heldigvis kan man som erkepensjonist med god tid ta på seg solbriller og gå på stolpejakt.
Der får i alle fall jeg poeng når jeg treffer på et stripset og kulørt trestykke.
Les også
– Utilgivelig å hysje på eget publikum
Les også
Drømmeuke for Sher: – Det er stort å kunne glede 46 millioner mennesker
Les også
– Vi hadde et mål om tre poeng, og er ikke fornøyd med ett