Skuespiller Tobias Santelmann (45) er på alles lepper om dagen, og det med god grunn.
Rett før påske ble «Harry Hole»- sluppet på Netflix, der Santelmann har hovedrollen som den alkoholiserte etterforskeren. Serien har allerede nådd over seks millioner seere og blitt en stor suksess.
Gjennom karrieren har Santelmann vært åpen om at han har dysleksi. Nå forteller han til Her og Nå om hvordan diagnosen påvirker ham, ikke minst i karrieren.
Les også: Reagerer på «Harry Hole»-scener: – Ah, typisk Oslo. Horer overalt
– Tar lengre tid
Santelmann legger ikke skjul på at det å pugge manus er mer utfordrende for ham enn for mange andre skuespillere.
– Dysleksien gjør at det tar lengre tid for meg å lese manus. Så det å lese en serie som «Harry Hole», som har ni episoder, det tar ikke meg én dag, sånn som det kan gjøre for noen andre. Det tar meg ni dager, sier han i intervjuet.
45-åringen forteller også at han har en egen metode for å lære teksten utenat.
– For meg handler det ikke om å pugge tekst ord for ord, men å forstå tanken bak replikkene. Har jeg skjønt den, gir alt mening, og da husker jeg teksten.
Hvis han glemmer hva han skal si, handler det om helt andre ting.
– Hvis det er et sted jeg stadig glemmer teksten, så er det ikke fordi jeg ikke kan den, men fordi det er en tanke jeg ikke har fått tak i, sier Santelmann til Her og Nå.
– Fant fram popkornet
Under premieren på «Harry Hole» før påske, fortalte Santelmann til Nettavisen at han som skuespiller ofte har opplevd at filminnspillinger kan irritere folk, fordi de både lager støy og tar mye plass.
Men med «Harry Hole» har det imidlertid vært annerledes.
– Det har vært et stort engasjement rundt filmingen. Det hender at folk blir irriterte om man er rundt i byen og stopper opp for å filme ting. Det har jeg opplevd mye, men denne gangen var det veldig mange flere glade fjes, sa han til Nettavisen.
Les også: Kinnaman om Santelmann: – Blitt veldig gode venner
Ifølge Santelmann har flere forbipasserende og naboer vist interesse for filmopptakene, som blant annet fant sted i Oslo.
– Vi filmet en gang utenfor Schrøder på nattetid og hadde mange lyskastere og mye bråk. Vi skulle filme en slåsskamp, og da hadde folk på andre siden av gata funnet fram popkorn og så på live opptak.